*

16.11.04

Drøm om eksamen

Inatt drømte jeg at poeten Henrik Nordbrandt (som foriøvrig i drømmen ikke så ut som Henrik Nordbrandt, men som jazz-bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen) stod og snakket i telefonen i sin triste, 50-talls blokkleilighet et eller annet sted i Danmark. Han snakket med naboen over (som også var poet, og som foriøvrig lignet veldig på den amerikanske poeten Maya Angelou som jeg ikke vet noe om, men så i en film en gang) om det innbruddet de nettopp hadde hatt i sine leiligheter. Han sa til meg at det hadde vært tre tenåringsjenter som hadde hylt og båret seg, så hadde de begynt å knuse ting og skjære seg opp og truet med å ødelegge verden. Det lå knust glass overalt.

På vei opp til leiligheten skar jeg mine bare føtter opp på alt det knuste marmor og glass på stentrappene, og jeg blødde ut over hans skitne gulvtepper.

(Dette er hvorfor jeg aldri står opp så tidlig.)


3 Comments:

Blogger Gaute said...

Av og til skulle jeg ønske jeg husket drømmene mine bedre. Men så kommer jeg på at de stort sett bare er nonsens.

November 17, 2004 4:30 pm  
Blogger MGL said...

Jeg har desverre sluttet å ha skikkelig intense drømmer, som jeg hadde på videregående, men nå og da dukker ting som dette opp, og da må jeg jo skrive det ned. Ragnfrid husker stort sett alt hun drømmer, heldiggrisen.

Det er ekstra ironisk fordi Nordbrandts kanskje mest kjente diktsamling heter "Drømmbroer" og handler mye om hans drømme. "Drøm om Henrettelse," "Drøm om mor" og "Drøm om pantefoged" er klassikere.

November 17, 2004 4:49 pm  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Mens jeg drømte at jeg gikk rundt og hold Bjørn Sortland i handa (hvilket nok kan forklares med at han leste fint på et arr. jeg var konfransier for, og etterpå spanderte et glass vin på Martin og meg), mens jeg lette etter Martin. Jeg vet at jeg har hjemlengsel, og så gjerne skulle vært hjemme hos Martin og ikke i Oslo, men hva Bjørn Sortland har med dette og gjøre, forstår jeg ikke (Mona Høvring leste jo også den kvelden, for ikke å snakke om Are Kalvø, men de drømte jeg ikke om). Det var fint å rusle rundt med Bjørn, men det var en ting som plaget meg: Jeg tenkte: - Hvordan kan det være så hyggelig å gå rundt med noen som har så diametralt motsatt syn enn meg i Midt-Østenkonflikten?

November 18, 2004 3:28 pm  

Post a Comment

<< Home