Mitt eget personlige helvete

Når jeg har vært under intenst stress, f.eks. etter slåsskamper, bilulykker eller de verste eksamener (ikke at det er noe jeg opplever ofte), så blir mitt minne av begivenheten ofte svært fragmentarisk og usammenhengende. Ofte bare noen få nøkkelhendelser sitter igjen, og så gjerne noen mystiske fragmenter som ikke passer inn noe sted. Derfor vil jeg gjengi gårsdagens julehandel i denne, litt sånn snapshot-aktige formen.

Generelt: Vått. Kaldt. Sure mennesker overalt.

Stivnede, angst-frembringende ansiktsuttrykk på nissene i Sundt-vinduet. Minner meg samtidig om prostituerte på utstilling i Amsterdam og dukken Chucky fra Child's Play-filmene. En skare av barn står hypnotisert foran glasset. Jeg husker (absurd nok) at jeg tenker at ansiktene til dukkene er det stivnede smilet til en cocktail-vertinne som innser at hun akkurat har spurt hvordan det går med datteren som døde ifjor.

Smokken til et ungt barn, sprukket og knust under de panserbeslåtte støvlene til julestriden, utenfor Norli på Torgallmenningen.

Puff, puff, puff. "Nei jeg har sluttet å røyke." Puff, puff, puff. "Bare min andre tipakning idag." Puff puff puff.

En ung kvinne, til sin klynkende, velfriserte kjæreste, om/til den lille, klynkende men velfriserte hunden i armene hennes:
"Slutt å syt! Han syter hele tiden Få han til å slutte å syte."
"Hvorfor syter han?"
"Bare fordi han ikkje har fått nåkke å drikke idag. Kan eg få ut 400 kroner i tillegg? SLUTT Å SYT, SA EG!"

En butikk som ser ut til å være et mislykket forsøk på å bli til verden. Som vil ha alle ting i verden inn i seg, med en sterkt systematisk mangel på system.

Overhørt fra bakrommet til en gullsmed: "FORFERDELIG stygt! FORFERDELIG!"

En invokering av de store talls lov, som for en gangs skyld ga pote.

ca 300 milliarder, 417 tusen, fem hundrede og tolv komma syv forskjellige varianter av forferdelige butikker med generiske smiletryner bak disken.

En voldsomt luguber mann som prøvde å selge meg gull.

En brukket paraply.

Tre gaver.