Drøm om eksamen

Inatt drømte jeg at poeten Henrik Nordbrandt (som foriøvrig i drømmen ikke så ut som Henrik Nordbrandt, men som jazz-bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen) stod og snakket i telefonen i sin triste, 50-talls blokkleilighet et eller annet sted i Danmark. Han snakket med naboen over (som også var poet, og som foriøvrig lignet veldig på den amerikanske poeten Maya Angelou som jeg ikke vet noe om, men så i en film en gang) om det innbruddet de nettopp hadde hatt i sine leiligheter. Han sa til meg at det hadde vært tre tenåringsjenter som hadde hylt og båret seg, så hadde de begynt å knuse ting og skjære seg opp og truet med å ødelegge verden. Det lå knust glass overalt.

På vei opp til leiligheten skar jeg mine bare føtter opp på alt det knuste marmor og glass på stentrappene, og jeg blødde ut over hans skitne gulvtepper.

(Dette er hvorfor jeg aldri står opp så tidlig.)