Søndag
Undulatene har vært tamme
så lenge at de flyr i bur
etter at sprinklene i brystet er fjernet
Sommeren kom etter tyve år
Da var hendene sommerfugler
De grep ikke hardt om noe
Ariadne hjalp meg ikke
Labyrinten ble revet innenfra
Slik fant jeg ut av den
(Georg Johannesen, Ars Moriendi - Arbeidsuke: Fråtseri - Søndag: Utgangen)
5 Comments:
akk, gamle georg,
jeg lurer på når byens unge gutter skal pirke ham ned fra pidestallen, hans betraktninger har i alle fall nådd pensjonsalderen. Synes Hofmo-seansen var direkte ufin, og min sympati er helt og holdent hos Vold som forsøkte geleide Goggen inn mot kjernen.
SSN
Ser du noen pidestall under Georgen? Ikke jeg heller.
akkurat i dette tilfelle kunne autonomiestetikken tas i bruk, for det er et flott dikt, som ikke nødvendigvis skal leses opp mot grynting i det offentlige rom mange år senere. Men at unge menn bør spa opp litt antagonisme i sin lesning av GJ, er helt sant. Men som sagt, la dikte tale for en gangs skyld; vent, der ble det helt stille i det bloggosfæren. Hysj!
Jeg bryter stillheten. Noen av oss har et litt usunt forhold til GJ. Det er sant, og vi jobber med det. Men seriously: Hofmoseansen var et fantastisk eksempel på GJ på sitt beste. Det var totalvitenskap! Han sa kloke ting! Han var bevrende! Han improviserte et essay!
Stillhet er til for å brytes. Jeg så desverre kun første halvdel av Hofmo, men jeg syntes absolutt det var fantastisk. Vold og Johannesen er begge to kløktige mennesker, og Johannesen hadde en tydelig rolle som den som snakket utenom, mens Vold gikk rett på sak. Jeg syntes det var det som marxistene kaller produktiv dialektikk.
Post a Comment
<< Home