30 PUNKTER FOR ET BEDRE MANIFEST!
1. Vi* anerkjenner at manifestet er en verdifull litterær sjanger!
2. Vi anerkjenner at manifestet innehar denne verdien i kraft av både sin litterære egenverdi og sin påvirkningskraft på samfunnet!
3. Vi ønsker oss brannfakkelen, molotovcocktailen, som kastes mot offentlighetens politi(sk korrekte)barrikade!
4. Vi ønsker oss de sterke meninger, de spenstige, fargerike ideer!
5. Vi ønsker oss gjennomtenkte, veloverveide standpunkter, nå!
6. Vi reserverer oss retten til å være selvmotsigende!
7. Bare ikke i manifestet!
8. Vi anerkjenner at vi liker dramatikken som ligger immanent i manifestets litterære form!
9. Vi anerkjenner at dette kun er det andre manifestet vi noensinne har skrevet (der det første var manifestet "Den Nye Kaffen", skrevet på en papirserviett i kantinen til HF-fakultetet, under en lunsjpause, skrevet sammen med vår gode venn Markus J, og som sidenhen undertegnedes av minst en annen person. Det er fremdeles uklart hvem eller hva "Den Nye Kaffen" var, men at vi hadde sterke meninger kan det ikke være to meninger om, for krasse var vi. Setninger som "vi er macheter i litteraturens gjengrodde jungel!" og "Vi er litteraturens Al-Qaeda, som styrter fly inn i etablissementets World Trade Center" o.l. ble svingt rundt som om de var seidler på en oktoberfest. Nå skal vi ikke si at det var et voldsomt godt manifest, eller at vi mente det som sto i det med noen særlig grad av alvor (litteraturen er jo, som kjent, ikke en plante, hage, jungel eller andre vegetabilske metaforer), men selve skriveprosessen var uhyre artig der og da, og da vi signerte det, så satte vi avtrykket av en kaffekopp over det hele som et stempel. Vi mener å huske at det hadde noe å gjøre med den kollokviegruppen vi var en del av på det tidspunkt, men det er nå ikke så viktig)!
10. Vi anerkjenner derfor vår egen innsats så langt i dette manifestet, med tanke på hvor uerfarne vi er, samt at denne anerkjennelsen kun er med for å støtte opp om vår egen sviktende vilje, i og med at dette egentlig ikke er et særlig bra manifest, selv om det er mulig det er et helt ok metamanifest, men det får andre vurdere!
11. Vi har alltid ønsket oss å skrive et manifest, helt siden vi leste Det Futuristiske Manifestet og Det Kommunistiske Manifestet i yngre dager!
(12.
13. Til tross for at vi alltid har ønsket å skrive et manifest, tviler vi på vår egen evne til å skrive et manifest!
14. Dette skyldes kanskje, skjønt vi ikke vil si det for sikkert, at vi er for opphengte i gjennomtenkte meninger, og valgmuligheter!
15. Vi anerkjenner at det å skrive et manifest i sitt vesen er en fastlåsing av eget standpunkt, for etter at man har skrevet et manifest fullt av sterke meninger, så ser det rett og slett litt teit ut å komme tilbake et år seinere og si "sorry, ass. Jeg tok feil"!
16. Vi er altså fullt klar over at det å skrive et manifest, og i grunnen det å mene noe i offentligheten, i bunn og grunn fører til retraksjonens umulighet!
17. Manifestet er en sementering av mening! En fravelgelse av valgmuligheter!
18. Vi stadfester at det ligger i manifestets natur å redusere, koke ned, frata en selv verktøy!
19. Dette i likhet med alle handlinger! Men kanskje i enda større grad! Eller kanskje ikke!?
20. Altså er det vår egen nervøsitet over det å mene noe i offentligheten, å legge spillekortene sine på bordet, å støtte en fast posisjon, som gjør at det er så vanskelig for oss å skrive dette manifestet, at vi må ta oss disse forbeholdene!
21. Ikke desto mindre så må vi anerkjenne at vi ønsker oss de sterke meninger! De fargerike, spenstige tankene! Brannfaklene, molotovcocktailene, etc.!
22. Videre må vi stadfeste at disse brannfakler, molotovblabla etc. er en nødvendig del av offentligheten!
23. Den radikale posisjon tillater gjennomtenkning av faste posisjoner, og faste posisjoner tillater alvorlig vurdering av radikale løsninger!
24. Vi må derfor komme til konklusjonen at manifestet er dårlig for individet, men bra for offentligheten! Det er nok derfor manifestskrivere ofte gjemmer seg bak mange underskrifter!
25. Vi innser at manifestets tilstand som gode for samfunnet, men dårlig for individet er ironisk, med tanke på at det ofte har blitt brukt som reklame for totalitære systemer som det ofte hevdes deler disse egenskaper med manifestet, til tross for at disse systemene nok i realiteten er dårlige for alle parter, bortsett fra, som alltid, dem som sitter øverst i pyramiden!
26. Her kunne vi ha konkludert med at manifestet er et totalitært, fascistisk virkemiddel, men vi ønsker ikke å være krasse!
27. Vi ønsker, derimot, å reservere oss retten å konkludere med et dårlig ordspill!
28. Dette er manifestets tid!
29. Manifestets tid er nå, og alltid, og dette punktet er egentlig mest med så det skal bli 30 punkter totalt!
30. Manifester i alle land, manifester eder!
* Det vil si, jeg.
13 Comments:
This comment has been removed by a blog administrator.
Punkt 29: Ja, det høres merkelig kjent ut!
Her er mitt foreløpig eneste bidrag til manifestsjangeren, klistret opp i byen 1. mai:
X
1.1 De beste aksjonene blir aldri sett.
1.2 De forandrer deg for all framtid uten at du merker det.
1.3 De smiler med din munn.
1.4 I ly av søvnen setter vi merker på veggene.
1.5 Det finnes en byggeplan for dette luftslottet.
1.6 Vi fyller opp bombeflyene med bringebærdrops.
1.7 Barrikader av sukkerspinn holder frykten ute.
(Institutt for desinformasjon,
seksjon for allmenne forvirringsstudier)
Ingen grunn til at Den Nye Kaffen skal gå i glemmeboken! Den kan kanskje utvikles?
Fem teser for en bedre kaffe*:
1) Ikke kjøp Friele. Det får du hull i sjelen av!
2)Bruk seks til syv store måleskjeer kaffe per liter vann!
3) Hell kaffen over på en oppvarmet kanne etter at den er ferdig traktet!
4) Rens kaffetrakteren, i alle fall annenhver uke!
5) Bruk en kopp du liker, som du har et personlig forhold til. Det kan gjerne stå Yale på den.
*Disse tesene kan leses allegorisk, altså kan du erstatte de ordene du ikke syns passer med noen andre ord. Slik kan det gi mening for deg. Eventuelt kan tesene leses som et forsvar for den gode kaffen, fordi god kaffe gir god litteratur. Det har en fysiologisk forklaring.
La oss fjese det, Martin: these are de-politicized days. Og avideologiseringen av mediene må bære mye av skylden, tror jeg nesten helt sikkert. Tenk hvilket engasjement opprettholdelsen av en partipresse kunne ha avstedkommet. Ikke for det; jeg nekter selv plent for å ta partipolitisk standpunkt (”parti” being the key word), men tiden da vi ikke hadde en tannløs infotainment-presse, var fruktbar på en ganske annen måte.
Siden vi først bedriver fjesing, kan det umulig skade å rette dirrende pekefingre mot det ugjendrivelige faktum at medienes fremste oppgave engang er å generere profitt for eierne. Med det som utgangspunkt, finner jeg det egentlig umulig å kritisere dem for temavalg og vinklinger. Enhver kunde (som i avisenes tilfelle altså kalles leser) vil vende tommelen ned for en leverandør som tilbyr andre varer enn man etterspør. På bedriftsøkonomisk grunnlag er selvfølgelig akkurat det uangripelig. Det er vel snarere rollen som næringslivsaktører som gjør situasjonen så forbaska fortvilt.
Alt koker ned til brød, sirkus og en overbevisning om at folk faktisk vil ha det de vil ha. Om vi dermed vet vårt eget beste, se det er jo en litt annen skål.
Tilgi om jeg gikk litt av skaftet her nå, men dette ligger meg fanden så sterkt på hjertet. Hva det futuristiske manifest betreffer, får det heller stå sin prøve at Marinetti var en fascistoid liten rakker, men hva gjør vel det, når futurismens fremvekst førte kulturen inn i en drabelig gullalder, no less (jajajj, det er man kanskje programforpliktet til å mene, når man er svoren tilhenger av Fritz Lang og Art of Noise, hvor fordums begge nå er). Jeg er sikker på at selv bauhausfolket skjelte til manifestet da de ga seg til å vrenge på det konforme.
Digresjonene står i det hele tatt i kø, her.
Nei, nå får du virkelig tilgi den fraværende folkeskikken. Hei, Martin! Virkelig. Long see no time og sjeldnere synere. Jeg håper du har gode dager og en generelt givende tilværelse. Skal jeg dømme etterbloggen, har du visst det. Inkje gleder meir at høyra, så å si.
Ha det gunstig, Martin – og hilsepilse, om du skulle snuble i andre bekjente.
... parole in libertà, liksom ...
Tja. Markedsliberalismen gir frihet fra statens åk, mens staten tilbyr det samme – fra kapitalens åk, altså. Spørsmålet blir snarere; tale- og trykkefrihet, ja visst, men for hvem? Begge friheter lever i beste velgående, men det er vel ikke til å komme forbi at selve distribusjonen av meninger fordrer en smule kapital. På den annen side står det jo alle fritt å akkumulere en. Så får heller vi som ikke finner materielle verdier tiltalende, finne andre måter å formidle vårt på, skjønt mon ikke just det er hva vi bedriver.
Når alt kommer til alt, er det vel ikke et spørsmål om tale- og trykkefrihet overhodet, men det hadde ikke skadet om partiene hadde kjent sin besøkelsestid igjen.
Så til noe annet: Er det en fullkomment ubegrunnet fornemmelse, eller er man helt og aldeles omringet av gamle kolleger her nå? Hvis så; hei til deg med. Virkelig!
Jarle! Du godeste, det var lenge siden. Morsomt å treffe deg her. Jeg var ikke klar over at du også befant deg i bloggosfæren.
Omringet og omringet, fru Petterson: din medredaktør fra gamle dager er vel innom her fra tid til annen (jeg vet ikke hvor ofte), men ellers tror jeg det er dårlig med gamle kolleger her inne.
Når det gjelder media, så har jeg (i forgårs) kommet til en beslutning som jeg føler har gjort mitt liv mye enklere, mer moralsk forsvarlig, mindre symbolsk forsøplet og på alle måter har gjort meg til et bedre og sunnere menneske. Jeg har besluttet meg for aldri noensinne å kjøpe VG eller Dagblabla igjen, og å lese det så lite som overhodet mulig, med mindre det skulle skje en radikal omveltning av profilen, eller kanskje til nød hvis det skulle være et bilde av meg selv eller mine nærmeste i det. Forsidene har vært en hån mot offentligheten i det siste.
Det slår meg forresten at jeg tror Georg Johannesen har sagt nøyaktig det samme, med nesten nøyaktig de samme ordene. I dette tilfelle er jeg glad for ikke å være original.
Vel, det var da som bare… Du er Martins far du, er du ikke, anon? I’m sorry if I blew your cover, men så var det da heller ikke kamuflasjen helt prima. Hvorom alt og intet; Hei, Martins far! Jeg drev din sønn fra forstanden med ukristelig tidlige nyhetsvakter i forna dagers NettDoktor.no. Dersom han endret personlighet radikalt etter engasjementet, vet du herved hvem du kan skyte.
Jeg mistenkte et øyelokk at De var familiens andre (eventuelt første) NettDoktor-medlem, forstår De, men så har jeg det da også med å tale før jeg tenker. Kan jeg, som rekonsilierende sårplastring, få lov til å gratulere så meget med en feiende flott familie, hvis bekjentskap det for øvrig har vært en ære å gjøre?
Jeg tenker jeg stopper der, før dette utarter helt. Bare en liten ting; den nyss omtalte, virtuelle trykkefriheten jeg var inne på, i.e. bloggingen... Det kunne vel aldri tenkes at den oppmuntres, som passiviserende fenomen, tro?
Jeg beklager igjen. Innskytelsene ramler inn uavlatelig. Og stemmene kommer innenfra. Hva kan det være, doktor?
Håhåhåi. Er det en chat-funksjon du har gående her, Martin?
Hei til deg også! Hemskt mycket, sågar. Ja, skulle du ha sett... Hvem blogger vel ikke nu om dagen. Jeg har tøvet litt att og fram med et par av dem gjennom de siste par årene. Vileløst hvirrende, hvet ei vorhen.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette, Martin, så da bare sier jeg det:
Jeg holdt hus i VG Nett-redaksjonen kort etter at vi stengte ND-sjappe. Men misforstå meg rett; det var for å redigere nå også diskontinuerte CNN.no, som VG Multimedia engang hadde lisens til å drifte her omkring.
Om det er noen trøst, deler jeg synet på boulevardene. Ikke gatene som sådan, men avisene som deler deres betegnelse. Det ble riktigere.
Jeg kikker innom her på sporadisk basis. Kan bare ikke for det. Jeg liker hodet ditt, gutt!
Ha en fremifrå helg så lenge, Martin. Jeg slenger nok fra meg en kommentar igjen, når du minst aner det.
Ja, husker at du snakket om VG, men husker også at du delte mitt syn på avisen.
Bare titt innom, du. Vi sees.
hmm. I believe it when I see it. Much talk, little revolutionising. Anyhoo, if you're bored with writing yet, you could devote a few minutes, and build this molotov in your kitchen or bathroom. See you next week. s
Du kan si hva du vil om futuristene, men de nøyde seg i alle fall med elleve punkter...
Jeg applauderer for øvrig din beslutning mht. tabloidene. Jeg har selv ikke kjøpt papirutgavene på årevis, men jeg leser i hvert fall Dagbladet (selektivt) hver gang jeg kommer over et eksemplar noen andre har betalt for. Nå som de kutter i kultur og korrektur, må jeg nok snart boikotte gratislesningen også...
Jeg er litt ambivalent her, Gaute.
På den ene siden har heller ikke jeg lest tabloidene (på prent, vel å merke) siden jeg selv jobbet i en av dem for fire år siden.
På den annen side føler jeg meg derfor nesten meningsuberettiget i spørsmål om hva som opptar det berømte folkedypet.
Ikke for det; jeg ekskluderer meg ikke dermed fra selvsamme dyp, men du skjønner hva jeg mener?
En viss overvåkning av hva som foregår i boulevardpressen, gir en innsikt man ellers må klare seg uten - om man fnyser aldri så mye av det som faktisk står der.
Post a Comment
<< Home