Gunnar Skirbekk dekonstruerer seg selv
(Fra et intervju i Morgenbladet:)
- Fundamentalistene står som saltstøtter i ørkenen og seier at dei har sanninga, utan å ville diskutere fornuftig.Og rett etterpå sier han:
Er du ikkje lei av å diskutere postmoderisme?Badabing! Dekonstruksjon i praksis.
- Det berre undrar meg at denne tenkjemåten gjenoppstår på ny og på ny. Denne boka (Skirbekks siste, red. anm) er ein brannfakkel for desse udanna lausåndene, som ikkje sjenerer seg for å kritisere ting dei har lite peiling på. Dei snakkar sjølvgodt når dei ikkje ville overlevd eit halvt semester på tysk seminar om temaet. Eg syns nok at nokre litterære miljø syner ein merkverdig svikt i refleksjon og danning. Dei tar så lett på det, både eksistensielt og intellektuelt. Eg tykkjer dei bør finne seg ein annan jobb.
Hør her, Gunnar. Selv jeg - som den bloddryppende, babydrepende, nihilistiske, moral-relativistiske, massemordende voldtekstmannen av en postmodernist jeg nå en gang er - har forstått at man ikke snakker slik til mennesker man har en intellektuell uenighet med. I skammekroken med deg, din udanna lausånd, og kom tilbake når du har tenkt over det du har sagt.
2 Comments:
Skirbekk er en gammel professor som har lest Kant gjennom hundrevis av år frem til Habermas. Ingen kan tvile på at Skirbekk kan argumentere for seg. Når han nå går hardt ut mot postmodernistene (eller PM-erne) er det trolig med en rimelig stødig forankring i moderne sosialfilosofi. Men det er likevel tvilsomt om han faktisk treffer blink med det han sier, i og med brønnpissingen som oppstår når han ikke nevner navn. Han bryter jo f.eks. med noen av sine egne prinsipper for åpen, rederlig diskusjon. På den annen side: jeg tviler ikke ett sekund på at Skirbekk kunne gitt mange yngre kultur- og litteraturvitere i ræven med sin filosofiske øks, 24 timer i døgnet. Problemet for de som eventuelt burde føle seg truffet, er at de har en helt annen agenda enn hva Skirbekk og hans diskursetiske hær har. Skirbekk hever blikket og skuer mot Kants stjernehimmel som er moralsk forankret dypt i sjelen. Få postmodernister tenker og arbeider på dette filosofiske nivået. Stiden om sanninga er ikke over for de som faktisk leser Apel, Habermas og Rorty, og ikke bare snakker om dem. Her snakker vi ikke om ulike syn på kva sanning er som om det var en innføingsbok i vitenskapsfilosofi. I tilfellet Skirbekk snakker vi om grundig lesning.
foreløpig konklusjon: Skirbekk må si hvem han egentlig mener hvis noen skal føle seg truffet. Det høver ikke hans skjegg å bekjempe postmodernistiske stråmenn. Likevel kunne det blitt en... la oss si "frisk" debatt hvis han hadde tatt bladet fra munnen.
For øvrig hadde liksom-pragmatikeren Bjerck Hagen en slett anmeldelse av Skirbekks bok i Morgenbladet. Føler han seg kanskje truffet?
Espen!
Du er en forgangsmann blant kommentatorer. Jeg skrev en lang kommentar til din kommentar igår, men den ble slukt av systemet. La meg bare si at jeg er enig med det du sier, og nettopp derfor er jeg utrolig kritisk til Skirbekk. Han burde vite bedre, og derfor mistenker jeg at han handler i vond tro.
Post a Comment
<< Home