T.E. Hulme

Igår, under lystig lag med Audun L og Øystein V, informerte Pål N, det vandrende essayet, meg om en forløper for Ez Pound og imagistene ved navn T.E. Hulme. Han hadde jeg selvsagt aldri hørt om, så idag tidlig sto jeg straks, duggfrisk og rødøyd, opp fra sengen og googlet ham. Resultatet ble to dikt (visstnok fra en total produksjon på under ti verk), her copypasted-for-your-reading-pleasure:

Autumn

A touch of cold in the Autumn night --

I walked abroad,
And saw the ruddy moon lean over a hedge
Like a red-faced farmer.
I did not stop to speak, but nodded,
And round about were the wistful stars
With white faces like town children.

* * *

The Embankment

(The fantasia of a fallen gentleman on a cold, bitter night.)
Once, in finesse of fiddles found I ecstasy,

In the flash of gold heels on the hard pavement.
Now see I
That warmth's the very stuff of poesy.
Oh, God, make small
The old star-eaten blanket of the sky,
That I may fold it round me and in comfort lie.

-Thomas Ernest Hulme, 1909-