På Dagsrevyen idag, var det et innslag om at Karin Linstad, et tidligere medlem av Palestinakomiteen, var agent for Mossad, mens hun i virkeligheten jobbet for en ikke identifert pro-palestinsk gruppe eller person. Dette kommer frem i en ny bok skrevet av Odd Karsten Tveit.
En ting som slo meg under innslaget, var bakgrunnen til intervjuet med Karin Linstad. Det var en hage, med en hagestol ute. Alt jeg kunne se var grønt. Linstad var kledd i heldekkende, men relativt tynne klær. Det var insekter i luften, og hun ga intet inntrykk av å fryse. Det eneste som tydet på at dette intervjuet ikke var gjort på tampen av sommeren, var at det var en gren i bakgrunnen når hun snakket som hadde døde blader på seg. Det kan være pga. høsten, eller pga. en død gren.
Så det jeg spør meg selv om, og jeg vet jeg høres litt paranoid ut nå, er om dette innslaget har ligget i boks siden sommeren, og det bare er pga. lanseringen av boken til Odd Karsten Tveit at det sendes nå. Så kan man jo snakke om aktualitet, men hvis NRK har ventet med et innslag som har den effekten å gi NRK-journalisten Tveit en økonomisk fordel, så har man jo all grunn til å være skeptisk. (Men som sagt: Jeg er sikkert bare paranoid.)
15 Comments:
Det er som regel streng sperrefrist på nyhetssaker basert på ikke-publisert materiale, uavhengig av forfatterens forbindelser.
Pøsj... Det er bare slik vær og vegetasjon ter seg her omkring for tiden. Nananananana.
Nu og vel&vel. Men seriøst, Martin. Virkelig.
Ellers er naturligvis Gaute inne på noe. Sperrefrister tøyser man ikke med.
Her kan man visst lære noe: hva er sperrefrister?
Sperrefrister brukes ofte i forbindelse med pressemeldinger, der innholdet av forskjellige årsaker ikke må offentliggjøres før et av utstederen nærmere angitt tidspunkt.
Nå utgjør ikke det i seg selv noen garanti for at sperrefristen respekteres, men enhver redaktør som tar sjansen på å ignorere den, gambler samtidig med utsiktene til rettslige etterspill.
Christer Tromsdal hevder for eksempel nå å ha gitt NRK Brennpunkt-redaksjonen en slik sperrefrist (ved sitt eventuelle dødsfall). Rett nok mener Krinken at avtalen er et falsum, men den skal visstnok forestille en sperrefrist (blant andre ting).
Pokker, Grünern, det ble en unødig omstendelig forklaring dette, men jeg håper jeg fikk frem kvintessensen selveste.
Joda, og takk for det.
Det essensielle her er vel at nyheten ikke kommer ut av løse luften, den har sitt opphav i Tveits research til boka. Dermed er NRK priviligert ved å få tilgang til materialet før utgivelse, og dette privilegiet har forlaget gitt dem på betingelse av at de ikke lekker saken før boka foreligger for salg.
Brutte perrefrister får vel sjelden rettslige etterspill med mindre det dreier seg om priviligert informasjon (som i tilfellet Tromsdal), men det vil i alle tilfelle sterkt kompromittere redaksjonens framtidige tilgang til upublisert materiale.
Skjønner. Så det er altså en avveining mellom om man får stoff fra vedkommende i framtiden, heller enn spørsmål om å hjelpe noen.
Men hvis redaksjonen fornemmer en sterk aktualitet, kan de da velge vekk en sperrefrist? Hvis en forfatter utvetydig beviser at George Bush kommer fra planet Zeel'vana, litt til høyre for Alpha Centauri, så kan NRK godt droppe sperrefristen?
(en bra grunn til å være glad for blogging, at man kan lære slike ting. jeg hadde nettopp håpet på at dere to ville besvare spørsmålet)
Som Gaute helt korrekt bemerker, får brudd på sperrefrister sjelden alvorligere konsekvenser enn stengte leverandørkraner – men jusspøkelset vil likevel alltid henge der, som ett av flere mulige utfall.
Nå er jeg nå likevel ikke så sikker på at linstadsaken er slik en bombe som Dagsrevyen (eller Tveit selv, for den saks skyld) vil ha det til. Det nye her er at bomben omsider springer i det offentlige rom – etter at den for lengst har mistet sin aktualitet. POT/PST og alskens need-to-knows har naturligvis vært kjent med saken siden Treholts glanstider.
Ellers skulle det vel også bare mangle om ikke redaksjonen en forfatter selv inngår i, får nyss om litt av det han foretar seg – utover nødtørftige plikter, mener jeg.
Og så må jeg si at Trond Ali har vært beundringsverdig taus midt oppi alt sammen. Mon ikke det lurer en liten 007 bak hans blide åsyn også.
Det er forresten en artig blogg du har her, Martin. Jeg morer meg jevnlig over pussighetene du slenger lukt i fleisen på oss.
En avis kan bryte sperrefrister, og de burde gjøre det ofte. Sperrefrister er en uting og kun tjenlig for de som gir ut bøker/plater. Sperrefrister knebler også artister og forfattere fordi de ofte ikke får lov til å snakke med mediene om nye prosjekter før de er klare til salg i butikkene. Å bryte en sperrefrist betyr ofte at avisen blir boikottet og/eller mister eksklusivitet av forlaget eller plateselskapet ved fremtidige anledninger. Jeg har gitt et eksempel på det i hovedfagsoppgaven min, hvor Stein Østbø i VG mister eksklusivitet til å gjøre det første Dum Dum Boys-intervjuet etter comebacket fordi VG lekker opplysninger om et mulig nytt Dum Dum-album på tross av Dum Dum Boys-managerens ønske.
den var fra meg.
:sterke meninger!
Jeg er i utgangspunktet skeptisk til sperrefristen, må jeg innrømme. Jeg er skeptisk til alt som gjør media til en del av økonomien, utover det strengt tatt nødvendige. Media har en infrastrukturrolle, like mye som tog, post og veier har det. Ingen av delene burde være underlagt en vanlig konkurranseøkonomis problemer og restriksjoner ("posten burde gå med posten, ikke med overskudd," som min gode venninne Lena G sa forleden dag). Samtidig så skjønner jeg jo det at det i praksis er vanskelig for en mediabedrift å holde seg utenfor det eksisterende systemet. Det finnes en meget stram meningsøkonomi, som de må operere innenfor, for i det hele tatt å få lov til å drive på med det de driver på med.
Har du jobbet med dette, Sindre? Hva skrev du om på hovedfag?
Du har helt rett. Sperrefrister og andre kjøreregler må man selvfølgelig orientere seg i forhold til, men mediene bør og må bryte slike frister der det er på sin plass. Ikke alltid, men noen ganger. Hvis ikke tror jeg det ødelegger maktbalansen mellom journalist og tilbyder. Jeg skrev om kulturjournalisters forhold til kilder på hovedfag.
Men hva mener du er typiske situasjoner, der journalister kan bryte sperrefrister?
Vanskelig å si noe generelt om det. I de situasjoner hvor kildene er svært kontrollerende bør journalistene fra tid til annen bryte sperrefrister. Problemet er at (og nå snakker jeg kun om kulturjournalistikk)journalister er altfor opphengt i produkter. På den måten blir de utrolig forutsigbare også. Kildene, enten det er forlag eller plateselskap, forventer nærmest at avisene skal skrive om boken/platen, og det gjør journalistene til forlengede markedsføringskanaler for kildene. En sterkere prosessorientering i kulturjournalistikken er selvfølgelig ønskelig, men det er en annen debatt. Vet at dette ikke er noe bra svar på spørsmålet ditt, men hodet mitt er tomt akkurat nu, så da får det bli sånn.
Jeg er helt enig med det du sier.
Jeg jobbet en kort overgang som plateanmelder i BT. Irriterte meg alltid grønn over at det var så vanskelig å presse inn mening & vurdering, men så lett å skrive promomateriale og produktbeskrivelser. Anmeldere & journalister har for liten plass, og er ofte ikke selvstendige nok til å bryte vekk fra produktomtaleformen.
Post a Comment
<< Home