Godhet & mildhet

I en bloggpost hos Kapitalismus skriver "Anonymous" en kommentar som er så vanvittig, at jeg gjengir den her til skrekk og advarsel:

forøvrig må jeg si at det er overraskende hvor "redd" vi er blitt for hva islamister og deres trosfeller kan finne på. deres voldsbruk går for det meste utover deres egne landsmenn. få vestlige rammes relativt sett, likevel sitter mange og er redd.

en annen ting er jo at den vestlige verden besitter et enormt atomarsenal samt missiler som kan treffe ethvert punkt på kloden. om de vestlige atommaktene ønsket kunne midtøstens store befolkningssentre utryddes uten at oljereservene ble nevneverdig påvirket. at vi ikke har gjort viser jo ikke bare annet enn vestens godhet og mildhet. og vi frykter "dem"? de lever jo på vestens nåde!

Jeg vet ikke om dette er islamkritikkens indre mål som avslører seg her (jeg håper virkelig ikke det), men jeg argumenterer i svaret mitt lenger ned i tråden for at islamkritikk inngår i en bevisst eller ubevisst rasistisk struktur, eller diskurs. Det at det har blitt legitimt å angripe medlemmer av en ideologi før den ideologien har fått et uttrykk i en politisk handling er det motsatte av demokrati.

Hvorfor gidder jeg å bruke lunsjpausen min på disse greiene? Ok - tilbake til matfatet.