tag:blogger.com,1999:blog-70846022024-03-07T08:58:28.017+01:00( . . . )Orange you glad I didn't say banana?mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.comBlogger1894125tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-32585176696826684892013-11-01T10:21:00.002+01:002013-11-01T10:21:14.512+01:00Årets Norge nok en gangDenne stadig mer inaktive blogg har som våre trofaste lesere vet kun en tradisjon, og her er den:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Året har 16 måneder: november, december<br />januar, februar, marts, april, maj,<br />juni, juli, august, september, oktober,<br />november, november, november, november.<br />(Henrik Nordbrandt, Håndens skælven i november)</blockquote>
Eller, som Emily Dickinson pleide å si:<br />
<blockquote class="tr_bq">
It is also November. The noons are more laconic and the sundowns sterner, and Gibraltar lights make the village foreign. November always seemed to me the Norway of the year.<br /> [To Elizabeth Holland, November 1865, II, 444]</blockquote>
mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-70658966836252600972013-09-27T21:59:00.002+02:002013-09-27T22:01:27.150+02:00Elster-utfordringen<i>Jeg skrev et forsøk på å svare <a href="http://morgenbladet.no/samfunn/2013/elsters_utfordring#.UkXiT4azJBk">Jon Elster og Harald Eias Morgenbladet-utfordring</a>. Det gikk litt fort i svingene (jeg skrev den kvelden før fristen) og den er ikke i nærheten av å være halvparten så god som de beste tekstene av brainiacs Olav Elgvin, Magne Flemmen og Ole Røgeberg. Men her er den nå, iallefall. </i><br />
<i><br />
</i> <i>Jeg redigerte den bittelitt og tok vekk noen av de dummere passasjene fordi Olav brukte to uker på å skrive sin. Fair is fair.</i><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/5d/Pierre-Bourdieu-cover.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="232" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/5d/Pierre-Bourdieu-cover.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Mon dieu, </i>skjerp deg, Martin! <i>Zut alors!</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Denne besvarelsen tar utgangspunkt i at mennesket ikke er helt og entydig bevisst alle de sammenhenger det inngår i, handler innenfor eller er i samspill med. Det er ikke et unaturlig tankesprang å tenke at noe enkeltindivider eller grupper ikke er bevisst på kan være en del av forklaringen på fenomener de skaper. Dette er ikke akkurat en revolusjonerende tanke (se: Freud, Darwin, etc.) og jeg er i grunnen litt overrasket over at det fortsatt tenkes at de to spørsmålene Elster stiller er vanskelige eller kan generere interessante svar.<br />
<br />
[Jeg trekker forresten tilbake den utrolig arrogante siste halvdel av siste setningen. Det er klart at det å tenke på spørsmål som allerede er løste kan generere interessante svar.]<br />
<br />
Jeg lener meg i det følgende delvis på Daniel Dennetts tanker om <i><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Intentional_stance">the intentional stance</a></i> og hans forklaringsteori. Hvis jeg har forstått ham rett knekket Dennett denne nøtten allerede i 1981, altså det året Elster skrev sin anmeldelse av Bourdieu som denne oppgaven bygger på.<br />
<br />
<b>1.<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span>Hvordan kan en strategi være ubevisst?</b><br />
<br />
<i>Svar: Ved at aktørene som utøver
strategien ikke er bevisste på den. </i><br />
<br />
Dette spørsmålet ser ut til å romme et skinnproblem. Elster ser ut til å tro at det er merkelig å si ordet ”strategi” om noe som oppstår uten bevissthet bak det. I virkeligheten gjør vi det hele tiden.<br />
<br />
Få vil for eksempel synes det er merkelig å si at tarmbakterien <i>Salmonella Entiritidis</i> har en strategi. Denne strategien innebærer å infisere en vertsorganisme, reprodusere seg, passere gjennom fordøyelsessystemet og ut i omverdenen gjennom avføring og der bli plukket opp av andre organismer for å fortsette sin livssyklus. De fleste vil være enig i at salmonellabakterier ikke er bevisste eller rasjonelle på samme måte som mennesker er, gitt at de ikke har et nervesystem.<br />
<br />
En syntese av en del forskjellige ordbokartikler på oppslagsordet strategi ser også ut til å si at strategi er enten en <i>handlingsmåte </i>eller <i>planen </i>som ligger bak den. Handlingsmåtene kan være bevisste eller ubevisste. Det som er viktig er at handlingsmåten har et <i>formål</i>. Og at den har et <i>innhold</i>. <br />
<br />
Få ordbøker ser ut til å sette ”bevissthet” eller ”intensjonalitet” som et nødvendig krav for at noe skal være en strategi. Flere nevner spesifikt dyrs overlevelses- og reproduksjonsstrategier som nettopp strategier.<br />
<br />
Poenget er at strategi er en metafor. Og vi ser ut til å bruke den også på ubevisste fenomener i verden. At strategi ikke trenger å være bevisst er med andre ord en del av dagligspråket. Og det ser også ut til at vi snakker mer og mer om strategi på denne måten innen samfunnsvitenskapene og humaniora. <br />
<br />
Det gir mening å tenke på en del ubevisste krefter som er virksomme i menneskelivet som intensjonelle. Ikke fordi vi tillegger dem en bevissthet som ikke finnes, men fordi vi ser at det har en forklarende kraft å analysere dem som om de var bevisste aktører. Salmonellabakterien er ikke bevisst, og evolusjonen er ikke bevisst. Men det gir mening å tenke på evolusjonen og salmonellabakterien som bevisst krefter fordi de produserer organiserte og meningsfylte utfall. Det samme gjelder andre menneskelige fenomener, som kapitalismen, det underbevisste, kjønnsroller eller de sosiale og kulturelle distinksjoner som Bourdieu snakker om.<br />
<br />
I all overskuelig framtid kommer det fortsatt til å være slik at de fleste tingene mennesker gjør bør forklares også med henvisning til ubevisste krefter og sammenhenger som handler på enkeltmenneskene og utøver en eller annen form for kontroll. Å ha et begrep som ”strategi” forstått slik jeg skisserte over i våre konseptuelle verktøyskasser ser ut til å være hensiktsmessig.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://static.guim.co.uk/sys-images/Guardian/Pix/pictures/2012/2/10/1328878910409/Pierre-Bourdieu-philosoph-007.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="192" src="http://static.guim.co.uk/sys-images/Guardian/Pix/pictures/2012/2/10/1328878910409/Pierre-Bourdieu-philosoph-007.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Din besvarelse er <i>merde</i>, Martin.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<b>2.<span style="white-space: pre;"> </span>Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger?</b><br />
<span style="text-indent: 17.4pt;"><br /></span>
<span style="text-indent: 17.4pt;"><i>Svar: Ved å gi
forklaringer som inkluderer de utilsiktede virkninger handlingene har.</i></span><br />
<br />
Hva er en forklaring? Å forklare noe er å beskrive et fenomen slik at kausaliteten som gir opphav til fenomenet og/eller relasjonene fenomenet inngår i gjøres forståelige.<br />
<br />
Rundt alle fenomener er det mulig å genere en bokstavelig talt uendelig mengde forklaringer. Mange av disse er lite hjelpsomme. (”Hvorfor skriver jeg dette? Fordi mine fargeløse grønne ideer sover rasende.”) Et mer relevant spørsmål er derfor hva som er en <i>god </i>forklaring.<br />
<br />
Det som er slående, særlig med sosiale fenomener, er at veldig mange forskjellige forklaringer på samme fenomen er gode forklaringer. Alle hendelser har en uendelig vev av årsaker og kan beskrives med en uutømmelig bøtte full av ord, begrepsapparat og disipliner. Kvaliteten på forklaringen må derfor vurderes ut fra forklaringens instrumentelle verdi. Svarer forklaringen til spørsmålet vi stiller? Gir forklaringen oss en ny og verdifull måte å se på fenomenet?<br />
<br />
Generelt må en forklaring gis på det abstraksjonsnivået som er hensiktsmessig, og den må også produsere mening i forhold til hva vi vil vite om fenomenet. Jeg kan forklare at <a href="http://www.youtube.com/watch?v=kOiPESizez4">Usain Bolt vant 100-meteren i kveld</a> med at atomene i kroppen hans hadde en høyere hastighet enn atomene til hans konkurrenter. Men den innsikten vil ikke hjelpe meg å løpe raskere. Fordi det er ikke på det nivået man forklarer det fenomenet meningsfylt. Som forklaring er det fullstendig uinteressant. Å forstå at det er Usain Bolts intensjon å løpe raskere enn sine konkurrenter vil heller ikke hjelpe meg.<br />
<br />
Om en forklaring er god må den slik jeg ser det bestå denne prøven:<br />
<br />
1.<span style="white-space: pre;"> </span>Den må gi oss informasjon som er hensiktsmessig i forhold til hva vi vil bruke forklaringen til.<br />
2.<span style="white-space: pre;"> </span>Den må gi oss noe mer enn det som er umiddelbart tilgjengelig for oss.<br />
Dette vil jeg kalle <i>relevansprøven.</i><br />
<br />
Til spørsmålet: Hvordan kan handlinger forklares av uintenderte konsekvenser?<br />
Veldig mange sosiale fenomener forklares best i lys av sine konsekvenser heller enn av sine intensjoner, fordi de må forklares slik for å gi en adekvat eller hensiktsmessig forklaring av fenomenet.<br />
<br />
Jeg tar bare noen få eksempler:<br />
<br />
1.<span style="white-space: pre;"> </span>La oss si at jeg vil forklare hvorfor mennesker har sex.<br />
<br />
Intensjonen er i all hovedsak å oppleve nytelse, intimitet, å styrke parbåndet eller andre personlige, psykologiske fenomener i den enkelte pulende. Men forklaringen på spørsmålet <i>hvorfor puler mennesker? </i>kan kun delvis forklares med <i>fordi de har lyst</i>.<br />
<br />
Det er sant, men det er, som eksemplet med Usain Bolt over, en banal forklaring som ikke tilfører ny informasjon til kjønnsmodne observatører. Forklaring bør vise oss noe vi ikke har tilgjengelig på samme måte som nytelse etc. er umiddelbart tilgjengelig og forståelig for oss. Forklaringen <i>fordi det er bra </i>består altså ikke relevansprøven.<br />
<br />
En bedre og mer nyttig forklaring, slik de fleste ser det, er at vi har sex fordi det er en evolusjonært utviklet reproduksjons- og overlevelsesstrategi for genmaterialet vårt, utviklet ubevisst, utilsiktet i genmaterialets møte, i sin artikulerte form, med evolusjonært press fra omverdenen. Likevel vil de færreste som intervjues under akten som vil besvare spørsmålet ”hvorfor har du sex nå” med ”for å reprodusere genmaterialet mitt slik at det kan delta i den pågående konkurransen med annet genmateriale i møte med det evolusjonære presset fra mine omgivelser (pust pes)”.<br />
<br />
Denne forklaringen består relevansprøven og er vesensforskjellig fra individets egenforklaring på sine handlinger. Den forteller noe om hva handlingen <i>gjør</i> heller enn hvordan handlingen <i>oppleves </i>av subjektet.<br />
<br />
2.<span style="white-space: pre;"> </span>Jeg vil forklare hvorfor svarte mennesker ble politisk undertrykt i de amerikanske sørstatene fram til nyere tid.<br />
<br />
Den individuelle hvite personen fra sørstatene ville svare på spørsmål om hvorfor svarte og hvite burde segregeres en eller annen variasjon over at niggerne var underlegne, skitne, ville, ekle, motbydelige, dumme, usiviliserte, barbariske, seksuelt utemmelige, eller lignende. De måtte derfor holdes på sin plass og ikke blande seg med de hvite.<br />
<br />
Ingen svarte at svarte og hvite burde segregeres på grunn av forestillinger om svarte mennesker som var ideologiserte tankekonstruksjoner frambrakt av bomullsindustriens behov for billig arbeidskraft, som i sin tur ble skapt av teknologisk utvikling tidlig i den industrielle revolusjonen osv osv. Ingen aktører ville si det. Likevel er det helt klart den siste forklaringen som er best. Den forklarer rasisme med rasismens uintenderte konsekvenser. Og sier at grunnen til at rasismen som ideologi oppstår, slår rot og blomstrer er at det er gunstige materielle vilkår for at den ideologien får utkonkurrere andre ideologier.<br />
<br />
Ikke fordi den første forklaringen er irrelevant. Det er bare at <i>fordi hvite ikke likte svarte</i> er en forklaring som jeg ikke kan bruke til mye utover å si at det er viktig at folk liker andre folk mer. Den andre forklaringen kan <i>brukes </i>til noe. Den viser årsakssammenhenger aktørene ikke er bevisste, og klarer på den måten å forklare meg noe om utbyttingsrelasjoner og om de ideologiske rasjonaliseringene som oppstår rundt dem. Og den forteller meg noe om rasisme i dagens samfunn også. Den har forklarende kraft og består relevansprøven.<br />
<br />
Det disse eksemplene har til felles er at den individuelle intensjonalitetsforklaringen er en <i>inadekvat </i>forklaring. Den forklarer individets egne intensjoner i en bestemt situasjon, men den avdekker på ingen måte større krefter som innvirker på fenomenet, som har større forklarende verdi for observatøren.<br />
<br />
Bourdieus ideer om distinksjoner og smakshierarkier handler om å forklare adferdsmønstre, som han tilsynelatende kaller ”strategier”. Hvorfor drikker overklassen Chateau Margaux og den gemene hop Battery vodka? Hvorfor liker Rimi-Hagen Robert Mapplethorpe og Asger Jorn mens dem som handler på Rimi liker VG-lista og Elg i solnedgang?<br />
<br />
En intensjonell forklaring har den fordel at den avdekker de individuelle aktørers begrunnelser for sine handlinger. I forklaring av de fleste sosiale fenomener er det viktig å ha en forståelse for hvordan individer begrunner sine valg. Men å si at X drikker Battery Vodka fordi han liker det og det er det han har opplevd at alle rundt ham drikker for tiden er en i all hovedsak uinteressant forklaring som ikke forteller meg noe jeg ikke har umiddelbart tilgjengelig.<br />
<br />
Snarere man må skille mellom hva som er intensjonen bak et adferdsmønster sett fra aktørenes ståsted, og hva som er årsaken til at en ide eller et adferdsmønster <i>overlever, reproduserer seg, utvikler seg, blomstrer </i>og <i>oppnår hegemoni.</i><br />
<br />
Adferdsmønstre og ideer vi idag kaller ”rasisme” overlever, blomstrer og utkonkurrerer andre ideer og adferdsmønstre fordi de passer godt sammen med eierskapsforholdene i de amerikanske Sør-Statene. Rødvinsdrikking overlever og dominerer blant overklassen fordi den etablerer og synliggjør en distinksjon mellom elite-inngruppe og utgruppe og sørger for at den kan opprettholdes og sementeres. Og alle som noensinne har vært utgruppe og hatt lyst til å være inngruppe vet nøyaktig hvor relevant den forklaringen er.<br />
<br />
<b>Svarene må knyttes til noen av Bourdieus analyser i La distinction.</b><br />
<br />
<i>Svar: <a href="http://phdstress.com/post/37281496408/pierre-bourdieu">Bourdieu!</a> </i><br />
<br />
Jeg har aldri lest Bourdieu. Det kunne jeg selvsagt ha gjort, men helt ærlig: Livet er for kort og solen skinner. Og hvis det jeg har skrevet tidligere er forståelig så burde det også være tydelig at man ikke trenger å vite hva bestemte mennesker mente for å forklare fenomener som forklaring, strategi eller intensjonalitet. Hva Bourdieu mente helt nøyaktig er meg helt ærlig uinteressant som forklaring på noe som helst.<br />
<br />
Men: Jeg har – sann historie! – en gang latet som om jeg hadde lest Bourdieu for å virke smart.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-33383828925271646842013-06-11T22:42:00.000+02:002013-06-11T22:42:29.291+02:00<blockquote>10.<br />
<br />
Juninatten findes, juninatten findes,<br />
himlen omsider som løftet til himmelske<br />
højder og samtidig sænket så ømt som når<br />
drømme kan ses før de drømmes; et rum som<br />
besvimet, som mættet med hvidhed, en timeløs<br />
<br />
kimen af dug og insekter, og ingen i<br />
denne flyvende sommer, ingen begriper at<br />
efteråret findes, eftersmagen og eftertanken<br />
findes, kun disse rastløse ultralydes<br />
svimlende rækker findes, og flagermusens<br />
jadeøre vendt mod den tikkende dis;<br />
aldrig var jordklodens hældning så dejlig,<br />
alrig de zinkhvide nætter så hvide,<br />
<br />
så værgeløst opløste, mildt ioniserede<br />
hvide, og aldrig usynlighedsgrænsen så næsten<br />
berørt; juni, juni, dine jakobsstiger<br />
findes, dine sovende kræ og deres søvndrømme<br />
findes, et svæv af galaktiske kim mellem<br />
jorden så jordisk og himlen så himmelsk,<br />
jammerdalen stille, så stille, og gråden<br />
sunket ned, sunket ned, som grundvand igen<br />
<br />
i jorden; Jorden; Jorden i sit omløp<br />
om Solen findes; Jorden på sin rute<br />
gennem Mælkevejen findes; Jorden på vej<br />
med sin last af jasminer, med jaspis og jern,<br />
med jerntæpper, jærtegn og jubel, med Judaskys<br />
kysset i flæng og jomfruelig vrede i<br />
gaderne, Jesus af salt; med jacarandatræets<br />
skygge over flodvandet, med jagtfalke, jagerfly<br />
og januar i hjertet, med Jacopo della Quercias<br />
brønd Fonte Gaia i Siena og med juli<br />
så tung som en bombe; med hjemlige hjerner,<br />
med hjertefejl og hjertegræs og jordbær<br />
med jerntræets rødder i den jordtrætte jord<br />
<br />
Jorden Jayadeva besynger i sit mystiske<br />
digt fra det 12. århundre; Jorden med<br />
bevidsthedens kystlinie blå og med reder hvor<br />
fiskehejren findes, med sin gråblå hvælvede<br />
ryg, eller dværghejren findes, kryptisk<br />
og sky, eller nathejren, silkehejren findes,<br />
og graden af vingeslag hos jernspurve, traner<br />
og duer; Jorden med Jullundur, Jabalpur og<br />
Jungfrau findes, med Jotunheim og Jura<br />
findes, med Jabron og Jambo, Jogjakarta<br />
findes, med jordfygning, jordrøg findes,<br />
med vandmasser, landmasser, jordskælv findes,<br />
med Judenburg, Johannesburg, Jerusalems Jerusalem<br />
<br />
— Inger Christensen, fra <i>Alfabet </i>(1981)</blockquote>mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-8521745664615850302013-03-29T22:50:00.002+01:002013-03-29T22:53:53.743+01:00in which I read Emerson so you don't have toI know very little about Ralph Waldo Emerson, but he keeps popping up in the strangest of places and tickling my curiosity, so I'm going to try this spring to get through two central works by him, the shorter <i><a href="http://www.emersoncentral.com/selfreliance.htm">Self-Reliance</a></i> (which I've read before, but have forgotten most of) and the book-length essay <i><a href="http://www.gutenberg.org/files/29433/29433-h/29433-h.htm">Nature</a></i>.<br />
<br />
As a coincidence, just as I was about to start looking for good e-texts to read, someone gave me an old, well-read but beautiful copy of Emerson's <i>Essays, </i>so I got started today. For a warm-up I read a shortish essay called – Emerson is not one for modest, unambitious titles – <i><a href="http://www.emersoncentral.com/history.htm">History</a></i>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d5/Ralph_Waldo_Emerson_ca1857_retouched.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d5/Ralph_Waldo_Emerson_ca1857_retouched.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
First impressions:<br />
<br />
1. Emerson can write a sentence. You immediately understand that he's a powerful writer of prose. I'm not convinced yet about his ability to write paragraphs. Also not convinced of his ability to write texts. But check out the sentences. <i>Ooooh</i>:<br />
<blockquote class="tr_bq">
There is one mind common to all individual men. Every man is an inlet to the same and to all of the same. He that is once admitted to the right of reason is made a freeman of the whole estate. What Plato has thought, he may think; what a saint has felt, he may feel; what at any time has be-fallen any man, he can understand. Who hath access to this universal mind is a party to all that is or can be done, for this is the only and sovereign agent.</blockquote>
2. This essay is filled to the brim with the sort of Neo-Platonist idealism and romantic genius-thinking which makes me break out in hives.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia;">The beautiful fables of the Greeks, being proper creations of the imagination and not of the fancy, are universal verities. What a range of meanings and what perpetual pertinence has the story of Prometheus! Beside its primary value as the first chapter of the history of Europe ...</span></blockquote>
The word "nature" appears 37 times in the essay. "Heart" 5 times, "truth" 5 times, "genius" 10 times, "soul" 17 times, "know-" 21 times ... Thinking and reading history are ways of working one's way to the innermost heart of the essence of the nature of our souls of the deepest truth of the centre of our utmost beingness of being-ish. This bit I stall at.<br />
<br />
3. There's some shades of Thomas Carlyle and his <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Great_Man_theory">Great Man Theory of History</a>, apparently an influence on Emerson (I think I read somewhere that they met once or something). But Emerson seems to democratize the forces of history a little more.<br />
<br />
4. I gather that he thinks of history primarily as a means of engaging with the present, not as something of value in itself. It is a tool for private education, not for public-, and maybe not even for <i>collective </i>understanding<i>.</i><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia;"><i>The world exists for the education of each man.</i> [Anthropocentrism! <i>ed.</i>] There is no age or state of society or mode of action in history, to which there is not somewhat corresponding in his life. Every thing tends in a wonderful manner to abbreviate itself and yield its own virtue to him. He should see that he can live all history in his own person. He must sit solidly at home, and not suffer himself to be bullied by kings or empires, but know that he is greater than all the geography and all the government of the world; he must transfer the point of view from which history is commonly read, from Rome and Athens and London to himself, and not deny his conviction that he is the court, and if England or Egypt have any thing to say to him, he will try the case; if not, let them for ever be silent ...</span> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
[<i>All italics mine</i>] </blockquote>
<br />
5. I believe that he reads history more the way most people today read novels or biographies. Tools for self-creation or personal insight.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia;"> He must attain and maintain that lofty sight </span><i style="font-family: Georgia;">where facts yield their secret sense, and poetry and annals are alike</i><span style="background-color: white; font-family: Georgia;">.</span></blockquote>
<br />
<blockquote class="tr_bq">
We are always coming up with the emphatic facts of history in our private experience, and verifying them here. <i>All history becomes subjective; in other words, there is properly no history; only biography. Every mind must know the whole lesson for itself, — must go over the whole ground. What it does not see, what it does not live, it will not know. </i>What the former age has epitomized into a formula or rule for manipular convenience, it will lose all the good of verifying for itself, by means of the wall of that rule. Somewhere, sometime, it will demand and find compensation for that loss by doing the work itself. Ferguson discovered many things in astronomy which had long been known. The better for him. </blockquote>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fc/Ralph_Waldo_Emerson_1940_Issue-3c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fc/Ralph_Waldo_Emerson_1940_Issue-3c.jpg" width="295" /></a></div>
<br />
<br />
6. He insists that history is something which must be understood viscerally, empathically, and which everyone has a part in understanding and moving.<br />
<blockquote class="tr_bq">
History must be this or it is nothing. Every law which the state enacts indicates a fact in human nature; that is all. We must in ourselves see the necessary reason of every fact, — see how it could and must be. So stand before every public and private work; before an oration of Burke, before a victory of Napoleon, before a martyrdom of Sir Thomas More, of Sidney, of Marmaduke Robinson, before a French Reign of Terror, and a Salem hanging of witches, before a fanatic Revival, and the Animal Magnetism in Paris, or in Providence. We assume that we under like influence should be alike affected, and should achieve the like; and we aim to master intellectually the steps, and reach the same height or the same degradation, that our fellow, our proxy, has done.</blockquote>
<br />
7. Although the historical zeitgeistyness which Emerson is grasping for sounds pretty outdated and unrealistic, I do enjoy his little blasts of historical force which creep in here and there. It's the combination of his German idealism and his Platonic ideals which interact in unexpected ways, and they undermine, just a little bit, his self-reliant self. Which is probably for the best.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia;">Man is explicable by nothing less than all his history. Without hurry, without rest, the human spirit goes forth from the beginning to embody every faculty, every thought, every emotion, which belongs to it in appropriate events. But the thought is always prior to the fact; all the facts of history preexist in the mind as laws.</span></blockquote>
And then again, near the end:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Georgia;">A man is a bundle of relations, a knot of roots, whose flower and fruitage is the world. His faculties refer to natures out of him, and predict the world he is to inhabit, as the fins of the fish foreshow that water exists, or the wings of an eagle in the egg presuppose air. He cannot live without a world. Put Napoleon in an island prison, let his faculties find no men to act on, no Alps to climb, no stake to play for, and he would beat the air and appear stupid. Transport him to large countries, dense population, complex interests, and antagonist power, and you shall see that the man Napoleon, bounded, that is, by such a profile and outline, is not the virtual Napoleon.</span><span style="background-color: white; font-family: Georgia;"> </span> </blockquote>
The idea that nature seems to foreshadow all of culture is also something which keeps cropping up. Reminds me of Emerson's friend Thoreau, who is next on my list.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-26211040721205404722013-03-16T21:01:00.003+01:002013-03-16T21:05:45.241+01:00How to be independent, like all the other independent people<div class="tr_bq">
<a href="http://www.brainpickings.org/wp-content/uploads/2012/04/letterstoayoungcontrarian.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="200" src="http://www.brainpickings.org/wp-content/uploads/2012/04/letterstoayoungcontrarian.jpg" width="132" /></a>On the suggestion of a friend, I'm reading* Christopher Hitchens' <i><a href="http://www.amazon.com/gp/product/0465030335/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=0465030335&linkCode=as2&tag=...08d-20">Letters to a Young Contrarian</a><img alt="" border="0" height="1" src="http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=0465030335" style="border: none !important; margin: 0px !important;" width="1" /></i>, which is an engaging book on being a dissenter from back before <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hitchens">Hitchens</a> started un-dissenting the invasion of Iraq and started his second career as cheerleader for the Bush administration foreign policy and professional atheist. (I only enjoyed the second of these two careers, obviously.) </div>
<br />
<i>Letters ... </i>, which I think I'll finish today, is, like most of Hitchens, equal parts riveting and vexing. Not so much the letters to the <i>young </i>of the title as an indulgent work of justification for living a life in opposition. Despite the epistolary format, it seems a work more adressed to the self, justifying himself to himself. It demonstrates the way a self-image as being the reincarnation of Emile Zola can turn out to be just so much hot air if you don't take care to keep up the intellectual rigor all the way to the finish line.<br />
<br />
But it's also a very inspiring little book, teaching methods for independence, frumpiness and being against majority opinion. He reminded me of what the people who taught Plato in university kept pounding into us, about how the thinker should always be slightly off.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz1IB4GAJpHfraT3yDKEdHaNCnxRhqLta-ddyZXE_99PwLczEezRVsTxnEjMWwviLkOT2V9Vw1sanWp6Ze8guiIsRNoUZb1ne5QfwWG8AGAuVjeWI7bi7fcr-5kqTFpWeQ0NJfOQ/s1600/Hitchens_2010%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiz1IB4GAJpHfraT3yDKEdHaNCnxRhqLta-ddyZXE_99PwLczEezRVsTxnEjMWwviLkOT2V9Vw1sanWp6Ze8guiIsRNoUZb1ne5QfwWG8AGAuVjeWI7bi7fcr-5kqTFpWeQ0NJfOQ/s320/Hitchens_2010%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;"><span style="font-size: x-small;">Sorry about the collision of the phrase "the finish line" </span><br />
<span style="font-size: x-small;">and this picture of Hitchens during the illness at the end of his life</span>.<br />
<div>
<br /></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Hitchens, as always, is worth reading if nothing else then for the relentlessly quotable prose. One of the finer writers of the 20th century. I get all self-conscious about phrasing when I'm writing about him.<br />
<br />
I'll just pick one of the online quotes, being too lazy to type:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Every day, the New York Times carries a motto in a box on its front page. "All the News That's Fit to Print," it says. It's been saying it for decades, day in and day out. I imagine most readers of the canonical sheet have long ceased to notice this bannered and flaunted symbol of its mental furniture. I myself check every day to make sure that the bright, smug, pompous, idiotic claim is still there. Then I check to make sure that it still irritates me. If I can still exclaim, under my breath, why do they insult me and what do they take me for and what the hell is it supposed to mean unless it's as obviously complacent and conceited and censorious as it seems to be, then at least I know I still have a pulse. You may wish to choose a more rigorous mental workout but I credit this daily infusion of annoyance with extending my lifespan.</blockquote>
I love that he never quite says what's wrong with the phrase: <i>figure it out for yourselves. </i>I also love his totally unapologetic use of words that you've never heard before. <i>Go look them up, lazy plebeians. </i><br />
<i><br />
</i> There's also a video of an interview on the book from 2001 I might watch in my abundant spare time. It's about an hour long, 7 parts. <a href="http://www.youtube.com/watch?v=MoiyTCYam5w">Here's part 1</a>.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNfVTzi8k_oQXeDx12LR7UXa0_h2rBM58fqJvPOIb5-GA5FhiYKNZBCTBGTYGeswp5aczZw49NoUqnqIn6S-TFFQphboD3gn63eG83vui_7-NiaOLTm4pH5l_3qm7pkKpvGvSJsQ/s1600/405px-Honourable_Bertrand_Russell%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNfVTzi8k_oQXeDx12LR7UXa0_h2rBM58fqJvPOIb5-GA5FhiYKNZBCTBGTYGeswp5aczZw49NoUqnqIn6S-TFFQphboD3gn63eG83vui_7-NiaOLTm4pH5l_3qm7pkKpvGvSJsQ/s320/405px-Honourable_Bertrand_Russell%5B1%5D.jpg" width="216" /></a></div>
<br /></div>
<br />
This evening, I also stumbled on another favorite dissenter of mine, Bertrand Russell (who Hitchens quotes frequently, and <a href="http://www.amazon.com/gp/product/041547373X/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=041547373X&linkCode=as2&tag=...08d-20">whose memoirs from the First World War</a><img alt="" border="0" height="1" src="http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=041547373X" style="border: none !important; margin: 0px !important;" width="1" /> I was reading this winter – his opposition to that war being one of Hitchens' canonical acts of contrarianism). By accident, I found <a href="http://www.openculture.com/2013/03/bertrand_russells_ten_commandments_for_living_in_a_healthy_democracy.html">a post on the Open Culture blog</a> quoting ten liberal commandments. They are well put, and seem to harmonize well with the Hitchens book, so I'll post them here. <a href="http://news.google.com/newspapers?nid=1300&dat=19520105&id=NcJVAAAAIBAJ&sjid=tr0DAAAAIBAJ&pg=6918,334589">The entire article can be read here</a>.<br />
<blockquote>
1. Do not feel absolutely certain of anything.<br />
2. Do not think it worth while to proceed by concealing evidence, for the evidence is sure to come to light.<br />
3. Never try to discourage thinking for you are sure to succeed.<br />
4. When you meet with opposition, even if it should be from your husband or your children, endeavour to overcome it by argument and not by authority, for a victory dependent upon authority is unreal and illusory.<br />
5. Have no respect for the authority of others, for there are always contrary authorities to be found.<br />
6. Do not use power to suppress opinions you think pernicious, for if you do the opinions will suppress you.<br />
7. Do not fear to be eccentric in opinion, for every opinion now accepted was once eccentric.<br />
8. Find more pleasure in intelligent dissent that in passive agreement, for, if you value intelligence as you should, the former implies a deeper agreement than the latter.<br />
9. Be scrupulously truthful, even if the truth is inconvenient, for it is more inconvenient when you try to conceal it.<br />
10. Do not feel envious of the happiness of those who live in a fool's paradise, for only a fool will think that it is happiness.</blockquote>
<span style="font-size: x-small;">* Reading, as in: not writing. I know I'm out of practice writing. I know this is a pretty boring post. I just need to start writing again, anything, or one day I'll wake up and not know how to write anymore. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: right;">
<span style="font-size: x-small;"><i>Photos: Wikimedia Commons. </i></span></div>
mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-76810536736169698012012-11-06T21:53:00.004+01:002012-11-06T22:07:21.685+01:00I will plant companionship thick as trees along all the rivers of America<div class="separator tr_bq" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a1/Walt_Whitman_edit_2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a1/Walt_Whitman_edit_2.jpg" width="258" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<blockquote>
FOR YOU, O DEMOCRACY </blockquote>
<blockquote>
Come, I will make the continent indissoluble,<br />
I will make the most splendid race the sun ever shone upon,<br />
I will make divine magnetic lands,<br />
With the love of comrades,<br />
With the life-long love of comrades.<br />
<br />
I will plant companionship thick as trees along all the rivers of America, and along the shores of the great lakes, and all over the prairies,<br />
I will make inseparable cities with their arms about each other’s necks,<br />
By the love of comrades,<br />
By the manly love of comrades.<br />
<br />
For you these from me, O Democracy, to serve you ma femme!<br />
For you, for you I am trilling these songs.<br />
(Walt Whitman,<i> Leaves of Grass, </i>1892)</blockquote>
(The linebreaks are a bit wonky. I'm sorry.)mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-30465486026917412452012-11-01T21:18:00.001+01:002012-11-01T21:37:19.886+01:00Årets NorgeDenne blogg har som kjent kun en tradisjon, og her er den: <br />
<blockquote class="tr_bq">
Året har 16 måneder: november, december<br />
januar, februar, marts, april, maj,<br />
juni, juli, august, september, oktober,<br />
november, november, november, november.<br />
(Henrik Nordbrandt, <i>Håndens skælven i november</i>)</blockquote>
Eller, som salig Emily Dickinson pleide å si:<br />
<blockquote>
November always seemed to me the Norway of the year.</blockquote>
Jeg tror vi heretter inkluderer Emily i denne mangeårige tradisjonen.<br />
<br />
<b>EDIT:</b> Fant hele sitatet. Her: <br />
<blockquote>
It is also November. The noons are more laconic and the sundowns sterner, and Gibraltar lights make the village foreign. November always seemed to me the Norway of the year. </blockquote>
<blockquote>
[To Elizabeth Holland, November 1865, II, 444]</blockquote>
mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-1164445086453200412012-10-14T16:55:00.004+02:002012-10-14T16:55:57.702+02:00<blockquote class="tr_bq">
<b>Till vänner bakom en gräns</b><br />
<br />
I<br />
<br />
Jag skrev så kargt till er. Men det jag inte fick skriva<br />
svällde och svällde som ett gammaldags luftskepp<br />
och gled bort till sist genom natthimlen.<br />
<br />
II<br />
<br />
Nu är brevet hos censorn. Han tänder sin lampa.<br />
I skenet flyger mina ord upp som apor på ett galler<br />
ruskar till, blir still, och visar tänderna!<br />
<br />
III<br />
<br />
Läs mellan raderna. Vi ska träffas om 200 år<br />
då mikrofonerna i hotellets väggar är glömda<br />
och äntligen får sova, bli ortoceratiter.<br />
<br />
(Tomas Tranströmer, fra <i>Stigar, </i>1973)</blockquote>
mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-29500676393822925022012-09-30T13:42:00.003+02:002012-09-30T13:45:05.420+02:00Habermas on religion as a source of human rightsI'm going to try to get back in the spirit of things on the blog. Maybe a good place to start is to share quotes and material I find interesting from my readings. I'll try to be as unsystematic as possible.<br />
<br />
I was listening to the entertaining debate between Christopher Hitchens and John Lennox on the existence of God which I've embedded below.<br />
<br />
At one point, Lennox, a noted Christian apologist, quotes German philosopher Jürgen Habermas (at around 35 minutes into the debate) as saying<br />
<blockquote class="tr_bq">
Christianity, and nothing else, is the ultimate foundation of liberty, conscience, human rights, and democracy, the benchmarks of western civilization. To this day, we have no other options [to Christianity]. We continue to nourish ourselves from this source. Everything else is postmodern chatter.</blockquote>
<center>
<iframe allowfullscreen="allowfullscreen" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/1p1mDPQw1Yk" width="420"></iframe></center>
Anyone's first response to that quote should be to go "huh" and google it. I did, because I'm fairly certain that Habermas – despite his recent arguments for religion as a source of universalism and his proponence of tolerance and acceptance of religious presence in public discourse – didn't say that.<i> </i><br />
<i><br />
</i><a href="http://www.habermasforum.dk/index.php?type=news&text_id=460"> It took me all of five gratifying seconds to find out I was right</a>. He actually said:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an auonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.</blockquote>
Which is a different thing (although not exactly what I thought he believed). He is also quoted on that link above as saying this:<br />
<blockquote class="tr_bq">
My working hypothesis is that the standards of human rights stem less from the particular cultural background of Western civilization than from the attempt to answer specific challenges posed by a social modernity that has in the meantime covered the globe.</blockquote>
Which I thought was a succinct way of putting it.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-52843781473842847112012-07-26T16:32:00.003+02:002012-07-26T16:32:50.561+02:00Denne bloggposten finnes ikkeGulating Lagmannsrett kom idag med en helt, <i>fullstendig </i>absurd kjennelse. Hvis den får stå sparker den beina under det offentliges forståelse av hva ytringsfrihet og offentliggjøring av ytringer innebærer i det 21. århundre.<br />
<br />
Bloggeren Eivind Berge er en antidemokratisk ekstremist. I korte trekk argumenterer han for at voldtekt er bra og at det å drepe politifolk er prisverdig. Politiet anmelder ham for det han har gjort,og lagmannsretten <a href="http://www.dagbladet.no/2012/07/26/nyheter/eivind_berge/trusler/ytringsfrihet/22691900/">velger å svare med den følgende kjennelsen</a>:<br />
<blockquote class="tr_bq">
I foreliggende tilfelle er det tale om ytringer siktede har kommet med på sin "blogg" på internett. Denne kan leses og kommenteres av andre ved at disse søker og logger seg inn på bloggen. Lagmannsretten kan ikke se at dette innebærer en slik mangfoldiggjøring som loven forutsetter», heter det i dagens kjennelse.</blockquote>
Jeg hadde regnet med at det ville være diskusjon rundt hvorvidt ytringene til Berge faktisk var trusler eller oppvigleri etter § 140 i straffeloven: <br />
<blockquote class="tr_bq">
<b>§ 140.</b> Den, som offentlig opfordrer
eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller
forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved
Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen,
Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller
med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere
Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv
anvendelige.</blockquote>
<br />
Det jeg aldri i min villeste fantasi hadde forventet var at det skulle være diskusjon rundt om ytringene <i>i det hele tatt var offentlige</i>. <br />
<br />
At "blogg" står i anførselstegn forteller deg alt om virkelighetsfjernheten i kjennelsen. Dette innebærer i korte trekk at et massemedium som kan nå absolutt alle i hele verden, som er offentlig kjent, har mange lesere, er søkbart med Google og som tross det som står i kjennelsen ikke krever innlogging på noen måte, <i>ikke er offentlig. </i>Ingenting som står i kjennelsen er ugyldig for nettsteder som <i>Aftenposten.no</i> eller <i>VG.no. </i>Gulating lagmannsrett har kort sagt nettopp kjent at <i>ytringer på internett ikke er offentlige</i>, uansett distribusjonsstørrelse, karakter eller lesermengde. Dette er et dramatisk slag mot både den sunne fornuften og mot rammeverket som sikrer mot oppvigleri, trusler, injurier og hatytringer. Kjennelsen innebærer at du ikke leser disse ordene. QED.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-43226307850602370032012-06-09T20:47:00.001+02:002012-06-09T20:48:36.212+02:00Tre ting! På en gang!Sjelden har vel Norge vært vitne til et populistisk opprør som kindereggopprøret i dag. "FAKLER: 10 KRONER! HØYGAFLER: 20 KRONER!" ropte populistene foran helsedepartementet.<br />
<br />
Opprøret tok et slikt omfant at helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen måtte gå ut og dementere, i det som må være <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2012/skal-ikke-forby-kinderegg.html?id=684911">den morsomste pressemeldingen i moderne tid</a>, som i sin helhet lyder slik:<br />
<blockquote class="tr_bq">
– Vi skal selvsagt ikke forby Kinderegg, Kaptein Sabeltann Is eller Happy Meal. Vi er opptatt av å bidra til god helse hos barn og unge, men det innebærer selvsagt ikke at vi skal forby produkter som Kinderegg, Kaptein Sabeltann Is, Happy Meal eller andre liknende produkter. Dette inntrykket har nå festet seg og det er uheldig. Derfor vil jeg slå dette helt tydelig fast, sier Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.</blockquote>
Så okay, jeg merker at dette er et sykt upopulært standpunkt, og jeg skjønner at det høres kontraintuitivt ut, men jeg spør likevel: <i>hvorfor ikke</i>? Er det der vi er nå? At vi forsvarer markedsføring av helseskadelige produkter mot barn fordi det er et kjent produkt, som folk er glade i? Røykerne var sinnssykt glad i å røyke på utestedene, men det er kun Frank Rossavik og han tullete rogalendingen med håret som savner tiden før røykeloven.<br />
<br />
Men hvordan kan noen være mot kinderegg? Det er jo som å være mot leketøy! Eller sjokolade! Eller røyking innendørs der det bor barn! Hvordan kan noen være mot slike grunnleggende bestanddeler i norsk kultur og demokrati? Jo, nå skal du høre:<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://images1.wikia.nocookie.net/__cb20070224224522/uncyclopedia/images/8/86/Joe_camel_3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://images1.wikia.nocookie.net/__cb20070224224522/uncyclopedia/images/8/86/Joe_camel_3.jpg" width="228" /></a></div>
<br />
<b>I 1988 begynte RJ Reynolds å markedsføre merkevaren</b> Camel med <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Camel">den tegnete, kule solbrillete kamelen "Joe Camel"</a>, hvis nese, hvis man så etter, hadde en viss likhet med en penis. Ungdommer og barn flokket seg i kjølvannet av reklamen til merkevaren Camel, som raskt gikk fra å ha 1 % av ungdomsmarkedet til å ha 34 % av ungdomsmarkedet. Det må antas at noen av disse begynte å røyke delvis på grunn av reklamen.<br />
<br />
Vi vet at sigaretter dreper. <a href="http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs339/en/index.html">Cirka annenhver røyker dør av røyking</a>. Litt under ti prosent av den norske befolkningen kommer til å dø av røyking, <a href="http://www.ssb.no/royk/main.html">dersom den nåværende andelen av røykere holder seg stabil </a>(det gjør den nok ikke, for andelen er heldigvis synkende).<br />
<br />
I det tyvende århundre var dødsfall fra røyking en katastrofe av historiske proporsjoner, med 100 millioner døde, omtrent tilsvarende at Andre Verdenskrig skulle ha gjentatt seg selv nesten to ganger til etter første gang vi hadde den.<br />
<br />
Ingen har problemer, ut fra dette, med å se at vi skal forby Joe Camel. Dels fordi a) produktet er helseskadelig, men særlig b) fordi <i>den er rettet mot barn og ungdom.</i> Barna våre skal ikke utsettes for reklame, men vi vil <i>virkelig </i>ikke at de skal utsettes for reklame for produkter som kommer til å forkorte deres liv.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Hva med sukker? Er sukker farlig?</b> Vel, du kan gå på nett og vade deg igjennom sukkerindustriens røyklegging av debatten men hvis du blir ved med å lese den uavhengige forskningen kommer du til å komme fram til at det er lite tvil om at <a href="http://tidsskriftet.no/article/1579639">ja, sukker er farlig, gitt</a>. Sukkerindustrien hadde til og med <i>chutzpah</i> nok til å gå til krig mot en anbefaling fra WHO om at man "kun" måtte ha 10 % raffinert sukker i kostholdet. TI PROSENT!<br />
<br />
Her er hva sukker gjør: Det forårsaker fedme, det øker din risiko for hjerte-karsykdommer, det er skadelig for tannhelsen og øker risikoen for diabetes. Det er også alle mulige dypt urovekkende studier om langsiktige virkninger av sukker i ungdommen, særlig knyttet til metthetsfølelse, og en del som tyder på at det er en forbindelse med hyperaktivitet. Sukker er farlig. Det skader helsen din, og hvis du får for mye av det i ungdommen kan du få helseproblemer du vil slite med resten av livet, eller langt opp i voksen alder.<br />
<br />
<a href="http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/index.html">1.4 milliarder mennesker er overvektige i verden.</a> Det øker, helt konkret, deres risiko for å dø for tidlig.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://jimhagart.com/JOE1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://jimhagart.com/JOE1.JPG" width="225" /></a></div>
<br />
<b>Hva er alternativet til regulering av sukker, fett og "høyenergimat"? </b>Her er en historie: I 1995 hadde min far forskningsfri og jeg havnet på en junior high school i Sør-California i et halvt år. I kantinen kunne man få donuts med glasur, sjokoladetrekk og melis; burritoer fra Taco Bell, pizzastykker fra Pizza Hut; nachos med ranch dressing (med sukker i) og smeltet ost. Og så kunne man skylle det hele ned med en deilig Snapple eller Pepsi. (Og så var det en liten salatbar i hjørnet som ingen brukte bortsett fra noen få jenter med anoreksi med legeforeldre.) I tillegg var vi tenåringer utsatt både i og utenfor skolen for intense markedsføringskampanjer om fast-foodkjeder, sukkerholdig drikke og så videre.<br />
<br />
Jeg hadde alltid vært tynn før dette. Jeg kommer fra et hjem med mye høyere utdannelse, god matkultur og mye oppmerksomhet på god mat. Dette var midt i pubertetens høysesong, og ett av de to årene jeg vokste mest i hele mitt liv. Jeg <i>skjøt</i> i været, 14 cm på under et år. Jeg vokste så raskt at jeg fikk ildrøde strekkmerker på lårene, som jeg fortsatt har arr etter idag. I tillegg gikk jeg fra å ha halvhjertet gym to dagen i uken til å ha en tidligere <i>drill sergeant </i>som sto over oss og ropte <i>drop and give me infinity, punks! </i>ikke en, ikke to, men <i>fem dager i uken</i>. Jeg hadde gym <i>hver eneste dag. </i>Hadde jeg bodd i Norge og spist etter den norske standard, hadde jeg sett ut som om jeg hadde vært på slankekur i Auschwitz.<br />
<br />
I stedet la jeg meg ut. Skikkelig. Jeg hadde alle forutsetninger for å ha et sunt kosthold og en frisk kropp, men ble, som min samboer pleier å si når hun ser bilder fra den tiden, <i>squidgy around the edges</i>. Hadde jeg blitt boende under de samme omstendigheter er jeg ikke i tvil om at jeg var i risikosonen for å bli overvektig.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Det jeg prøver å si er: Jeg har sett alternativet til regulering.</b> Og du har ikke lyst på det. Og helt ærlig: Jeg tror ikke du kan regulere dette greiene nok. Hvis det var opp til meg, ville all markedsføring mot barn stoppet i morgen. Men det er nok neppe realistisk, så kanskje vi kan bli enige om at vi ikke skal markedsføre <i>helseskadelige produkter</i> mot barna våre? Særlig når vi lever i en tid der nettopp denne typen press er økende, og denne typen produkter finnes mer og mer i deres dagligliv. Barna våre møter en radikalt mye større mengde sukker enn de fleste voksne gjorde som barn.<br />
<br />
Norge er et av de landene i verden med høyest inntak av sukkerholdig mineralvann. Kun Irland og USA har høyere forbruk. Salget av sjokolade og godteri har økt voldsomt, og har tredoblet seg siden 1960. Sukker og fett er og blir et enormt folkehelseproblem med en klasse-slagside: Det er selvsagt arbeiderklassen det går ut over. At vi ikke tar det på alvor fordi det er snakk om produkter vi liker, synes om, eller har et forhold til, er rett og slett idiotisk. Folk liker Marlboroene sine også, og junkiene på Plata synes det der skuddet de er ute etter er digg. At folk liker kindereggene sine burde ikke være en grunn til å ta dårlige folkehelsebeslutninger.<br />
<br />
Særlig produkter som Happy Meal bør påtales kraftig her, men jeg er sørenmeg villig til å snakke om Kinderegg også. På samme måte som vi gikk i krigen mot røyking må vi gå i krigen mot sukker. Jeg skjønner at dette ser ut som triggerhappy reguleringskåte venstrefolk, men med folkehelsen skal man altså ikke kødde. Et forbud vil gavne de aller svakeste i samfunnet, det vil minske det kommersielle presset på en allerede gjennomkommersialisert ungdomsoffentlighet, men først og fremst vil det gjøre barna våre sunnere. Tre ting på en gang! Forby nå det jævla Happy Meal og ta den politiske støyten, regjeringen.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-36298909180822927892012-05-22T16:36:00.001+02:002012-05-22T16:36:19.037+02:00Thorbjørndebatten (forts.)Odfjellbonanza på meningssidene i BT idag. Et litt merkelig svar til min kronikk der det gjentas at Odfjells kronikk <i>slett ikke </i>var et personangrep, men tok opp viktige prinsipielle spørsmål, som for eksempel om Eskil Pedersen var en feiging, eller bare en kujon. Og så noe om Arbeiderpartiet og hvordan det at jeg reagerer på offentlig uthenging av unge katastrofeoffer viser at Odfjell har rett. <br />
<br />
Så er det journalist Per Gunnar Alfheim som skriver at dersom vi lar være med å henge ut Eskil Pedersen for at han gjorde det man skal gjøre i en krisesituasjon, så betyr det "at det er ok å gå forbi døende mennesker på gaten" og ikke å ta ansvar i krisesituasjoner. Jeg merker at jeg ikke helt klarer å ta inn over meg denne typen innvendinger, som det også har vært en del av på min Facebooktråd fra ellers fornuftige folk.<br />
<br />
Generelt vil jeg si to ting: 1. Å kritisere ofrene for en ekstrem situasjon uten en helt klar og påviselig skadelig uaktsomhet fra deres side er illegitimt. Terskelen for en slik påstand må være svært høy, med tanke på potensielle skadevirkninger på ofrene. 2. Eskil Pedersen og de andre som flyktet gjorde det rette, eller i det minste ikke noe galt. De gjorde som de fikk beskjed om fra politiet, og de gjorde det man skal gjøre i en uklar katastrofesituasjon, nemlig å forlate faresonen.<br />
<br />
Under er en forkortet versjon av det jeg svarte til kritikere på Facebook. <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/05/04/en-gjeng-feige-egoister/#.T7ugr3i24fU">Jeg har også sansen for dette svaret på angrepene på Eskil Pedersen, fra en som faktisk var der</a>. <br />
<br />
<div style="text-align: center;">
* </div>
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text">I<span class="text_exposed_show"> en krisesituasjon er de kriteriene vi bedømmer handlinger med forvanskete og uklare. Det er langt vanskeligere å bedømme den typen situasjoner fordi de vanlige, oversiktlige vurderinger vi gjør i vanlige moralske situasjoner ikke gjelder. Det er lett å svare på om man skal redde en person som er dårlig til beins ut av en brennende bygning. Det er veldig vanskelig å vurdere hvilke av fire personer som er ute av stand til å gå man skal hjelpe ut av en brennende bygning. Det er også vanskelig å vurdere om man skal løpe tilbake i den brennende bygningen etter de tre man ikke fikk ut. Da må man vurdere om man risikerer å skape et fjerde immobilt offer som brannpersonalet må risikere sitt liv med å løpe inn i en brennende bygning etter. Hva er svaret? Hvem har overblikket?<br />
<br />
Det er lett å vurdere om man skal forlate en brennende bygning eller ikke. Det er vanskelig å vurdere om man skal forlate en øy med en <i>active shooter </i>som går etter sivile når man er på et godt fluktmiddel som samtidig er et godt mål.</span></span><span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show"><br />
</span></span><br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show"></span></span><br />
<br />
<br />
<center>*</center><br />
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show">Denne typen vanskelige, forvrengte etiske dilemmaer er i praksis ofte uløselige, eller preget av at det er uoverkommelige motsetninger mellom flere hensyn. Det er derfor etikkprofessorer liker enkle, ryddige situasjoner som at det er fire arbeidere på en trikkeskinne og en trikk på veien. Det er mye vanskeligere når det er 500 ungdommer på en øy og trikken er en eller flere massemordere og politiet kanskje og kanskje ikke er på vei, og kanskje eller kanskje ikke er forkledte massemordere.<br />
<br />
Den typen enkel, ensidig fordømmelse som Odfjell kommer med er i seg selv en dypt umoralsk handling, som setter seg selv i en priviligert og fordømmende posisjon overfor utsatte mennesker og forstår ikke situasjonen han fordømmer.</span></span><br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show"><br />
</span></span><br />
<br />
<center>*</center><br />
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show">Det ser ut til at noen få leste mitt innleg i den retningen at jeg oppfordrer til å etterlate barn, kattunger og uføre og flykte vilt. Det jeg sier er at det vi har å gå etter i krisesituasjoner er opplærte ferdigheter. En norsk offiser siterte da han beskrev Utøya-dilemmaet en amerikansk instruktør som sa: <i>you don't rise to the occasion in combat. You sink to the level of training. </i></span></span><br />
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show">Likeledes er det med katastrofeberedskap i sivilbefolkningen. Du lærer deg ikke plutselig å håndtere kaotiske situasjoner med uklare rammevilkår, trusselbilder og fluktscenarier samtidig som du opplever dem. Derfor er katastrofeberedskap i sivilbefolkningen viktig. Det er derfor vi har brannøvelser, der man lærer at man skal famle seg rolig ned en røyklagt trapp i mørket -- fordi vi vet av erfaring at det er det som gjør at flere overlever enn hvis alle løper i blinde.<br />
<br />
Likeledes så er det faktisk sånn at man vet ganske godt hva man skal lære folk til å gjøre i situasjoner der det er "active shooters", gasslekkasjer, oversvømmelser, kjedekollisjoner, plutselige storbranner, storm, eksplosjoner, etc., altså situasjoner med mange skadde og en vedvarende fare knyttet til stedet: Evakuer de uskadde og s.k. <i>walking wounded </i>så fort som mulig vekk fra farekilden for å unngå ytterligere immobile ofre som binder opp ressurser blant redningsmannskaper. Etabler kontakt med redningspersonale. Finn et trygt sted å få overblikk over situasjonen på, og om nødvendig: koordiner eventuelle redningsaksjoner fra en trygg posisjon. Hvis du har trening i triage, livreddende førstehjelp eller helsefaglig kompetanse kan du assistere redningspersonalet når den umiddelbare faren er over.<br /> </span></span><br />
<br />
<center>*</center><br />
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show">Når en politimann sier til Eskil Pedersen "<a href="http://www.dagbladet.no/2012/04/27/nyheter/innenriks/drap/terror/anders_behring_breivik/21344774/">kom deg i sikkerhet</a>" (forresten en artikkel som skriver noe helt annet enn Odfjell hevder), så gjør Pedersen det man skal gjøre i en katastrofesituasjon: Han følger redningsmannskapets instrukser. </span></span><br />
<br />
<span class="commentBody" data-jsid="text"><span class="text_exposed_show">I de aller fleste tilfeller er den korrekte responsen for de aller fleste som utsettes for en katastrofeartet fare <i>å komme seg vekk. </i>Det er derfor det generelt aldri er galt å flykte i en katastrofesituasjon: Du gjør redningsmannskapets jobb lettere. Å spre inntrykket av at det kan være galt og at vi skal være heltemodige kystfolk osv. er sannsynligvis farlig i det store og det hele. Hvis du lurer på om du skal flykte eller ikke vil det generelt være riktig å flykte. Det betyr ikke at du ikke skal hjelpe andre på veien, særlig hvis du er en leder eller ansatt på stedet noe skjer. Det betyr bare at ditt primære ansvar som uskadd offer i en katastrofesituasjon er å sørge for at du overlever. Alt annet er ren bonus. Hvis du blir drept eller immobil har du kun klart å øke antall ofre med en, mens du reduserer antall potensielle livreddere med en.</span></span>mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-83288356697548638702012-05-16T20:40:00.001+02:002012-05-16T20:49:08.392+02:00Djervt lederskap vs. automatgeværer<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://farm7.staticflickr.com/6124/5983335842_182abb362b.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="179" src="http://farm7.staticflickr.com/6124/5983335842_182abb362b.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>foto: Kim Erlandsen, NRK, CC-BY-SA</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Dan Odfjell, pensjonert reder og vinbonde, <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/05/16/et-begredelig-politisk-etterspill/">skriver et motbydelig innlegg i dagens <i>Bergens Tidende</i></a>. Det heter "Et begredelig politisk etterspill." Det er rart, fordi den handler ikke om etterspillet, den handler om at ungdom som flykter fra folk som skyter på dem er feige. Det svartnet for meg, så sint ble jeg. Odfjell våger faktisk å skrive disse tingene. Disse tingene blir skrevet, av et – må man anta – oppegående menneske med sjelsevnene i behold, en god utdannelse og et langt og rikt yrkesliv bak seg. Han skriver blant annet:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
Med medlemmer ned til 14-årsalderen kunne EP brukt sitt lederskap. Han kunne selv ha blitt igjen. Han kunne beordret båten stoppet for å kunne ta imot svømmende. Eller hindret, eller forsøkt å hindre båtføreren fra å legge fra land (eller, med sin myndighet oppmuntret båtføreren til å returnere, hvilket denne faktisk ville).<br />
<br />
(...)<br />
<br />
I Norge har vi tradisjon for å hjelpe medmennesker i nødssituasjoner. Kystmiljøenes overlevelsesevne har alltid vært forankret i den visshet, at borgerplikt (til dem som er i fare) settes foran eget liv og helse. Vår identitet som gode og ansvarlige samfunnsborgere er uløselig knyttet til slike heltedåder, både i krig og i fred. Det sitter i ryggmargen at kapteinen er den siste som forlater skuten og, som aldeles ikke forlater sitt mannskap. Dette er nær kysthistorie som ennå lever og former våre holdninger som nasjon, og som folk, i alle fall utenfor Oslogryten.<br />
<br />
(...)<br />
<br />
EP er fredet og brukt som en slags «uangripelig» joker, som landets fremste representant for alt det Breivik ikke oppnådde. Slik pasifiseres kritikken mot Arbeiderpartiet. Problemet er at mange nordmenn føler det som en krenkelse, med EP fremholdt som helt og stor leder. Men neppe før og aldri etter 22. juli vil EP representere våre felles idealer, vårt demokrati eller våre verdier. Dertil mangler han tillit.</blockquote>
Jeg skrev et svar som jeg la inn som en kommentar på BT.no. Her er det: <br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<b>Dette innlegget er uutgrunnelig dumt, bunnløst manglende i medfølelse og moralsk forkastelig.</b><br />
<br />
Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men jeg føler at det er på sin plass å minne Odjfell om at han snakker om og til unge, ubevæpnete mennesker som ble beskutt og i noen tilfeller såret. Han snakker også til mennesker som har mistet sine nærmeste, sine venner, sine partifeller, kollegaer. Hans mistenkeliggjøring av dem, og deres intensjoner, hører ingen steder i den offentlige debatt hjemme.<br />
<br />
Var det å flykte med MS Thorbjørn det riktige? Spørsmålet er ikke en gang et gyldig spørsmål. Det finnes ingen riktige valg i en katastrofesituasjon. Odfjell anklager Eskil Pedersen for etterpåklokskap, feighet, å svikte tilliten det norske folk har gitt ham. Du er bra frekk når du først anklager folk som har overlevd en katastrofesituasjon for feighet og så anklager dem for etterpåklokskap.<br />
<br />
Jeg lurer på om Odfjell forstår hva det innebærer å være i en katastrofesituasjon, på det som skulle være et trygt sted. Ingen som flykter i en katastrofesituasjon gjør noe galt. <i>Det er det katastrofer er</i>: Situasjoner der de moralske reglene vi lever under vanskeliggjøres eller settes ut av spill på grunn av situasjonens ekstremitet og uoversiktlighet.<br />
<br />
Som om ikke det var nok, så gjorde jo nettopp Eskil Pedersen det riktige. Det første råd til alle i krisesituasjoner er: Unngå å bli drept. Det gavner ingen. Det skaper et ekstra offer å ta hånd om, og fjerner en person som kan assistere i redningsarbeidet.<br />
<br />
Det riktige i en krisesituasjon er alltid først og fremst å <i>unngå å bli såret eller drept</i>. Idiotiske, romantiske ideer som Odfjell bringer til torgs om heltemot og djervt lederskap fra kystfolket møter raskt motstand fra en virkelighet som beskyter flyktende ungdom med automatgevær. Hvor mange ganger har vi ikke hørt om de feige ungdommene som bare kunne ha angrepet terroristen i flokk. De var jo mange og han bare en! Odfjell og andre mennesker som sier dette forstår ikke frykt eller vold. Eller mennesker.<br />
<br />
Alle som noengang har tatt et førstehjelpskurs vet dessuten at den primære oppgaven til mennesker i krisesituasjoner å unngå at liv går tapt. La oss for eksempel sjekke USAs Dept. of Homeland Securitys anbefalinger for såkalte "active shooter"-situasjoner, som Utøya. Her er de første og viktigste:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
HOW TO RESPOND WHEN AN ACTIVE<br />
SHOOTER IS IN YOUR VICINITY </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Quickly determine the most reasonable way to protect<br />
your own life. Remember that customers and clients<br />
are likely to follow the lead of employees and managers<br />
during an active shooter situation.<br />
<br />
1. Evacuate<br />
<br />
* If there is an accessible escape path, attempt to<br />
evacuate the premises. (...)</blockquote>
<br />
Men dette er uviktig. Odfjell er ikke interessert i å tenke over at ungdommer som blir skutt på kanskje har en moralsk forpliktelse til å redde livet, til å komme seg vekk fortest mulig og på best mulig måte, og at de har rett og krav på ikke å bli kommentert, utspurt i etterpåklokskapens lys, anklaget for feighet av pensjonerte redere/vinbønder fra deres villaer på Kalfaret eller vingårder i Chile. Han sitter trygt nok til ikke å trenge å tenke over sånt. Han kan skrive sine uanstendige ord med den freden og roen og etterpåklokskapen som gjør at det ikke finnes noen unnskyldninger for ham. Han visste hva han gjorde.<br />
<br />
At Odfjell aldri har tenkt over hvordan ungdommer som blir beskutt har det viser kronikken hans helt fint. Men det er uansett ikke, slik han later som, et prinsipielt innlegg. Det er et innlegg som på verste vis skjuler seg bak å ville snakke om dette "av prinsipielle grunner" og pretenderer å ville sørge for at alt kommer frem i lyset. På engelsk kaller man dette for "concern trolling": Folk som vil komme med gemene personangrep og starte krangler under dekke av å ville sørge for at alle sider av saken belyses.<br />
<br />
Odfjell avdekker ingenting, sier ingenting av verdi. Han sparker nedover, på ungdommer som ligger nede. Fordi noen skyter på dem.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-23391184634399528982012-05-16T19:12:00.003+02:002012-05-16T19:12:43.062+02:00Maurice Sendak og ulvedrakten hansSkarpt poeng <a href="http://articles.boston.com/2012-05-13/ideas/31664953_1_wolf-suit-maurice-sendak-max">om den nylig avdøde Maurice Sendak i <i>The Boston Globe</i></a>:<br />
<blockquote class="tr_bq">
In “Where the Wild Things Are,” the masterpiece among masterpieces of the late Maurice Sendak, the word that first summons magic is a simple “his”: “The night Max wore his wolf suit and made mischief of one kind / and another,” the opening pages read. Not “ a wolf suit”; certainly not “the wolf suit his grandmother gave him for his birthday.” The wolf suit is a given. It already exists, and the story is already underway.<br />
<br />
This was Sendak’s imaginative genius. In the wake of his death last week at age 83, the conventional thing to say about his work has been that it brought depth and darkness into children’s literature (or back into children’s literature, if you’ve read your Grimm). But his books were nothing like those in the children’s book genre that Amazon calls “Social Situations.” Too often, writers striving to make art for children believe that those darker shades are something to be expressed programmatically. Library shelves groan under the weight of Quality Children’s Books with explicitly described scenarios of poverty, orphanhood, or divorce—instead of that already-occupied wolf suit, the characters are carefully vested in sackcloth.<br />
<br />
Sendak’s power was not that his work addressed children’s fear or anger or loneliness, but that it didn’t. He simply took up those things as givens, along with everything else. That’s the source of his books’ intensity. Sendak’s worlds are conjured whole, without introduction or explanation or motive. </blockquote>
Denne lesningen får tak på noe viktig som mange andre lesninger går glipp av. Du kan lage "mørk" barnelitteratur til du blir en sosialrealistisk blågrå tone i trynet, men å gjøre det med både en innlevd forståelse for barnets univers <i>og</i> et estetisk program som gjør det vanskelige til et kunstnerisk uttrykk lesbart for barn (eller <i>også</i> lesbart for barn) er meningsløst.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-71526075874725733832012-05-15T22:49:00.000+02:002012-05-16T09:35:59.418+02:00in-der-blabla-Sein<div class="tr_bq">
Noen twitret<a href="http://www.lrb.co.uk/v12/n03/richard-rorty/diary"> en gammel LRB-snutt av min filosofiske husgud Richard Rorty idag</a>. Den handlet om min filosofiske dartskive, Martin Heidegger. </div>
<br />
Rorty tar et oppgjør med ideen om at Heideggers nazisme gjør hans tenkning ubrukelig. På mange måter den samme diskusjonen som vi har i Norge rundt Hamsun. Hva bør vi gjøre når vi konfronterer med et motbydelig liv som har produsert bøker som er viktige?<br />
<blockquote class="tr_bq">
... I think that we should hold our noses, separate the life from the work, and adopt the same attitude to Heidegger’s books as we have to other people’s. We should test them not against our moral intuitions but against competing books. </blockquote>
Rorty argumenterer godt for det i artikkelen, og jeg har selv hatt stor glede av for eksempel Hamsun (til og med av <i>Markens grøde!</i>), til tross for at han var fascist. Hoveddelen av argumentet holder likevel ikke vann, dels fordi han reduserer moralske følelser, som han ellers har skrevet veldig godt om, til "intuisjoner" som om verdiene våre ikke har en sammenheng med våre lesninger av bøker, eller av oppfatningen om Heideggers handlinger under krigen. Men det har jeg en sterk oppfatning av at de har, blant annet fordi jeg har lest en veldig morsom filosof om akkurat det ... hva var det han het igjen? Ah: Richard Rorty.<br />
<br />
Midt i går Rorty ut i en lengre litterær ekskurs der han forestiller seg en kontrafaktisk biografi der Heidegger skriver omtrent de samme bøkene, men giftet seg med en jødisk kvinne og oppdaget at antisemittisme egentlig var litt problematisk. Det er et godt argument, men <i>all things being equal</i> er det slett ikke sikkert at Heidegger hadde produsert de samme bøkene. Det burde en pragmatisk relativist som Rorty forstått. Og Rorty får også pepper i leserbrevene som følger artikkelen:<br />
<blockquote class="tr_bq">
There is no simple answer to the question of whether Heidegger’s (or anyone else’s) work should be judged independently of his moral character and political actions. Richard Rorty, in any case, fails to convince by adducing a ‘possible worlds’ argument of a sort which is currently as fashionable amongst philosophers as ‘ordinary language analysis’ used to be (LRB, 8 February). The trouble with Rorty’s imaginary biography of Heidegger is that it sets no limits on the relevance of chance and contingency, and hence no limits (except the narrative imagination of the philosopher) on the role of ‘what might have been’ in understanding and judging what actually happened. Since Rorty appears not to want to privilege the actual over the possible, and given that the only available ‘data’ consist in Heidegger’s actions in the actual world, there is no way in which he can render plausible any of ‘Heidegger’s’ actions in a possible world. Why would ‘Heidegger’, in Rorty’s story, have been more likely to ‘leave his native mountains’ for the sake of ‘Sarah’, than to have divorced her and left her to her fate under the Nazis? Why would he be more likely to make circumstances into moral resources, rather than occasions for opportunism, in Rorty’s possible world than in the actual world? Rorty would have to say that chance (or authorial whim) is the arbiter here, too. So his story has no bearing on our judgments on the actual, historical, Nazi-supporting Heidegger.</blockquote>
Det er helt riktig som sies her — likevel er det kimen til et morsomt argument hos Rorty om å etterstrebe å vurdere ideer uavhengig av opphavet, som totalt undergraves av resten av Rortys livsverk. Jeg tror han liker Heidegger litt for godt. "He smells right", for å sitere hva Rorty selv skriver i artikkelen.<br />
<br />
Rorty avslutter med å skrive:<br />
<blockquote class="tr_bq">
In both worlds, the only link between Heidegger’s politics and his books is the contempt for democracy he shared with, for example, Eliot, Waugh and Paul Claudel – people whom, as Auden predicted, we have long since pardoned for writing well. We could as easily have pardoned Heidegger his contempt for democracy, if that had been all. But in the world without Sarah [<i>Heideggers fiktive, jødiske kone, red.</i>], the world in which Heidegger had the bad luck to live, it was not all.</blockquote>
Diktet av Auden han siterer er "In Memory Of W.B. Yeats". Her er det ofte siterte sitatet (sist jeg hørte det var da Hitchens døde. Noen sa: "writing well while being wrong earns you a pardon, not a garland"):<br />
<blockquote>
Time that is intolerant<br />
Of the brave and the innocent,<br />
And indifferent in a week<br />
To a beautiful physique, </blockquote>
<blockquote>
Worships language and forgives<br />
Everyone by whom it lives;<br />
Pardons cowardice, conceit,<br />
Lays its honours at their feet. </blockquote>
<blockquote>
Time that with this strange excuse<br />
Pardoned Kipling and his views,<br />
And will pardon Paul Claudel,<br />
Pardons him for writing well.</blockquote>
Men helt ærlig: Heidegger skrev som en brukket arm. Dette er bokstavelig talt bare et sitat jeg plukket tilfeldig ned fra en pdf på nettet:<br />
<blockquote class="tr_bq">
[B]ecause Dasein is in each case essentially its own possibility, it can, in its very Being, ‘choose’ itself and win itself; it can also lose itself and never win itself; or only ‘seem’ to do so. But only insofar as it is essentially something which can be authentic – that is, something of its own – can it have lost itself and not yet won itself. As modes of Being, authenticity and inauthenticity . . . are both grounded in the fact that any Dasein whatsoever is characterized by mineness.</blockquote>
Så <i>Dasein</i> så! Selv om jeg en gang ble hugget ned av literatiene på Facebook for å si at Heidegger ga meg eksem, kommer jeg nok ikke til å tilgi Heidegger for å skrive godt. Det er som å rose ham for ikke å være nazist, hvilket han jo var. Det jeg prøver å si, er: Les Rortys essay.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-26038377339087259622012-04-12T15:39:00.001+02:002012-04-12T15:39:29.533+02:00Politihunder og ungvalperFå ting får blodet mitt til å koke som når ungdoms rettigheter overkjøres utelukkende fordi de er ungdommer. Derfor er den nåværende saken om bruk av narkotikahunder på skolen som en gigantisk rød klut. I en serie med spektakulært rotete og profesjonsuetiske beslutninger har først Oslopolitiet og Utdanningsetaten og nå Justiskomiteen i Stortinget blitt enige om at det skal være lov for politihunder å komme på besøk i en skoleklasse. At de der skal få gjennomføre en "frivillig" ransakelse av elevene der elevene "samtykker" til å bli snust på av en narkohund. De som nekter kan da "fritt" gå fra klasserommet og unngå undersøkelsen. For det er jo overhodet ikke sosialt stigmatiserende.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/Swedish_police_dogs.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/Swedish_police_dogs.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Kanskje ikke fullt så dramatisk i klasserommene. Svenske politihunder i aksjon, nasjonaldagen 2007.</i></td></tr>
</tbody></table><br />
At Justiskomiteen går inn for dette er meg uforståelig, både rent juridisk-faglig, men også moralsk. Saker som gjelder ungdom og barn krever at spesielle hensyn tas. De hensynene skal gi et særlig sterkt vern rundt respekten for ungdommen som medborger, og nedfelles i FNs barnekonvensjon osv. Justiskomiteens beslutning <i>tar overhodet ikke hensyn til den særlig utsatte posisjonen ungdom har i samfunnet.</i> Det alene er nok til å få meg til å synes dette er et forkastelig stykke arbeid.<br />
<br />
Andre folk har skrevet mye bra om dette, særlig jurist og personvernekspert <a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Jon Wessel-Aas</a>, som argumenterer for at forslaget er menneskerettsstridig og mangler lovhjemmel, og <a href="http://www.desk.no/duell/0312/elevorganisasjonen-utfordrer-andr-oktay-dahl-h-til-debatt-omnarkohunder-i-skolene/168">Elevorganisasjonens påtroppende leder Axel Fjeldavli i hans fortsatt pågående debatt med Justiskomiteens André Oktay Dah</a>l, så jeg skal ikke ta opp argumentene her. Jeg vil bare ta opp <i>ett </i>tema, som kanskje ikke har blitt nevnt tilstrekkelig andre steder: Det grunnleggende overtrampet mot vår forståelse av ungdom som <i>likeverdige rettssubjekter</i> med <i>tilsvarende eller større</i> krav til beskyttelse og respekt som voksne.<br />
<br />
Det eneste du trenger å spørre for å forstå overgrepsnaturen til disse ransakelsene er dette enkle spørsmålet: <i>Kan du forestille deg en eneste annen arbeidsplass i Norge der politiet hadde fått støtte i Stortinget for regelmessige hundeundersøkelser? </i>Kunne politiet gått inn i Stortingskantinen og gjennomført en "frivillig" undersøkelse av de ansatte? Kunne de gått inn på Deichmanske bibliotek? NAV Haugesund? Flyplassen i Bodø? McDonalds på Torgallmenningen? Hennes & Mauritz i Kvadraturen?<br />
<br />
Å stille spørsmålet er å besvare det. Nei. Selvsagt, <i>selvsagt</i> kunne de ikke det. Det finnes ingen hjemmel for slikt utilbørlig og overgrepspreget press mot tilfeldige personer uten skjellig grunn til mistanke. Den eneste grunnen til at dette får skje, er fordi dem som blir utsatt for det er ungdommer. Slik avsløres en manglende respekt for ungdommens rettigheter, individualitet og selvstendighet.<br />
<br />
Argumentasjonen fra Oktay Dahl om at dette er et godt forebyggende tiltak fordi det forekommer rusmisbruk og salg av rusmidler på skolen – hvilket er sant og dypt beklagelig – er fullstendig urimelig og kan ikke ha blitt nøye gjennomtenkt. Ungdommer behandles her som en "risikogruppe". En minoritet med utsatt status.<br />
<br />
Så la oss stille et kontrollspørsmål til: Ville du akseptere tilfeldige ransakelser av personer med en eller annen form for minoritetsstatus (rullestolbrukere, svarte, eldre, kristne) fordi medlemmer av denne gruppen akkurat for tiden begikk mange lovbrudd? Ville du synes det var greit dersom politiet i morgen tidlig begynte å spørre om å få "frivillig" snuse med narkohund på <i>alle med afrikansk bakgrunn i Grønlandsområdet</i> bare fordi det står svarte narkolangere langs Akerselva?<br />
<br />
Nei. Selvsagt, <i>selvsagt </i>ville du ikke det. Fordi sånt hører ikke hjemme i en rettsstat.<br />
<br />
Når ungdommer ikke har like sterke interesseorganisasjoner som voksne til å ta vare på seg, så er det nettopp utdanningsinstitusjoner, politi og politikerne som skal ivareta deres integritet. Det er nettopp disse som har feilet nå. Det er ikke disse institusjonene verdig.<br />
<br />
Ungdom har lik rett til personvern, rettsvern og beskyttelse fra overgrep som voksne. Dette er det ingen forståelse for i Justiskomiteens innstilling på at Stortinget skal vedta. Komiteen har gjort et slett arbeid. Jeg håper at dette forkastelige forslaget blir kastet ut av Stortinget like fort som Justiskomiteen kastet ut respekten for norsk ungdom. Voteringen skjer 10. mai.<br />
<br />
I mellomtiden anbefaler jeg alle å følge med på duellen mellom justiskomiteens André Oktay Dahl (H) og Elevorganisasjonens Axel Fjeldavli. Jeg vet hvem jeg heier på: ungdommen.<br />
<br />
<i style="font-size: 13px; text-align: center;"> </i><span style="font-size: 13px; text-align: center;">(</span><span style="font-size: 13px; text-align: center;">Foto: Peter Isolato, Wikimedia Commons) </span>mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-64896102844058932582012-04-11T09:05:00.000+02:002012-04-11T09:06:05.375+02:00Skummelt å se hvor skumle skumle folk er<b>"Skummelt å se hvor voldsomme romfolket er" </b>er overskriften nå <a href="http://www.document.no/2012/04/skummelt-a-se-hvor-voldsomme-romfolket-er/">på <i>Document.no</i> sin artikkel her</a>. Ja, det er skummelt å se. Skummelt, skummelt, skummelt. Romfolket. Romfolket er veldig skumle og voldsomme. Er voldsomme. Er. Romfolket <i>er noe</i>.<br />
<br />
Oppførselen til enkeltindivider smitter over på helheten. "Politimester ved Stovner Politistasjon er sjokkert over råskapen som romfolket viser" skriver <i>Document</i>. "Aas synes det er skummelt å se hvor voldsomme romfolket er" skriver Aker Avis.<br />
<br />
Det er Aker avis som skriver, og jeg har ikke lest artikkelen, så jeg vet ikke om dette er journalisten eller kilden, men det er verdt å reflektere over hva som sies her. Det sies at et sted mellom 2 og 12 millioner (ifølge <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Romani_people">Wikipedia</a>) mennesker er voldsomme og utviser råskap. Jeg er rimelig sikker på at et sted mellom 1.999.800 og 11.999.800 av dem ikke er involvert i hva som skjer på Stovner, men <i>whatever, </i>de er voldsomme og de utviser råskap. Det er skummelt å se hvor voldsomme romfolket er. Romfolket <i>er</i> noe. Som helhet.<br />
<br />
Rasismen som diskurs har som sitt første kjennetegn dette: At ideer (reelle eller ikke) om enkelte <i>utvides radikalt til å bli en konstruert identitet for en mye større gruppe mennesker</i>. Når man ser dette skje i et samfunn skal man stoppe opp og legge merke til det. Uansett hva enkelte rumenske tiggere gjør. Disse ranene av eldre må stoppes. Og tiggingen i gatene er et sosialt problem som må løses. Men de har ingenting å gjøre med romfolket som helhet. Og dem som sier det må tenke over hva de sier.<br />
<br />
Hvis du ikke er overbevist, tenk deg disse overskriftene:<br />
<br />
"Skummelt å se hvor voldsomme jødene er"<br />
<br />
"Politimesteren ved Stovner politistasjonen er sjokkert over råskapen etniske nordmenn viser"mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-18957694995130894272012-04-11T00:06:00.000+02:002012-04-11T08:46:59.338+02:00Atheist Christian Buddhist VikingsAlain de Botton has a book out called <i><a href="http://www.amazon.com/gp/product/0307379108/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=0307379108">Religion for Atheists</a> </i> in which he talks about uses of religion for atheists. His view of the problem of religion is interesting enough: the social constructions we call religion have adapted through a range of historical challenges and traumas. They have adapted and evolved and have some features which makes them reproduceable. Culturally speaking, religions, despite their obvious flaws, <i>work</i>. This is also Richard Dawkins' point from <i><a href="http://www.amazon.com/gp/product/0199291152/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=0199291152">The Selfish Gene: </a><img alt="" border="0" height="1" src="http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=0199291152" style="border: none !important; margin: 0px !important;" width="1" /></i>the religious memes have a surprising staying power because of their techniques and abilities. De Botton's point is that atheists and should try to adopt these cultural techniques instead of the value system behind them. Since religious sentiment is on the rebound, it's natural and probably not a bad idea that these thoughts crop up.<br />
<br />
I've looked a little bit at the book, however, and it doesn't seem all that great. De Botton writes well, but never seems to go deep enough. He is a little bit in love with his own voice and most of the time fails to be the Oscar Wildean <i>bon mot</i>-creator <a href="https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CC4QFjAA&url=http%3A%2F%2Ftwitter.com%2F%23!%2Falaindebotton&ei=VyaFT6_ZGuTf4QTI98WsBw&usg=AFQjCNEO69xqmGBKEzvxFVM6hYomeXRGaQ">that you see working so hard in his Twitter feed</a>. You can get most of the good stuff from his TED talk below, however. But I still think that his point of view seems to be a fruitful way of approaching religion for atheists who don't subscribe to the Bible-thumping of Dawkins <i>et al</i>.:<br />
<br />
<object height="374" width="526"> <param name="movie" value="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf">
</param>
<param name="allowFullScreen" value="true" />
<param name="allowScriptAccess" value="always"/>
<param name="wmode" value="transparent">
</param>
<param name="bgColor" value="#ffffff">
</param>
<param name="flashvars" value="vu=http://video.ted.com/talk/stream/2011G/Blank/AlaindeBotton_2011G-320k.mp4&su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/AlaindeBotton_2011G-embed.jpg&vw=512&vh=288&ap=0&ti=1327&lang=&introDuration=15330&adDuration=4000&postAdDuration=830&adKeys=talk=alain_de_botton_atheism_2_0;year=2011;theme=is_there_a_god;theme=what_makes_us_happy;event=TEDGlobal+2011;tag=atheism;tag=culture;tag=philosophy;tag=religion;&preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;" />
<embed src="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf" pluginspace="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" bgColor="#ffffff" width="526" height="374" allowFullScreen="true" allowScriptAccess="always" flashvars="vu=http://video.ted.com/talk/stream/2011G/Blank/AlaindeBotton_2011G-320k.mp4&su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/AlaindeBotton_2011G-embed.jpg&vw=512&vh=288&ap=0&ti=1327&lang=&introDuration=15330&adDuration=4000&postAdDuration=830&adKeys=talk=alain_de_botton_atheism_2_0;year=2011;theme=is_there_a_god;theme=what_makes_us_happy;event=TEDGlobal+2011;tag=atheism;tag=culture;tag=philosophy;tag=religion;&preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;"></embed> </object><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
Andrew Sullivan, the British/American blogger, on the other hand, has a point of view you <i>should </i>take a closer look at. If nothing else, then for the sheer eccentricity of it: he's a gay, HIV-positive liberal conservative not-so-conservative Catholic Christian. I've been following his blog for years. He's coming from a completely different place than me, and I disagree with most of his values and policy ideas. And yet there is enough common ground that <a href="http://andrewsullivan.thedailybeast.com/">his blog</a> (<i>insanely </i>prolific, engages with readers, a pioneer in the field) becomes relentlessly interesting and challenging: I'll find myself nodding along to Sullivan's condemnation of torture or assault on the defamation of gays and religious minorites and suddenly there'll be some annoyingly well-argued position on drone strikes or personal faith or fiscal policy that jars me. One moment he's going off on the supremacy of Jesus, the next he's talking about his cannabis habit, his meditation practice and the viciousness of Rick Santorum. I enjoy the sheer unpredictability of it (the virtue I am coming to enjoy most in a commentator these days is unpredictability).<br />
<br />
Sullivan is almost at his most interesting to me not when he's challenging <i>me</i>, but when he's challenging conservatives. He seems to bring the problems of modern conservatism (especially in the US) into sharper focus for me by critiquing it from a still-rarer Reasonable Conservative position from the inside. He shows how conservatism is a constantly broken promise, the failure to materialise of his own reasonable conservatism. And at the same time he shows me (not always intentionally) the inherent flaws in conservatism. The cognitive dissonance and "epistemic closure" that has come to dominate it, and which seems to me to be an inherent feature of what Corey Robin in his book-I'm-going-to-read-soon calls <i><a href="http://www.amazon.com/gp/product/0199793743/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=0199793743">The Reactionary Mind</a><img alt="" border="0" height="1" src="http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=0199793743" style="border: none !important; margin: 0px !important;" width="1" />. </i>Sullivan doesn't always see this himself, but he helps make the case for it.<br />
.<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
This Easter, <a href="http://www.blogger.com/goog_1021514645">Sullivan published a cover story in </a><i><a href="http://www.thedailybeast.com/newsweek/2012/04/01/andrew-sullivan-christianity-in-crisis.html">Newsweek</a> </i>which was a critique of modern Christianity as a political actor. It's a really interesting piece, both from a political perspective and a more theological one:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Jefferson’s vision of a simpler, purer, apolitical Christianity couldn’t be further from the 21st-century American reality. We inhabit a polity now saturated with religion. On one side, the Republican base is made up of evangelical Protestants who believe that religion must consume and influence every aspect of public life. On the other side, the last Democratic primary had candidates profess their faith in public forums, and more recently President Obama appeared at the National Prayer Breakfast, invoking Jesus to defend his plan for universal health care. The crisis of Christianity is perhaps best captured in the new meaning of the word “secular.” It once meant belief in separating the spheres of faith and politics; it now means, for many, simply atheism. The ability to be faithful in a religious space and reasonable in a political one has atrophied before our eyes.<br />
<br />
Meanwhile, organized religion itself is in trouble. The Catholic Church’s hierarchy lost much of its authority over the American flock with the unilateral prohibition of the pill in 1968 by Pope Paul VI. But in the last decade, whatever shred of moral authority that remained has evaporated. The hierarchy was exposed as enabling, and then covering up, an international conspiracy to abuse and rape countless youths and children. I don’t know what greater indictment of a church’s authority there can be—except the refusal, even now, of the entire leadership to face their responsibility and resign. Instead, they obsess about others’ sex lives, about who is entitled to civil marriage, and about who pays for birth control in health insurance. Inequality, poverty, even the torture institutionalized by the government after 9/11: these issues attract far less of their public attention.</blockquote>
As a non-believer, this is exactly the kind of criticism of modern Christianity I want to see coming from inside Christianity. The disparity between Christian values as expressed in the Bible and most articulations of the Christian movement is jarring, and it keeps getting stronger, and making life a lot harder for the rest of us. If we have to find a way to make religion work in modern society, and we do, Sullivan's perspective needs to be in the conversation that takes place inside every major religion.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
At the end, things get interesting. Sullivan fades out into a vision of a strange, pseudo-Buddhist Christianity. A completely personal salvation:<br />
<blockquote>
This Christianity comes not from the head or the gut, but from the soul. It is as meek as it is quietly liberating. It does not seize the moment; it lets it be. It doesn’t seek worldly recognition, or success, and it flees from power and wealth. It is the religion of unachievement. And it is not afraid. In the anxious, crammed lives of our modern twittering souls, in the materialist obsessions we cling to for security in recession, in a world where sectarian extremism threatens to unleash mass destruction, this sheer Christianity, seeking truth without the expectation of resolution, simply living each day doing what we can to fulfill God’s will, is more vital than ever. It may, in fact, be the only spiritual transformation that can in the end transcend the nagging emptiness of our late-capitalist lives, or the cult of distracting contemporaneity, or the threat of apocalyptic war where Jesus once walked. You see attempts to find this everywhere—from experimental spirituality to resurgent fundamentalism. Something inside is telling us we need radical spiritual change.<br />
<br />
But the essence of this change has been with us, and defining our own civilization, for two millennia. And one day soon, when politics and doctrine and pride recede, it will rise again.</blockquote>
Well, you know, <i>thanks but no thanks, Andrew</i>, but this could be an interesting direction for Christianity. The quietism voiced by Sullivan here is <i>radical </i>for a religious thinker, despite the fact that it is there in many ways in many of the ancient texts of major religions. There are obvious influences here from Sullivan's mindfulness practice (which he blogs about occasionally). And there is a distinct element of anti-materialist backlash and longing for non-economic values. Sullivan argues for a renounciation of worldly power so complete that he reminds me of the anarchist movement's roots in radical Christian communities. As a socialist, I get that. As an atheist, I don't get the need to go to God for it and see other places he could (probably even should) be looking. But Sullivan gets really close to articulating a religious view I can not only live with as a secular, politically engaged person, but accept beyond mere toleration. If he can really manage to pull of reasoned discourse and religious thought, I'll be first in line to applaud.<br />
<br />
I remain skeptical though — pun intended. The obvious danger here being that religion becomes an unarticulated, distorting influence on policy decisions. I'm not sure I can find out how Sullivan answers that based on his article & writings.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Another video, which sort of brings together the themes of religion for atheists, Buddhist influence on secular persons, <i>etc</i>., is this interesting lecture by philosopher Owen Flanagan on "The Boddhisattva Brain". He is trying to use neuroscience and Buddhism to arrive at a secular worldview which incorporates the social and personal techniques, values and mind hacks of Buddhism. It's an interesting attempt, and one I have a lot of sympathy for. Buddhism was always the most appealing of the religions to me, and we can all use a little Buddhism in our lives. Seriously. If nothing else, then for the stress management. Flanagan has written a book on the same subject, if the talk interests you: <a href="http://www.amazon.com/gp/product/0262016044/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=0262016044"><i>The Bodhisattva's Brain</i></a>.</div>
<br />
<embed allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" flashvars="&bandwidth=12740&fbit.height=253&fbit.visible=true&fbit.width=450&fbit.x=0&fbit.y=0&frontcolor=0xffffff&playlist=bottom&playlistfile=http%3A%2F%2Fwww2.lse.ac.uk%2Fassets%2Frichmedia%2Fplaylists%2F1298.xml&playlistsize=100&plugins=viral-2%2Cfbit-1%2Ctweetit-1&skin=http%3A%2F%2Fwww2.lse.ac.uk%2FnewsAndMedia%2FvideoAndAudio%2Fmediaplayer%2FskinModieus.swf&tweetit.height=253&tweetit.visible=true&tweetit.width=450&tweetit.x=0&tweetit.y=0&viral.callout=none&viral.functions=link%2Cembed&viral.oncomplete=true&viral.onpause=false" height="385" src="http://www2.lse.ac.uk/newsAndMedia/videoAndAudio/mediaplayer/mediaplayerV5.swf" width="450"></embed><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Btw, I should probably mention once more that if you choose to buy Amazon books after clicking my links, I get a ludicrously small percentage.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-68531551710226089952012-04-08T00:42:00.001+02:002012-04-08T00:46:01.203+02:00More LecturesI promised to try to keep a regular series of posts on lectures I find interesting. And I will (in this post! Which you're reading!). But first: lately I've been listening to audiobooks on <a href="http://audible.com/">Audible.com</a> instead of lectures.<br />
<br />
I recently finished the audio version of Lawrence Lessig's <a href="http://www.amazon.com/gp/product/0446576433/ref=as_li_qf_sp_asin_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=9325&creativeASIN=0446576433" style="font-style: italic;">Republic, Lost</a><span style="border-color: initial !important; border-image: initial !important; border-width: initial !important;"><i><img alt="" border="0" height="1" src="http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=0446576433" style="border: none !important; margin: 0px !important;" width="1" />. </i>It's the sharpest work I've read on political corruption in the United States. I read it for insight into the way money "queers" (Lessig's term) the US political system. But the book really shines most when he delves into the <i>nature </i>of corruption. He gets so deep into the concept — corruption as an economy of influence, as something that can happen accidentally to "good souls", institutionally and structurally — that it becomes almost philosophical. An ingenious and deep work on the interplay between money, economies of political exchange and the political process itself, and a book with intellectual activism at its heart. </span><br />
<span style="border-color: initial !important; border-image: initial !important; border-width: initial !important;"><br />
</span><br />
<span style="border-color: initial !important; border-image: initial !important; border-width: initial !important;">(<a href="http://www.audible.com/pd/ref=sr_1_1?asin=B005TKK0WE&qid=1333836285&sr=1-1">On Audible</a>, it is</span> read — surprisingly well! — by the author himself. I'm now also halfway through an audio re-read of Edward Said's <i>magnum opus</i> from 1978, <i>Orientalism, </i>which still is as mindblowing as it was the first time. The definitive work on the culture of colonialism, racism, islamophobia and relations between the "Occident" and "Orient". Remarkably clear-sighted. Still the book that goes the deepest into the way we talk about groups other than our own, and one of the few books which really helps to explain the post-9/11 world. But the reader on Audible is not very talented, and the style does not lend itself to reading aloud, <a href="http://www.blogger.com/%3Ca%20href=%22http://www.amazon.com/gp/product/039474067X/ref=as_li_qf_sp_asin_tl?ie=UTF8&tag=...08d-20&linkCode=as2&camp=1789&creative=9325&creativeASIN=039474067X%22%3EOrientalism%3C/a%3E%3Cimg%20src=%22http://www.assoc-amazon.com/e/ir?t=...08d-20&l=as2&o=1&a=039474067X%22%20width=%221%22%20height=%221%22%20border=%220%22%20alt=%22%22%20style=%22border:none%20!important;%20margin:0px%20!important;%22%20/%3E">so get the real-book version instead</a> if you can.)<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
But I promised lectures and listening, so here are some suggestions: </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
1. Kevin Slavin's "How Algorithms Shape Our World": </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<object height="374" width="526"> <param name="movie" value="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf">
</param>
<param name="allowFullScreen" value="true" />
<param name="allowScriptAccess" value="always"/>
<param name="wmode" value="transparent">
</param>
<param name="bgColor" value="#ffffff">
</param>
<param name="flashvars" value="vu=http://video.ted.com/talk/stream/2011G/Blank/KevinSlavin_2011G-320k.mp4&su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/KevinSlavin-2011G.embed_thumbnail.jpg&vw=512&vh=288&ap=0&ti=1194&lang=&introDuration=15330&adDuration=4000&postAdDuration=830&adKeys=talk=kevin_slavin_how_algorithms_shape_our_world;year=2011;theme=what_s_next_in_tech;theme=to_boldly_go;event=TEDGlobal+2011;tag=complexity;tag=computers;tag=social+change;tag=technology;&preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;" />
<embed src="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf" pluginspace="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" bgColor="#ffffff" width="526" height="374" allowFullScreen="true" allowScriptAccess="always" flashvars="vu=http://video.ted.com/talk/stream/2011G/Blank/KevinSlavin_2011G-320k.mp4&su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/KevinSlavin-2011G.embed_thumbnail.jpg&vw=512&vh=288&ap=0&ti=1194&lang=&introDuration=15330&adDuration=4000&postAdDuration=830&adKeys=talk=kevin_slavin_how_algorithms_shape_our_world;year=2011;theme=what_s_next_in_tech;theme=to_boldly_go;event=TEDGlobal+2011;tag=complexity;tag=computers;tag=social+change;tag=technology;&preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;"></embed> </object><br />
<br />
A rhetorically well-turned short and sexy TED-talk on algorithms in the financial sector and other places. It's sexier than it sounds, by which I don't mean that there's any actual sex in it, but it's about algorithms in a <i>really interesting, fun and deep way</i>.<br />
<br />
2. This panel on the American Civil War was filled with new ways of seeing its object. All the panelists show us different facets of how the war created and shaped modern America and race relations in it, and by extension the <i>Pax Americana</i> world. Gripping and eye-opening, if you can skip past the introduction which takes about 24 years. <a href="http://theatlantic.com/ta-nehisi-coates">I found it via Ta-Nehisi Coates' blog, which is required reading</a>.<br />
<br /></div>
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/a8Tm5aXS22o" width="560"></iframe><br />
<br />
I'm also intending to have a look at moderator <a href="http://oyc.yale.edu/history/hist-119">David Blight's lecture series or course on the civil war</a>, which Coates recommends in the blog.<br />
<br />
3. I had the honour of interviewing Ian McEwan a while back. We had an hour-long conversation on climate change, the Rushdie affair, the travails of his now dead friend Christopher Hitchens and how the culture wars of the 90s fed into <i>Saturday</i>. He was an easy and eloquent conversationalist, a well-structured interviewee, and he doesn't give the same answer twice, or at least very rarely. All this is just a way of saying 1. <i>I have talked to Ian McEwan and you have not</i> and 2. <i>But I still like hearing interviews with him</i>. So this hour-long interview with him, from <i>The Guardian, </i>should be enjoyable for anyone interested in his work or in the contemporary British literary scene.<br />
<br />
<object height="370" width="460">
<param name="movie" value="http://www.guardian.co.uk/video/embed">
</param>
<param name="allowFullScreen" value="true">
</param>
<param name="allowscriptaccess" value="always">
</param>
<param name="flashvars" value="endpoint=http://www.guardian.co.uk/books/video/2012/apr/03/ian-mcewan-interview-video/json">
</param>
<embed src="http://www.guardian.co.uk/video/embed" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="460" height="370" flashvars="endpoint=http://www.guardian.co.uk/books/video/2012/apr/03/ian-mcewan-interview-video/json"></embed>
</object>mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-48449754464353642762012-03-22T20:54:00.002+01:002012-03-22T22:34:14.257+01:00Brev til justisminister Faremo<i>Dersom du ønsker å signere brevet, legg igjen en kommentar med fullt navn og eventuelt bosted og yrke. Jeg sender følgebrev til Justisdepartementet i morgen og informerer om hvor de kan finne listen over signaturer. </i><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<div style="text-align: right;">
Oslo, 22.03.2012</div>
Justisminister Grete Faremo<br />
v/Justisdepartementet<br />
<br />
<b>Hasteomgjøring av utsendelse</b><br />
<br />
Jeg, og dette brevets undertegnete, reagerer sterkt på nyheten om den nært forestående utsendelsen av ekteparet Delic og deres to barn. <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8045416">NRK melder i dag at familien skal deporteres den 23. mars</a>. Barna Verona (9 år) og Aurora (1 mnd) er født i Norge.<br />
<br />
I FNs konvensjon om barnas rettigheter artikkel 3, første ledd står det:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, <i>skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. </i>(min uthv.)</blockquote>
Ved lov av 1. august 2003 nr. 86 ble FNs barnekonvensjon med tilleggsprotokoller inkorporert i norsk lov. Konvensjonen ansees å ha forrang dersom det skulle oppstå motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning.<br />
<br />
Jeg minner også om ordlyden til Utlendingslovens § 38, der det står:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt<i> dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til rike</i>t. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
(...) </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
I saker som berører barn, <i>skal barnets beste være et grunnleggende hensyn</i>. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. (mine uthv.)</blockquote>
Utsendelsen er derfor fullstendig uakseptabel og i strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner som Norge er part i. Barn som har levd i nesten et tiår innenfor Norges grenser må sies å ha særlig tilknytning til riket. Å fullstendig kaste om på disse barnas liv må også regnes som i motsetning til formuleringen om ”sterke menneskelige hensyn”. Jeg kan ikke se noe annet enn at dette er en grov, og umenneskelig feil.<br />
<br />
Jeg, og de undertegnete med meg, krever derfor at deportasjonen umiddelbart stanses og at familien får innvilget oppholdstillatelse. <br />
<br />
Dersom det er noen tvil om barnekonvensjonens nøyaktige og utvetydige ordlyd, <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/fns-barnekonvensjon.html?id=88078">henviser jeg til regjeringens egne nettsider</a>, der den ligger i sin fulle lengde, samt i hendige kortversjoner. Jeg håper at det kan bidra til at slike groteske feilvurderinger som åpenbart har blitt gjort i denne saken aldri noensinne skjer igjen.<br />
<br />
Med vennlige hilsener,<br />
Martin Grüner Larsen<br />
<br />
<b>På vegne av: </b><br />
Paal Bjelke Andersen<br />
Silje Bekeng<br />
Ragnhild Færøykavlen Ellingvåg<br />
Karl Eldar Evang<br />
Caroline Gannefors<br />
Anje Müller Gjesdal<br />
Mikkel Grüner<br />
Tine Grüner Larsen<br />
Dag Grønnestad<br />
Frode Helmich Pedersen<br />
Markus Gaupås Johansen<br />
Stig Beite Løken<br />
Anders Sundnes Løvlie<br />
Sturle Vik Pedersen<br />
Linn Rottem<br />
Erling Sandmo<br />
Ragnhild Laukholm Sandvik<br />
Tore Stavlund<br />
Stina Steingildra<br />
Simon Stranger<br />
Kjetil Jørve Strømme<br />
Jarle V. Traavik<br />
Marit Ubbe<br />
Amal Wahabmrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com247tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-490614838612919042012-03-08T09:35:00.000+01:002012-03-08T09:35:59.268+01:00Ord i anledning dagenMenn tar mindre høyere utdanning enn kvinner og gjør det dårligere på skolen. Fire av ti studenter er menn. Menn dør fem år tidligere, har dårligere livskvalitet, psykisk helse og er mer utsatt for ulykker. De begår mer kriminalitet, særlig vold. Kvinner tjener 85 % av menns lønn. 40 % av kvinner jobber deltid mot 14 % av menn. 2/3 av alle ledere er menn. 17 % av styremedlemmer i alle A/Ser. Seks av ti stortingsrepresentanter er menn. Kvinner er overrepresentert i lavtlønte yrker, bruker mer tid på hushold og eier langt færre verdier enn kvinner. De er også i særklasse mer utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, trafficking, menneskehandel, prostitusjon og fattigdom.<br />
<br />
Alle som sier at likestillingen har gått for langt prøver å selge deg noe.<br />
<br />
Gratulerer med kvinnedagen!mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-23971264846083522942012-02-19T21:29:00.000+01:002012-02-19T22:36:44.872+01:00Om hvordan PK-geriljaen nok en gang knebler folkets røst ved å foreslå at de argumenterer litt bedre<div style="text-align: right;">
<i>Never pick a fight with someone who buys ink by the barrel.</i></div>
<div style="text-align: right;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>*</i></div>
<br />
<b>Etter at hin rådsnare Inger Merete Hobbelstad </b>(som jeg <i>fortsatt</i> skylder et svar om det der greiene med Odyssevs) har skrevet en fin og interessant kommentar i <i>Dagbladet </i>med det, skulle man tro, rimelig betimelige spørsmålet "<a href="http://www.dagbladet.no/2012/02/19/kultur/hanne_nabintu_herland/aftenposten/20304516/">Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på Hanne Nabintu Herland?</a>" har det vært flokker av skrikende ramaer i sosiale medier. Og dette ramaskriket har vært preget av en merkverdig feiloppfatning, som jeg skal ta og kaldkvele her først som sist. <br />
<br />
Men før jeg gjør det, la oss alle her et kort øyeblikk stoppe opp og reflektere over at HNH er en kvinne som er så fjern at hun i videoen under kan hylle president Hosni Mubarak fordi "han hadde over <i>80 prosent av stemmene ved de siste valgene</i>" eller si at det aldri i historien har blitt begått så mange menneskerettighetsbrudd som under modernismen. Det er strengt tatt sant, men så oppfant vi jo menneskerettighetene under modernismen, da. Og hva gjelder Mubarak, så <i>var </i>det strengt tatt ulovlig å stille til valg imot ham. Og når det ble lovlig å stille til valg, så fusket han så han vant likevel.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/gxXD1Cg13dc" width="560"></iframe><br />
<br />
Dette er eksemplarisk for HNHs debattform. Usammenhengende argumentasjon, bablende inkoherens og kreativ bevisførsel som ville gjort Al Capones bokfører stolt: Er dette noe vi trenger å bruke den nasjonale oppmerksomheten på? Før du svarer: Husk at HNH er <i>underholdende </i>som bare juling, men at offentlighetens oppmerksomhet er en begrenset ressurs.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Men i svarene som Inger Merete har fått</b> fra Twitter og kommentarfeltet på <i>Dagbladet.no</i> florerer det altså en viktig feil, og det er ikke at viktige nasjonale spørsmål om offentlighetens oppmerksomhet og den kritiske redigerings rolle straks starter en opphetet diskusjon på Db.no om ... innvandrere, muslimer og voldtekt.<br />
<br />
Snarere er det en grunnleggende misforståelse av hva slags spørsmål dette er. Det Inger Merete snakker om er spørsmål om <i>redigering </i>og <i>spalteplass i den massemediale offentligheten</i>. Men alle som kommenterer henne tolker hennes kritikk som et angrep på <i>ytringsfriheten</i>. Åh, hvor godt vi har det her i Norge.<br />
<div style="text-align: center;">
<br />
<div style="text-align: left;">
"DAGBLADET: GLITRENDE eksempel på forsøket på sensur som nettopp beskrives grundig i RESPEKT" <a href="https://twitter.com/#!/hannenabintuher">skriver HNH på Twitter</a>. Hun er glad i capslock. Så går hun litt amok og fortsetter: </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<blockquote>
<div style="text-align: left;">
"DAGBLADET består av mange glitrende journalister som ønsker meningsmangfold i Norge. @inger_merete er tydligvis ikke en av dem."</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
DAGBLADET slipper til kommentator som IKKE ønsker løsninger på dagens etniske spenninger i det norske folk.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
DAGBLADET fremhever gammeldags kommentator på kollisjonskurs med opinonen i det norske folk</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
kommentator ønsker ikke å etablere skillet mellom "kriminelle utlendinger" og "lovlydige utlendinger som fortjener RESPEKT"</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
@inger_merete ønsker å opprettholde APARTHEID i Norge heller enn å løse etniske spenninger slik at vi får mer RESPEKT for hverandre</div>
</blockquote>
</div>
<div style="text-align: left;">
Det er mer hvor det kom fra, for å si det sånn. Men underholdende som alt dette er, så er virkelig en hovedstrømning i kritikken av Inger Merete, fra HNH og sjokkerende mange andre at dette er <i>sensur</i> og at <i>ytringsfriheten er under angrep</i>.<br />
<br />
Dette argumentet er latterlig og det er en fornærmelse mot dem som faktisk lever under ytringsfrihetsrestriksjoner og sensur.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Den sterkest formulerte versjonen av ytringsfrihetsargumentet </b>kommer fra "Mohammed A" (@<a href="https://twitter.com/#!/ibntufail">ibntufail</a>) som skriver "Det er ikke alle som kan uttale seg bra eller fremme sitt standpunkt på 'akademisk' måte. Hvem er 'vi' som du nevner i art.?" Han påkaller også John Stuart Mills forsvar for ytringsfrihet som motargument.<br />
<br />
Jeg er helt enig i at språklig kvalitet eller gode argumenter ikke skal være den eneste inngangsporten til offentligheten. Det er viktig at folk som ikke har en stemme eller formuleringsevne får en eller annen form for inngang og hjelp til å komme til orde i saker som angår dem og der de har et viktig budskap å komme med. Det er viktig. HNH er virkelig ikke en person som faller i denne kategorien. Hun er tvert imot en dyktig og aktiv selvpublisist som har evnet å være i norske aviser mellom 90 og 190 ganger per år de siste fire årene. Det er ikke snakk om å slippe til et budskap som ikke når frem. Snarere er det spørsmålet om hun ikke slipper til litt vel ofte.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.hannenabintuherland.no/wp-content/uploads/2010/01/PRESSEhannenabintuherlandDSC4429.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://www.hannenabintuherland.no/wp-content/uploads/2010/01/PRESSEhannenabintuherlandDSC4429.jpg" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>foto: Paul Bernhard</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Hva gjelder Mill, så var hans forslag om ytringsfrihet</b> (legg merke til at jeg sier "forslag" ikke "forsvar for" – man hadde ikke ytringsfrihet den gangen) noe ganske annet enn dette. Den presenterer aller sterkest i en fotnote i kapittel 2 i <i>On Liberty: </i><br />
<blockquote class="tr_bq">
... there ought to exist the fullest liberty of professing and discussing, as a matter of ethical conviction, any doctrine, however immoral it may be considered.</blockquote>
Poenget er at den ideen Mill presenterer her er en fantastisk og i sin tid ekstremt innovativ og radikal ide som idag er motoren som får hele det liberale demokratiet til å snurre rundt. Demokrati er informasjon og ytringsfriheten er motoren i distribusjonen og idekampen som animerer vår statsform.<br />
<br />
Men å si at HNH bruker vår oppmerksomhet med sin banale og usammenhengende demagogi og kanskje ikke bør ha like mye spalteplass som hun har hatt før hun skjerper seg som skribent er noe annet enn en diskusjon om ytringsfrihet.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>Mills ytringsfrihet sier at alle skal ha </b><i>juridisk lov </i>og <i>frihet fra </i>å hindres å tenke og ytre nøyaktig hva som behager dem. Med "frihet fra" mener Mill <i>fravær av tvang</i> <i>som stanser deg fra ytring</i>. "I deny the right of the people to exercise such coercion, either by themselves or by their government." Dette er en klassisk liberal rettighet, hvilket vil si <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Negative_liberty">at den baserer seg på <i>negativ </i>frihet</a>. Det han <i>ikke</i> sier, fordi det var en så absurd problemstilling i hans tid at ideen aldri kunne ha falt ham inn, er at <i>alle har krav på sitt eget massemedie. Han </i>sier ikke at aviser <i>må </i>trykke alt vi sender til dem. Han sier ikke at staten må kjøpe trykkerier og blekk til alle.<br />
<br />
Det <i>virkelig </i>interessante med denne sammenligningen er jo faktisk at ytringsfrihet i Mills forstand har blitt masserealisert bortenfor Mill og Miltons villeste fantasier i vårt samfunn. Hvis noen ikke får slippe til i massemedia kan de faktisk starte en blogg og få sitt eget massemedie tilnærmet gratis. Jeg er sikker på at Hanne Nabintu Herlands absurde og usammenhengende meninger får like mye ufortjent applaus <a href="http://www.hannenabintuherland.no/?cat=1">på bloggen hennes</a> som de fikk på Oslo Freedom Forum i videoen over.<br />
<br />
Det Mill <i>ikke</i> sier, altså, er det motsatte av frihetsbegrepet hans: At absolutt alle <i>skal </i>hjelpes over terskelen til offentligheten. Det ville han aldri ha argumentert for. Jeg tror ikke at ideen noengang ville falt ham inn at noen skulle argumentere for at norske redaktører<i> ikke skulle redigere</i>. Men det er det store deler av den kulturkonservative høyresiden sier nå, til forsvar for HNH. Det er et absurd skue. En illustrasjon av den radikale anti-intellektualisme som den radikale høyrefløyen står for. <br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
<b>I mellomtiden, mens HNH og hennes meningsfeller </b>roper om sensur fordi noen våger å påstå at hun får for mye oppmerksomhet, så hyller hun altså Hosni Mubaraks anti-demokratiske tyranni, der sensur var et reelt, levd faktum. Og med det mener jeg at <i>folk mistet jobben og kom i fengsel på hans ordre om de sa, trykket eller sendte feil type setninger til andre mennesker. </i>Hvis hun virkelig synes så lite om meningspoliti, så er det litt rart å samtidig forsvare en mann som faktisk hadde et meningspoliti. Hvis knebling av meningsmotstandere ofte var helt konkret: en ragg i kjeften, mens det hemmelige politiet slo deg med kabler.</div>mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com28tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-2713114837921398562012-02-17T23:53:00.001+01:002012-02-17T23:53:35.393+01:00Lectures(<b>Note: </b><i>I've been ill a few days, hence the abortive attempt to restart my blog.</i>)<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
A part of my daily routine is to listen to lectures or podcasts when I cook and walk. I'll try to make a weekly series of interesting lectures I've heard during a week.<br />
<br />
This week, some particularly good ones:<br />
<br />
The first one isn't a lecture, actually. It's constitutional law professor Lawrence Lessig (a fantastic lecturer in his own right, though) in conversation with the former lobbyist and convicted felon Jack Abramoff about corruption. It's a riveting conversation about the depth of the undue influence of money on Washington. Abramoff is meek, apologetic, maybe relieved to be able to speak the truth. He is also refreshingly honest about what he did, and what people like him continue to do. The really interesting thing isn't the illegal things they discuss, but rather how the really ubiquitous corruption is still completely legal.<br />
<br />
So anyway, if you're at all interested in US politics, law (any country) or corruption, you should definitely set aside some time and watch at least the first half hour of this:<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/pkvIS5pZ0eI" width="560"></iframe><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
The second video is by another brilliant lecturer (whose work, like that of Larry Lessig, continues to branch out from the questions of media and technology into broader political questions. Clay Shirky has been taking his pursuit of the changes new media creates into questions of the public sphere, political coordination and free speech. Here he is giving an entertaining and dramatic (he is a former actor and theatre director) lecture on the changing landscape of free speech and how regulation of the web has started to put free speech under threat in democracies, with, paradoxically, the <i>aid </i>of traditional media. That, and the most stupid attempt to stop <i>the King James Bible</i> you've ever heard of.<br />
<br />
<iframe frameborder="0" height="340" scrolling="no" src="http://cdn.livestream.com/embed/shorensteincenter?layout=4&clip=pla_b4de0cba-0fc7-498a-bcb5-ea759c27da6f&height=340&width=560&autoplay=false" style="border: 0; outline: 0;" width="560"></iframe><br />
<div style="font-size: 11px; padding-top: 10px; text-align: center; width: 560px;">
Watch <a href="http://www.livestream.com/?utm_source=lsplayer&utm_medium=embed&utm_campaign=footerlinks" title="live streaming video">live streaming video</a> from <a href="http://www.livestream.com/shorensteincenter?utm_source=lsplayer&utm_medium=embed&utm_campaign=footerlinks" title="Watch shorensteincenter at livestream.com">shorensteincenter</a> at livestream.com</div>
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
Since we're running through my favourite thinkers on new media (Lessig used be a copyright reform activist and founded Creative Commons), we might as well drop danah boyd in as well. She is an immensely interesting researcher into teen use of social media who has spoken to thousands of teenagers to background her observations. <a href="http://www.hks.harvard.edu/presspol/multimedia/2011/10-14-11_carr-boyd.mp3">Here she is in a casually hectic conversation with Carr from the <i>NY Times </i>at the Shorenstein Center. Audio only</a>.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-45492560009745703292012-02-11T22:11:00.001+01:002012-02-11T22:13:21.339+01:00Ruth Maiers plass<i>Denne posten markerer et forsøk på å prøve å blogge jevnlig igjen, om ikke annet så for skrivetreningens del. Mitt mål er å publisere en tekst, helst kort, annenhver dag. Jeg tviler på at jeg kommer til å få det til, men mål er fine ting å ignorere. </i><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
I dagens Aftenposten har <a href="http://twitter.com/knutolavamas">Knut Olav Åmås</a> en fin <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Til-are-for-norske-joder-6759924.html#xtor=RSS-3?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter">kommentar om deportasjonene og drapene på norske jøder</a>, som det er god grunn til å reflektere over, men som ikke desto mindre gjør noen i mine øyne viktige feil som det er verdt å diskutere. Åmås argumenterer for at det er problematisk å individualisere skjebnen til de norske jødene i Ruth Maier, og å oppkalle en plass etter henne alene, og jeg kan forsåvidt se at det er en interessant samtale å ha om det spørsmålet. Men argumentet om at dette er fordi hun var<i> nyankommen</i> og ikke <i>bofast medlem av en gruppe med statsborgere</i> er overraskende, nærmest sjokkerende, og gjør at Åmås går ut på et moralsk farlig spor mot slutten av teksten:<br />
<blockquote class="tr_bq">
Ruth Maier var alene og fortapt i Norge. Men dét var samtlige norske jøder i 1942. De ble fratatt sitt statsborgerskap og fikk en «J» stemplet i passet. Deres historie viser at det finnes beskyttelse hverken i sterk integrering eller i statsborgerskap når enkeltmennesker og -grupper frarøves alle rettigheter og alt liv. Slik det skjedde med Europas jøder på 1930- og 40-tallet, og slik ingen annen folkegruppe noensinne er blitt behandlet.* </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Hvor brutalt det enn høres ut, er dette en enda mer grunnleggende gruvekkende historie enn en enkeltflyktnings skjebne. Slik er det historieløst av Vold og Johansen å minne om at «Norge har flere flyktninger i 2012 enn i 1940» og at «ingen er flyktning frivillig». </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Å frakte ulovlige, papirløse ut av landet i 2012, er faktisk noe helt annet enn at villige, ivrige norske statsborgere deporterer andre norske statsborgere ut av landet i 1942. Mange har gjort denne sammenligningen etter statsministerens beklagelse. Slik historieløshet er ikke den beste måte å hindre at historien gjentar seg. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Det er det verdt å være oppmerksom på i en tid med såkalt «ny» antisemittisme, ikke minst blant nordmenn som er muslimer, og ofte relatert til Midtøsten-konflikten.</blockquote>
Min motstand mot ideen med "Ruth Maiers plass" er egentlig ikke spesielt sterk. Jeg ser at hun kan være representant for de deporterte som helhet, all den tid hun delte deres skjebne som offer for Holocaust, og var et menneske. Åmås ber oss i stedet å kalle plassen opp "etter en person som legemliggjør den lange linje av jødisk kontinuitet i Norge, før og etter Holocaust – eller gi den et navn som synliggjør norske jøder generelt."<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
Mitt besøk til det jeg tenkte på som "Holocaustminnesmerket" i Berlin i 2005 overveldet meg. Man går ned mellom de store, gravstøtteaktige steinene designet av Peter Eisenman, og kjenner en slags trykkende desperasjon over stedets størrelsesorden. Man synker til bunns imellom dem, og det maskinelle i massemordet reproduseres på en måte i støttene. Da jeg kom ut igjen og så på skiltet at minnesmerkets fulle navn var <i>Denkmal für die ermordeten Juden Europas</i>, følte jeg likevel en dyp skuffelse over hva slags feil det er mulig å gjøre om noe så viktig. Det er på en måte den samme typen feil som kan gjøres både av å individualisere deportasjonene i en kvinnes skjebne, og som Åmås gjør mot slutten av teksten sin: et manglende engasjement med lidelsens universelle karakter.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9e/Stelaetop.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9e/Stelaetop.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Det Holocaust lærer oss er jo nettopp at det utsatte livet har verdi uansett hvilket meningsregime som tar livet av det. Hvorfor lot Berlin sjansen gå fra seg til å lage et samlet minnesmerke for <i>alle </i>Holocausts ofre? Hvorfor ikke lage et minnesmerke som sørger over de tapte livene til jøder, homofile, Jehovahs vitner, kommunister, roma, funksjonshemmete? Som kaller et liv for et liv, og et drap for en forbrytelse? Hvorfor nødvendigheten av å opprette<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Memorial_to_Homosexuals_persecuted_under_Nazism"> et eget monument over gaten for de homoseksuelle</a>? Det jeg ser når jeg ser på det industrielle massemordet utført i Europa er tvert imot nødvendigheten av å frata de undertrykkende meningsregimer sin logikk, å verdsette alle mennesker i tråd med deres rett til liv og verdighet heller enn å skille lidelsen fra hverandre i separate avdelinger for jøder, homofile, roma. Det er ikke en historisk tilfeldighet at FNs menneskerettighetserklæring oppstår i kjølvannet av holocaust.<br />
<br />
Etter denne logikken kunne man eventuelt kalle plassen i Oslo "Den jødiske plass" eller noe lignende. Men som sagt er mine innvendinger mot Ruth Maier som representant ikke særlig viktige. En enkeltperson kan representere alle, så lenge det er nettopp <i>alle </i>hun representerer. Så lenge navngivningen ikke segregerer de døde, slik de en gang ble segregert i levende live.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
Min sterkere, og viktigere innvending mot Åmås' tekst ligger et annet sted, nemlig i at han understreker at det var <i>statsborgere </i>som ble tatt livet av, og at dette av en eller annen grunn bærer vekt. Selvsagt gjør det ikke det. Ruth Maier var et menneske, som alle de andre. Hun ble drept og deportert av selve den institusjonen som skulle ha beskyttet hennes utsatte, menneskelige eksistens: staten. Hennes juridiske status i den samme stats øyne er fullstendig uviktig, utover som et skremmende eksempel på misbruk av statlig makt for ettertiden. Poenget er at <i>hun ble drept</i>. At et sett med store organisasjoner og institusjoner konspirerte og samarbeidet på tvers av landegrenser for unødvendig å ta livet av en ung kvinne som aldri hadde begått noen annen forbrytelse enn å leve.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/ruth-maier/549186-1-nor-NO/Ruth-Maier_hd_image.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="http://www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/ruth-maier/549186-1-nor-NO/Ruth-Maier_hd_image.jpg" width="209" /></a></div>
<br />
<br />
Den samme innvendingen er også det som får meg til å reagere sterkt på Åmås' kritikk av Vold og Johansens påpekning av de helt ærlig slående likhetene med deportasjonene av papirløse idag. Det er ikke nivået av vold, dødens sikkerhet, ideologienes kontingens eller de papirløses statsborgerskap som gjør deres deportasjon til forbrytelser, det er<i> at de er mennesker,</i> og at de har krav på vår beskyttelse og anerkjennelse av sin egenverdi. Når man deporterer en familie som har bodd i Norge i fem år, syv år, ni år, river barna ut av skolen uten hensyn, river en familie med dens lokaltilhørighet opp med roten, kun fordi disse menneskene har blitt definert av et statsapparat som uønskete – er det virkelig ingen sammenligningsgrunnlag her? Er det ikke et lite glimt av noen mekanismer i staten og i oss som ligner litt?<br />
<br />
Det er mange forskjeller mellom vår behandling av papirløse og vår medskyldighet i jødeutryddelsene, ikke minst at de papirløse har en viss grad av forsvar som rettssubjekter, og at de ikke går til den sikre død. Men de går en usikker framtid i møte. Historien gir oss heller ikke lette paralleller. Jeg tror likevel det er i anerkjennelse av likhetene at potensialet for læring ligger her. Et menneske som deporteres til en usikker skjebne i Palestina, i Eritrea, i Etiopia eller Irak, er nettopp et menneske. Alle andre hensyn må og skal være sekundære. Det er det skjebnen til Ruth Maier og de 522 andre norske og utenlandske jøder som ble stuet ombord på DS Donau den 26. oktober 1942 og sendt til Auschwitz burde lære oss.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*</div>
<br />
* Dette med at ingen andre har blitt behandlet slik, er også en feil. Både systematisk utstøting, registrering og massemord har blitt utført på mange forskjellige grupper tidligere (amerikanske svarte, armenere, svarte i Sør-Afrika, kambodsjanere, dissidenter i Sovjet, etc. Det er nærmest et vedvarende trekk ved livet i det moderne at industriell utstøting og massemord finner sted). Jødene i Europas tragedie var at det aldri før eller siden hadde blitt utført på så stor skala.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7084602.post-37120554898045020462011-12-07T20:56:00.001+01:002011-12-07T22:16:06.360+01:00Hvorfor Aftenposten skylder Eivind Trædal en unnskyldningNesten alt er galt med <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Uakseptabel-sjikane-mot-Tybring-Gjedde-6715392.html"><i>Aftenpostens</i> leder idag</a>. Jeg oppsummerer argumentet i fire punkter og tar hvert for seg:<br />
<br />
1. <i>Christian Tybring-Gjedde burde ikke leve med trusler, og burde ikke være syk. Han burde ha rett til å delta i det offentlige ordskiftet. </i><br />
<blockquote class="tr_bq">
LEDEREN FOR Fremskrittspartiet i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, er sykmeldt som følge av drapstrusler og sjikane. Han lever med voldsalarm. Politi har stått vakt utenfor huset hans. Han må unngå steder hvor mange mennesker samles. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
(...)</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Det Tybring-Gjedde og hans familie nå opplever, er fullstendig uakseptabelt.</blockquote>
Enig. Jeg ønsker ham snarlig bedring, og at trusselbildet mot ham raskt forsvinner. Trusler om vold hører ikke hjemme noe sted, særlig i politikken, og selv om jeg er motstander av hans meninger, vil jeg som person ønske ham og hans familie alt godt. Selvsagt.<br />
<br />
Så langt så bra. Men herfra tar <i>Aftenpostens</i> lederskribent et par litt for brå svinger.<br />
<br />
2.<i> Tybring-Gjedde unnskyldte ordvalget i sin mye omtalte kronikk <a href="http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=dr%C3%B8m%20fra%20disneyland&source=web&cd=1&ved=0CCYQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fmeninger%2Fkronikker%2Farticle3783373.ece&ei=rdbfTp_dEIrj4QTazOS-Bg&usg=AFQjCNGpYCDLp_qdwICRPy81hwwR2m5FgQ">Drøm fra Disneyland</a>. Det bør han ha ros for.</i><br />
<blockquote class="tr_bq">
Senere har han beklaget ordvalget i kronikken. Likevel kommer politiske motstandere gang på gang tilbake til akkurat dette innlegget. Er dette rimelig når Tybring-Gjedde, som en av få politikere, har tatt selvkritikk for noe han selv har skrevet?</blockquote>
Ja, selvsagt. <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4196795.ece">Her er hva Tybring-Gjedde faktisk sa da han unnskyldte</a>, i <i>Aftenposten</i>:<br />
<blockquote class="tr_bq">
... selv om han nå angrer formuleringene, mener han at kronikken «står fjellstøtt politisk.» </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
(...) </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
«Det er ikke mulig at helt ulike kulturer kan leve sammen uten et felles verdigrunnlag, eller grunnplanke, som Senterpartiets Ola Borten Moe så treffende kalte det. Integreringsutfordringene i det norske samfunnet har ikke oppstått av seg selv. De er resultatet av innvandringspolitikken som er blitt ført de siste 40 årene.»</blockquote>
Så nei, til tross for overskriftene i alle aviser (variasjoner over temaet "Frp-topp angrer omstridt kronikk!"): Tybring-Gjedde sa ikke<i> </i>at han unnskyldte seg for at han hadde ment noe som det var dumt å mene. Han unnskyldte seg for at han hadde sagt det han mente på en krass måte, men han ville samtidig fortsette å arbeide politisk og offentlig for de meningene. Da kan man ta alt innholdet i kronikken som fortsatt gyldig.<br />
<br />
Aftenposten går bisarrt nok ut fra at kritikerne var skeptiske til <i>måten</i> Tybring-Gjedde sa at Arbeiderpartiet holdt på å ta livet av norsk kultur, og at fremmede kulturer aldri ville kunne fungere i Norge — ikke <i>at han, en stortingspolitiker, overhodet mente noe så ekstremt</i>.<br />
<br />
3. <i>Eivind Trædal og </i>Dagbladet <i>er skyld i at Tybring-Gjedde er sykemeldt, fordi Trædal skrev kronikken "<a href="http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=s%C3%B8ppelmennesker&source=web&cd=1&ved=0CCUQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2F2011%2F11%2F28%2Fkultur%2Fdebatt%2Fkronikk%2Finnvandring%2Ftrakassering%2F19194014%2F&ei=ANffTpLICOLT4QSR7vG8Bg&usg=AFQjCNHohPQ14mBCSVQWzPI6nx0aAieYeA">Søppelmennesker</a>", der han i ett avsnitt kritiserer Tybring-Gjeddes kronikk, og Dagbladet ga kronikken en insinuerende presentasjon</i>.<br />
<blockquote class="tr_bq">
En kronikk i Dagbladet skrevet av Eivind Trædal utløste Tybring-Gjeddes sykmelding for halvannen uke siden. Dagbladets kyniske bruk av Trædals noe ubehjelpelige artikkel, med store portretter av Tybring-Gjedde og to andre personer under tittelen "Søppelmennesker", var dråpen som fikk begeret til å flyte over.</blockquote>
Å gi Trædal skylden for Tybring-Gjeddes sykdom er motbydelig og fullstendig uakseptabelt. Å nevne Trædals helt respektable kronikk i sammenheng med drapstrusler og sjikane er uhørt og opprørende. Enda verre: Det er <i>uprofesjonelt</i>. For mennesker som skal forvalte meninger i offentligheten og har det ansvaret det innebærer, er dette et brudd på profesjonsetikken.<br />
<br />
Det er mange grunner til det. For det første at det er litt drøyt å påberope seg medisinsk kunnskap og innsikt i sykdomsbildet til Tybring-Gjedde.<br />
<br />
For det andre er det slik at Trædal ikke kan lastes for å sitere og kommentere — selv om det er krasst — meninger som Tybring-Gjedde fortsatt står inne for. Det er det man kaller kritikk. At Tybring-Gjedde ikke makter å stå for de meningene er selvsagt beklagelig, men ikke noe som Eivind Trædal står til ansvar for.<br />
<br />
Trædal forholdt seg i kronikken sin til diskursetiske grunnormer, og var krass, men innenfor rammene for den gode, men skarpe tonen som <i>Aftenposten</i> så ofte ellers forsvarer på lederplass. Man har ikke ekstraordinært ansvar når man skriver innenfor de reglene.<br />
<br />
(Det bør sies at <i>Dagbladet</i> kanskje burde ha spart seg for å få det til å se ut som om Tybring-Gjedde og co. er "søppelmennesker". I kronikken er dette noe som ropes til unge muslimske jenter på gaten. Men dette er <i>beside the point</i>.)<br />
<br />
4. <i>Et eller annet med Geir Lippestad som ikke riktig henger sammen med resten.</i><br />
<i><br />
</i><br />
Jeg har skrevet til Aftenpostens redaksjon og krevd en unnskyldning til Trædal. Skal oppdatere bloggposten om jeg får svar.mrtnhttp://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.com11