kind of blue

Min gamle kollega fra Studentradioen, Eirik Løkke, har fått seg blogg. Løkke er muligens den mannen jeg er mest uenig med i hele universet, og er nå en del av høyre-bloggosfæren ("blåbloggere"). Vi har en lille diskusjon igang på den posten om Kåre Valebrokk.

Jeg må innrømme at jeg ikke liker det at høyresiden er så flinke til å bruke bloggen som virkemiddel. Det var faktisk dem som gjorde at formen ble så vanvittig populær i Amerika, selv om de siden har mistet grepet på Topp 20-listen, og venstresidens røde fane veier triumferende over restene av deres imperie.

For noen måneder siden viklet jeg meg inn i en debatt om politi og skytevåpen på en britisk høyreblogg. Jeg opplevde det som om min stemme ble druknet i koret av stemmer som skrek "DU TAR FEIL", og at argumentene mine ble latterliggjort heller enn imøtegått. Det virket som om man diskuterte for å være enige. Bloggerne preket til koret.

Det som er interessant er at jeg mistenker at bloggosfærens popularitet på høyresiden er at de er flinke til å bruke ekkokammer-effekten til å forsterke sine egne signaler, heller enn å la den møte med offentligheten utenfor høyresfæren. Dissens slås som regel hardt ned på høyreblogger. Vi på venstresiden driver selvsagt, selvsagt ikke på med den slags, men det er noe med lukkete deloffentligheter som er ekstremt farlig, og vi må også være obs på det.