*

10.10.05

No sense of place

Places in American movies are mostly exchangeable.
There is very little local colour in them, so to speak.
Most stories could take place somewhere else just as well.
Cities and landscapes are 'background',
'locations', that are found by the 'location manager'.
They are no longer heroes,
like Monument Valley was in John Ford's westerns.
Of course, there are a few glorious examples that prove the opposite,
but there are no rules without their exceptions.
The exception only confirms the rule.
FARGO for instance, doesn't carry the name of a place
by coincidence.
Its story is deeply entrenched in local colour.
But let's not examine the exceptions,
lets look at the rule.

In my book,
The loss of place is a lost quality in movies.
It comes with a loss of reality,
a loss of identity.
Maybe it is a European distinction
to have more of a sense of place.
Of course: There are more borders,
more languages, more national identities.
Jeg googlet tilfeldig rundt, da jeg fant et foredrag av Wim Wenders om Der Himmel Über Berlin, og stedsfornemmelsen i hans film.

Jeg kommer til å tenke på Øyvind Rimbereids diktning. Mennesker gjennom steder og omvendt. Opplevelsen av sted og historie som en del av det poetiske arbeidet (som R snakket om på Opera fornylig). Selv om jeg har likt å forestille meg selv som postgeografisk, så må jeg innrømme at denne typen verk gir mer og mer mening for meg.

5 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Well, a lot of places in urban and sub-urban just seem to look and feel the same in real life too, at least in my (rather limited) experience.

In the end I don't think it's necessarily neither good nor bad, it depends what you want to say. If that is "it could be anywhere - it could be where YOU live!" it's a perfectly valid technique.

Lazyness on the other hand is a capital offence.

October 11, 2005 3:01 am  
Anonymous Anonymous said...

"USA" should be inserted after "sub-urban".

What can I say - it's getting late....

October 11, 2005 3:05 am  
Blogger Gaute said...

Var det en bevisst Meyrowitz-referanse i overskriften? Wenders' argument finner jo en viss gjenklang der i gården.

October 11, 2005 10:31 am  
Blogger mrtn said...

Stein - Absolutt, og jeg tror ikke de to retninger Wenders skisserer er umulige motsetninger innenfor samme film heller.

Gaute - Ja. Jeg har ikke lest Meyrowitz, men det lille jeg har hørt om ham virker negativt. Jeg syntes han høres ut som en teknofob. Minner meg om Baudrillards tenkning, som jeg heller ikke liker. Du må svært gjerne nyansere billedet mitt av han, hvis du orker.

Jeg snublet over frasen "no sense of place" i forbindelse med han, og det var ved å google den at jeg fant Wenders' tale.

October 11, 2005 10:39 am  
Blogger Gaute said...

Hovedargumentet hans er vel så enkelt som at grunnleggende skift i informasjonsflyten og -kontrollen i samfunnet gjennom historien har medført tilsvarende grunnleggende endringer i kulturen og samfunnet, på godt og vondt. Deriblant eroderingen av individets geografiske og temporale forankring. Hvis jeg ikke husker helt feil.

Jeg vil ikke uten videre sette ham i bås med kulturpessimistene, men boken var tross alt skrevet på høyden av TV-alderen, en tid da massemedia fortsatt var grunnleggende enveis, og det må man muligens ta høyde for når man leser den.

October 11, 2005 12:08 pm  

Post a Comment

<< Home