Borgermøte
Denne lå i postkassen min imorges. Bli med og si din mening. Dette går for langt.
Hei!
Vi inviterer deg til debattmøte og borgerfest mot Clear Channel og for Bergen mandag 6. juni kl 1900 på Landmark.
Det blir debatt og samtale i Landmarks dype stoler.
Hilde Sandvik vil lede en samtale om bruken og utviklingen av de offentlige byrom i Bergen. Både estetiske, næringsmessige, demokratiske og sosiale perspektiv vektlegges. I de dype stolene sitter blant annet følgende personer:
Nina Iversen, forsker ved NHH
Anders Stokka Valen, leder i Bergen Arkitekt Forening
Janecke Knudsen Heien, leder i Bildende Kunstneres Forening Hordaland
Torbjørn Torsvik, Bergens Næringsråd
Sixten Rahlff, 3RW arkitekter - som utformer bymøbler for Clear Channel
Hilde Sandvik er kommentator i BT og redaktør for Syn og Segn.
Etter samtalen blir det borgerfest med underholdning fra Heidi Torsvik and The Heartbreakers, forfatterne Olaug Nilssen og Ingri Lønnebotn og Dj Py.
Vi har i flere uker forgjeves forsøkt å få byrådet til å komme på møtet. De vil rett og slett ikke. Derimot ville direktøren for Clear Channel Norge, Jan Tore Endresen veldig gjerne være med. Så veldig gjerne at han uoppfordret ringte oss flere ganger og på en svært aggressiv og ubehagelig måte nærmest krevde å få sitte i debattpanelet. Vi sa nei ettersom vi mener dette er en sak mellom Bergenserne og våre folkevalgte. - Men han er selvsagt velkommen som publikummer.
Og det er du også!
Støtt opp om saken og kom til Landmark mandag kl 1900!
Tid: Mandag 6. juni kl 1900
Sted: Landmark, Bergen Kunsthall, Rasmus Meyers Allé 5
Gratis inngang.
Arrangør: Byen Vår - gruppen bak oppropet mot salg av Bergenserne.
Pressemelding - "En ubehagelig oppringning fra Clear Channel"
Oppropet ligger fremdeles her.
Og selv om vi synes at 3000 underskrifter er ganske mange, er det likevel som direktøren for Clear Channel så treffende sa, "færre enn det er Rosenborg-supportere i Bergen".
Dersom du ikke har skrevet under, så gjør det nå. Jeg føler meg lurt. De prøver å få gjort vedtak uten debatt. Og at Clear Channels sjef oppfører seg dårlig var vel ingen overraskelse.
7 Comments:
Men hva er egentlig poenget med en debatt i denne saken? Å selge bergenserne 15 år fremover for noen lusne «bymøbler» er helt uakseptabelt, demokrati eller ei.
For å snakke reklamespråk: Det enkleste er ofte det beste, og i dette tilfellet burde det være enkelt nok bare å si nei.
Jeg må innrømme at jeg ikke begriper stort av debatten overhodet.
I Oslo er det flust av såkalte Adshels (miniboards). Felles for dem alle er at de er forholdsvis smakfullt innrammet (til forskjell fra alskens mer eller mindre hjemmesnekrede tilbudsplakater og -bukker).
Dertil har de avstedkommet en flåte av usedvanlig populære bysykler - og intet mindre enn elegante offentlige toaletter.
Så kan man saktens diskutere hvilken tilslutning man eventuelt akter å gi annonsørene som til enhver tid anvender tilbudet over de kommende 15 årene, men akkurat den diskusjonen synes forholdsvis fraværende hva andre medier betreffer.
Javel, så er jeg kanskje subjektiv (hvem er forresten ikke?), som selv kjøper reklameboards av Clear Channel på Gardermoen. Sant å si var jeg i en smøretilstelning hos dem i går aftes.
Som bergenser (om aldri så mye i eksil) må jeg likevel si at dette minner om enda et særbergensk fenomen. Visst er vel Bergen vakker, men det skyldes neppe Rådhuskvartalets eller Nygårdstangens (NKP-gården med tilliggende "herligheter") arkitektur. Den pågående diskusjonen virker nesten uinteressant, sammenlignet med de virkelig utslagsgivende sluminslagene i byen, så som profilpanelerte aluminiumsfasader (Høyteknologisenteret med flere). Permanente konstruksjoner som til forveksling minner om midlertidige paviljonger osv.
Om noe kan kalles stormen i det berømte vannglasset, piker og gutter, må det vel være denne.
men det handler vel ikke så mye om estetikk - smaken er jo som baken, eller puppene til Hennes og mauritz, for eksempel. Og smakfull, de der rammene utenfor Oslo City etc. etc. Vet nå ikke helt med det. Det er liksom allment vedtatt at grafitti og tagging er stygt, mens grønne stålrammemonter med stygge plakater inni er en penere fremstillingsmåte ( som IC Dahl versus Andy Mc Carthy eller noe sånt, meningsløst):
det handler jo mest om at det er sinnsykt udemokratisk at politikerne - helt uten debatt - bestmemmer at folk i Bergen ( eller i Oslo eller sånn som i hele USA, selv på barnehagene) ikke lenger er borgere, men kunder, forbrukere på heltid: dette er ikke særbergensek. No Logo er en amerikansk , nei canadisk bok. Adbusters finnes over hele verden. Og Oslo er en jævlig stygg by, særlig rett utenfor Oslo City. Det er jo selvfølgelig fint å kunne tisse på stilige do i det offentlige, men jeg syns i grunnen det er viktigere å kunne være med å bestemme at barna mine skal slippe å tro at livet er shopping.
This comment has been removed by a blog administrator.
Jeg mener det er helt på trynet at et selskap skal få et slags monopol i det offentlige rom i bytte mot sykler og busskur. Inntekter til kommunen kan da ikke alltid rettferdiggjøre enhver disposisjon politikerne foretar?
Det er ren prostitusjon fra kommunens side, og det er skremmende hvor lett vi lar reklame- og informasjonsbedrifter få monopol på sannheten.
Takk for innspillet, Jarle. Interessant å høre fra folk som faktisk handler med Clear Channel, men jeg er altså ikke enig med deg. Jeg mener at situasjonen med Clear Channel er problematisk på flere måter (og her gjentar jeg flere av både Synnik og Toynis poenger).
For det første, og viktigst, så er oppkjøpet av et så stort segment av vår symbolsfære noe som burde få monopolalarmene til å ringe i offentlige instanser. At bystyret lar dette gli forbi uten offentlig debatt, uten demokratisk påvirkning, er uholdbart. Det grenser mot korrupsjon, spør du meg. Hadde det vært f.eks. et busselskap eller en tv-stasjon som gjorde noe lignende, så hadde det vært ti runder i Offentligheten før et slikt vedtak evt. ble gjort (dersom det overhodet var lovlig, hvilket jeg tviler på at det hadde vært). Bare fordi et selskap gir noe tilbake til offentligheten, så betyr det ikke at vi skal hoppe til køys med det.
For det andre, så representerer Clear Channel alt som er galt med reklame idag: megafonen som overdøver alt annet. En gjennomkommersialisering av kulturen. Ensretting. Kommodifisering. Det er ikke noe jeg ønsker å være en del av.
Og jeg er ikke enig i at de reklameboardsene er ok å se på, Jarle. Hver sin estetikk, selvsagt, men jeg er begynt å bli som hovedpersonen i William Gibsons siste roman: allergisk mot branding. Jo mer symbolforurensing i luften, jo sterkere blir min irritasjon. Og bare fordi det finnes andre, styggere ting i Bergen enn reklameboards, så er ikke det et argument for å innføre flere stygge ting. Snarere det motsatte. Vi skal nok bli kvitt de bygninger som skjemmer Bergen før eller siden, men en verdensomspennende symbolkapitalisme er vanskeligere å bli kvitt når den først har fått foten innenfor døren. Dens røtter er mye dypere nede i kulturen enn fundamentene til de stygge bygninger går ned i bakken.
Og jeg er ikke den eneste som mener dette, og hvis folket i Bergen overhodet hadde blitt spurt, så er jeg ganske sikker på hva de hadde svart, særlig når de ser på hva som er skjedd i andre byer med lignende overtak, og får høre hva Clear Channel driver på med andre steder.
Huff, det var virkelig ikke meningen å sette i sving noe polemisk her, Martin (skjønt hva var vel egentlig blogosfæren uten). Forsøket på å spille djevelens advokat var nok bare middels vellykket, skjønner jeg nå. For øvrig er det nå heller ikke helt sant at jeg løp djevelens ærend. I noen grad står jeg tross alt for det jeg skrev, men burde nok ha presisert at også jeg mener kommersialiseringen av samfunnet er gått for vidt.
Selv om vi nok er enige om akkurat det, tror jeg likevel våre veier skilles idet at jeg er overbevist om utviklingens irreversibilitet. Underforstått; når kommersialiseringen engang preger hverdagen og våre omgivelser, slik den uomtvistelig gjør, skader det ikke om den gis visse rammer – i form av nettopp innramming, i børstet, permanent og rustfritt metall. Til forskjell fra fortausbukker og plakater, som et omreisende tivoli tilsynelatende har medbrakt.
Så kan man naturligvis tilføye at smaken virkelig er som baken, og at man objektivt sett ikke bør tilgodese permanente installasjoner foran de omflakkende tivolier har med – eller de som sverger til disses estetikk. Men estetiske hensyn til side;
Hvorvidt fortauene bør tildeles det ene selskapet, veikantene det andre eller de samlede omgivelsene tildeles det kollektive storsamfunnet, er et spørsmål jeg sant å si ikke tok stilling til i kommentaren min oppi lia her. Men nå forholder det seg bare slik at næringslivet kun har to aktører i næringen, som har delt markedet forholdsvis likelig seg i mellom. Av de to har jeg sant å si ingen særskilte preferanser. Jeg kjøper reklameplass på Gardermoen hos den ene, flytog-TV-spotter, Kastrup- og Arlanda-boards av den andre. I så måte føler jeg ikke at vi bidrar synderlig til den alminnelige byforsøpling. Poenget er: om rettighetene tildeles JCDecaux eller Clear Channel, som er (la oss innrømme så pass) de eneste reelle alternativene, tør være forholdsvis likegyldig. Om man da ikke mener det hele bør tilfalle abcreklame.no, av den enkle grunn at de har tilhold i Rådalen, og at daglig leder sikkert har trådd et par barnesko i Dræggens Buekorps (slikt kimser man som kjent ikke ad i byen mellom fjellom sju).
Mitt midlertidige standpunkt er selvfølgelig preget av rollen jeg for tiden bekler. Akkurat det er på mange måter et springende punkt. Vi har det nå engang med å farge vår stillingstagen med vår situasjonsbetingede koloritt. Var jeg akademiker eller ung, endog journalist (et yrke jeg sikkert gjenopptar en dag), tar jeg det for forholdsvis selvsagt at vi ville ha delt syn i nærmest ett og alt. Med mindre jeg ville preges av den kynismen som tross alt følger av (ofte nedslående) erfaringer.
Som danske burde du da ellers omfavne Rosendahl- og Georg Jensen-estetikken, Martin? Jeg tror min santen du har tilbrakt for lang tid blant oss rosemalte sigøynerromantikere. ;o)
Når jeg skriver at jeg anser det hele en fillesak, er det fordi de estetiske implikasjonene av disse stålrammene er forholdsvis små. Føyer man til at de fylles av ærlig og redelig reklame, snarere enn tekstreklame og en kommersialisert presse (hvori opptatt etermedier), setter det diskusjonen i et perspektiv som muligens avdekker at ressursene settes inn på noe sviktende grunnlag. Ikke for det; selv kampen mot medienes kommersialisering er en lost cause.
Men lell…
Hvorom alt og intet; hold oppe det gode arbeidet! Hvor unyttig vårt engasjement enn måtte være, gir delaktighet i skinndemokratiet tross alt en slags tilfredshet. Brød og sirkus, eh?
Post a Comment
<< Home