Jeg er visst uforvarende kommet til å fornærme de døde litteraturanmeldere. Det var ikke meningen, og pinlig. Jeg hadde rett og slett glemt at han var død.
Jeg finner det vanskelig å ha sterke meninger om noe en døende mann skrev om et verk som i stor grad handler om sorg.
3 Comments:
Nå ble jeg nysgjerrig og dydløs.
Nok om det.
Vil bare presisere at du gjerne må låne notater, men det beste er kanskje å finne den artikkelen Sætre skrev i nylig utkommen antologi om norsk dramatikk, da det er særs likt foredraget...
Så, så. De døde lar seg vanskelig fornærme.
Det var heller ikke meningen å ødelegge din Jon Fosse-raptus med flisespikkeri.
Gaute: PEDANT!
Neida, min raptus fortsetter uforstyrret offscreen. No worries, og takk for at du påpekte det. ;)
Silje: takk for tipset. Skal oppsøke ham.
Post a Comment
<< Home