En advarsel om kommende smålighet

I anledning at Tord Gustavsen trio nå faktisk topper VG-lista, så mener jeg det er på sin plass å komme med en liten advarsel. Denne advarsel er dette:

Når det uungåelige skjer, og det blir forferdelig pinlig å like Tord Gustavsen trio, på samme måte som det idag er pinlig å like Jan Garbarek, da vil jeg minne dere på at jeg aldri likte ham. Jeg vil minne dere på at jeg anmeldte ham i BT (en anmeldelse som desverre ikke lenger ligger på nett av en eller annen grunn), og selv om jeg allerede den gang var enig i at mange av formuleringene var flåsete og at jeg var litt kjepphøy (mest fordi jeg fikk instruksjoner om å være klar i meningene mine, fra BT sin side), så vil jeg minne meg om hva slags respons jeg fikk på den anmeldelsen. Jeg vil smile, ikke uten overbærende arroganse, og minne dere på hvor usannsynlig mye pepper jeg måtte tåle i ettertid. Jeg vil minne dere på hvordan mine anklager om glatthet, fullstendig manglende dynamikk, ensartethet, kjedsommelighet og bakgrunnsmusikk-estetikk ble ledd av, hånliggjort. Kritisert, ofte i overraskende sterke ordelag, av overraskende mange mennesker.

Når jeg har minnet dere om det, er det ikke umulig at jeg kommer til å le, eller iallefall fnise litt hånlig. Jeg vet at dette er smålig av meg, men jeg kommer til å gjøre det. Kanskje mest av alt fordi min skriftlige og faglige selvsikkerhet fikk en seriøs knekk av denne ondsinnete, bedrevitende slakten av denne min aller første artikkel på trykk i en papiravis.

(...Når det er sagt, så er jeg ikke mere smålig enn at jeg syntes det er fantastisk at instrumentaljazz er kommersiell suksess, og at jeg ønsker Tord Gustavsen all lykke, for jeg regner hele trioen hans for å være svært dyktige musikere som jeg har all respekt for i andre sammenhenger, men at jeg altså vil kritisere estetikken hans når som helst.)