På Landmark, der jeg sitter akkurat nå, er det en lyd- og fotoinstallasjon ("Alces" av Bjørn Askefoss) som består i at fotos og lydspor fra Paris´gater spiller med tilfeldig utvalg i tilfedig varighet og volum. Fotoene og lyden er jo i og for seg bra, og estetisk interessante, men. Ifølge brosjyren har det alt sammen noe med demokrati og helleristinger å gjøre. Site-specific, sier de. Sonoritetenes demokratiske blabla, sier de.

Men helt ærlig,dere. Demokrati? En maskin som dekker et møtested for samtale, tanke og diskusjon i nivellerende hvit støy? Dette har nok mer med totalitarisme og autoritarisme å gjøre. Et usedvanlig dårlig gjennomtenkt og utført kunstverk.