Perfekt
Akkurat nå sitter jeg ute i gården foran HF-bygget. Jeg sitter i gresset, solen skinner og vinden røsker gule blader ut av treet over meg, og de drøsser ned i håret mitt. To skjærer krangler ved siden av meg. Det er midt i oktober, men jeg fryser ikke. Laptopen min ligger i fanget mitt, og jeg sitter her og skriver og tenker, uten at jeg gjør noe det ikke er meningen jeg skal gjøre. Og dette kommer ut over HFs trådløse nettverk, som når helt ned i borggården. Livet blir stort sett ikke bedre enn dette, tenker jeg.
4 Comments:
This comment has been removed by a blog administrator.
Eg sat med deg der, ein stakket stund. Så gjekk eg, så gjekk du. Men ordet om deg aldri døyr, vinn du eit gjetarord gjevt
Håvamål bliver ligsom ikke helt det samme efter Ivar Asen totalt kuppede den sidste strofe til sin überpompøse gravstøtte. I mean really.
Hva stod det på hans gravstøtte?
Post a Comment
<< Home