Buy. More. Stuff.
Hvis du noensinne var i tvil om Clear Channel-saken, eller forsåvidt også om du ikke var det, så bør du absolutt lese Åse Brandvolds fantastiske artikkel om byreklame. Den er fra Samtiden nr. 1 2004. Jeg fikk ikke lest den da den kom ut, desverre.
Reklame som dekker hele bygninger, reklame på lystavla på Oslo S, reklame som lyskjegler på himmelen, reklame under taket på t-banen, reklame utenfor vinduet på t-banen, reklame i bussvinduet, reklame på pumpen på bensinstasjonen og trillevognen på jernbanestasjonen. Reklamen sprer seg uten kontroll – ikke bare i Oslo. Reklamen følger med som nissen på lasset i alle store byer, og er bare blitt enda mer påtrengende etter at man la om produksjonen fra industriproduksjon til idéproduksjon i de store byene. Før utnyttet man arbeiderklassens arbeidskraft, nå er det arbeiderklassens kjøpekraft som utnyttes. Industriproduksjonens biprodukt var forurensningen, som hindret arbeiderne i å puste fritt. Biproduktet av dagens byøkonomi er den mentale forurensningen, reklamen, som hindrer folk i å tenke fritt.Min gode venn Trygve Svensson, som tipset meg om denne saken, pleier å si at byen snakker til oss. Det er helt sant, men den taler i tusen små hviskende stemmer, og midt oppi all hviskingen står det 12 feite hvite menn i dress med ropert og skriker ut "KJØP! KJØP! DU ER IKKE LYKKELIG FØR DU GJØR DET!" Det er derfor jeg alltid tenker på reklame som symbolsk forurensing.
12 Comments:
Jeg antar at hun mente arbeiderne i Norge, eller t.o.m. Oslo, men ja - jeg syntes også det var en rar konstruksjon det der.
Uha, nu kan jeg mærke at jeg bliver nødt til at sige noget lidt upopulært. Men det er venligt ment.
Jeg tror desværre I forveksler symbolet med dets indhold. Reklamen forurener ingenting. Er der vold på TV? Nej, der er ikke vold på TV. Der er en representation af vold som man kan tillægge forskellige slags mening. Er det farligt for børn? Nej det er ikke farligt for børn.
Jeres problem i denne sammenhæng er det sædvanlige: I roder jer ind i nogen meget primitive analyser som er pakket ind i et højt specialiseret sprog. Det er ikke et arbejde som udretter noget som helst, allerhøjst skaber det afstand og bygger små hegn af magt som er lige stilige som når psykologi-studenter kaster diagnoser efter hinanden.
Istedet for at sige: Jeg kan ikke lide reklamen. Jeg synes den er grim. Lad os prøve at fjerne den.
Det var mig der sagde det.
Fedt. Nu er min profil usynlig. Jaja, så må jeg være anonym, da.
Men hva er et symbol? Luft, vind, ingenting?
Om noe kan være bra å lese/se/høre, og det mener jeg det er, så må vi innrømme at noe kan være dårlig å lese/se/høre. Uten at jeg melder meg inn i kristelig medieforbund av den grunn.
Anonymous (hvem er du?): Jeg er nødt til å si meg helt uenig i det du sier der.
Du skriver: "Er der vold på TV? Nej, der er ikke vold på TV. Der er en representation af vold som man kan tillægge forskellige slags mening. Er det farligt for børn? Nej det er ikke farligt for børn."
Ja, det er jeg helt enig i. Forskning har aldrig klart å vise en effektiv kobling mellom vold på tv og vold i virkeligheten. Men det motsatte er faktum når det gjelder reklame. Se her:
1987: 1% av alle sigaretter solgt ulovlig til dem under 18 er Camel. Samme år oppfinnes Joe Camel.
1991: Like mange barn i 5-6-årsgruppen gjenkjenner Joe Camel som Mickey Mouse.
1992: 32.8% av alle sigaretter solgt ulovlig til dem under 18 er Camel.
Reklame påvirker mennesker, særlig unge mennesker som trenger identitetsmarkører. Den skaper behov og påvirker empirisk vår innkjøpsadferd. Våre valg. Dette er empirisk beviselig.
"Jeg tror desværre I forveksler symbolet med dets indhold. Reklamen forurener ingenting."
Jeg er enig i at reklamen er et symptom på, og bærer av, problematiske ting ved kapitalismen, men dette utelukker ikke at den også er et problemkompleks i seg selv. Jeg mener jo nettopp at kapitalismens språklige reproduksjon av seg selv gjennom reklame (gjerne i utvidet forstand) er et av dens viktigste attributter.
"I roder jer ind i nogen meget primitive analyser som er pakket ind i et højt specialiseret sprog. Det er ikke et arbejde som udretter noget som helst, allerhøjst skaber det afstand og bygger små hegn af magt som er lige stilige som når psykologi-studenter kaster diagnoser efter hinanden."
På den ene siden vil du ha en mer avansert analyse, på den andre vil du ha et mindre spesialisert språk. Jeg er usikker på om det lar seg gjøre, men uansett: hva er det du mener er primitivt? Jeg syntes at artikkelen underbygger sine påstander med empiri, og paralleler med andre tilsvarende medier og situasjoner som det er naturlig å sammenligne med.
Det sentrale argumentet er heller ikke et angrep på symbolet, men på symbolets overførselsmetode. Reklamen er et signal med ekstremt høyt volum, og meget enkle budskaper. Reklamen har alltid eksistert, og må nok alltid eksistere så lenge markedet er slik det er, men når det økes i volum så drastisk som den har gjort de siste ti årene, så er det klart at det påvirker vår oppfattning av den. Musikken har eksistert enda lengre enn reklamen. Tenk på om noen hadde skrudd opp volumet på en plate du hørte på med 50%. Det påvirker *drastisk* din oppfatning av musikken. Noe tilsvarende (sterkere, faktisk, ifølge Åse Bs artikkel) har skjedd med reklamen.
Jeg kommer heller ikke til å melde meg inn i Kristelig Medieforbund av den grunn. Dette handler ikke om en aversjon mot media (jeg kan vel knapt nok anklages for å være verken fremtidspessimist eller teknofob) eller en rabid antikommersialisme. Jeg syntes ikke en gang at all reklame er grimt, som jeg har innrømmet tidligere. Dette handler om en berettiget, begrunnet, empirisk underbygget bekymring over reklamen og kapitalismens rolle i samfunnet.
Men altså: denne debatten handler da ikke om symbolenes innhold eller for den saks skyld om symbolene selv (de byttes tross alt regelmessig), men via hvilke kanaler og i hvilke mengder de kommer til oss.
Den som tar avstand fra reklame generelt er lite mer enn en forkledd puritaner. Den som argumenterer med at skiltene er stygge er lite mer enn en snobb. Men man kan - og bør - være kritisk til at så mye av formidlingen av symboler og innhold skjer via så få kanaler (i praksis to; CC og JCD) og til en så høy pris. Altså: Hvor i byrommet skal jeg få ut mitt budskap om jeg ikke har 100.000 å blåse på et busskur?
men reklamen er bare et symptom på en langt mer dyptgripende tendens i vår overflod. hva er galt med å være mot reklame, den er jo bare irriterende og unødvendig. dette er et faktum som ikke trenger mer argumentasjon, bare å sies oftere. akkurat som at det er sant at høyre ikke skal sitte ved makten. vi trenger ikke diskutere det, hvertfall er ikke jeg hypp. da går jeg heller og ødelegger noe reklame.
thure erik lund skriver om narkomani som et gjennomgående trekk ved oss vestlige. det er riktig på den måten at vi gir etter for det vi liker å tro er våre frie valg av fysisk og åndelig konsum. vi er oftere slaver enn vi tror. vi bare må ha ipoden på når vi skal på rimi, og så bare må vi sjekke eposten fem ganger om dagen. og mobilen i lommen, og nye bukser hver gang den feite delen av studielånet kommer, etc etc etc.
nå er jeg paranoid, men DE er hypp på pengene mine og de begynner snart med øko-loff og samvittighets-kredittkort, så jeg kan bruke penger slik at de tjener mer og jeg får god samvittighet og alle liksom er glade. men problemene forsvinner ikke av den grunn. de fleste som driver med reklame mener det overhodet ikke godt.
reklamen er selvfølgelig en mekanisme i konsumspiralen. bare høyreavvikerne er uenige med martin.
analyse versus handling? tja, spørsmålet er vel heller om vi tar konsekvensene av å være mot reklame. å være mot reklame må bety å være mot konsum.
og nå over til noe helt annet:
hvorfor pokker må alle bli hørt? og hvorfor må vi egentlig høre noen i det hele tatt? romantikken kommer stadig nærmere på den måten at skauen snart er det eneste stedet uten medier. jeg kjenner ikke noen som ikke er medienarkomane, inkludert meg selv, og dette er en laang debatt.
holdningen burde kanskje være like mye nei til media som nei til reklame. dette gjelder for den saks skyld både morgenbladet, mobiltelefoner og clear channel.
Hør, hør!
Esp-1s første avsnitt er fornuftig. Det er vel ikke SÅ komplisert? Trenger vi en så teminologi-spesifikk debatt om at reklame og deler av kapitalismen suger?
Nei, vi TRENGER ikke å debattere noe som helst. De som mener seg berettigede til å gå ut å smadre reklameskilter, må gjerne gjøre det for min del.
vi trenger å føre debatten om reklame, men jeg mener det er en avsporing å lete etter argumenter mot generell reklamekritikk. selvfølgelig handler reklame om symboler, i tillegg til å handle om offentlighet.
åse brandvold gjør opp status for debatten med sin analyse, den er et godt eksempel på
1) at joda, denne debatten må faktisk føres, og
2) at hennes posisjon ikke nødvendigvis må differensiere mellom reklamens "positive" og "negative" effekter.
brandvold mener noe om reklame, er hun av den grunn en puritaner eller snobb? det kalles ideologi, og hennes ideologiske standpunkt tar avstand fra at reklamen skal oppnå et taust hegemoni. virkemidlene for å markere motstand mot reklame er mange.
poenget er hvem som sier hva, hvor, hvorfor etc. debatten foregår i åpne fora. så vidt jeg har registrert, har ikke reklamebrasjen akkurat gått til angrep på brandvolds posisjon - uavhengig hvor "puritansk" den måtte være. hvorfor argumenterer clear channel bare med eufemismer? svaret er opplagt, fordi de ikke har noen annen analyse enn sin markedsanalyse.
Post a Comment
<< Home