En hverdagsirritasjon
Er det noengang noen som har lagt merke til de stripene i datasystemer som markerer at nå skjer det noe? Du har helt sikkert sett dem. En horisontal stripe som langsomt fylles opp fra venstre mot høyre for å indikere fremgang. Man finner dem på f.eks. minibanker eller dataspill mellom brettene eller på software som installeres, etc. Det skal liksom indikere at nå driver systemet på og gjør ting, og henter inn viktige data, og jobber for å gjøre akkurat ditt liv bedre. Problemet er bare at de stripene er totalt bullshit. De har ingen sammenheng med faktisk fremgang i systemet. Når de rekker bort til enden, og du venter at de skal være ferdige, så starter de bare på nytt og blir ferdige på et arbitrært sted midt inne i stripen. Og hver gang tror man at de skal bli ferdige når de når slutten, men de gjør det aldri.
De der stripene er bare et triks for å distrahere kunden, overbevise han om at nå skjer det straks noe, dere. De er bygget slik som de er, med en begynnelse og en slutt, nettopp for å lure kunden til å tro at forandringen kommer straks, slik at han/hun ikke skal bli distrahert og gå et annet sted/la være å se på reklamen på skjermen. Hvis ikke, hvorfor valgte de ikke den mye mer naturlige animerte sirkelen, f.eks? Stripen er en pausefisk, rett og slett. Opium til konsumenten.
14 Comments:
Ja! Ja! Ned med striben! Faen.
Men jeg kan lidt godt lide Flickrs to cirkler der skiftevis dækker hinanden. Sådan poetisk, hypnotiserende.
Ja, de er også fine, men de giver jo ingen illusjon om at "nu er vi straks færdige med det du bad os om."
Du har ret, de refererer jo til en faktisk process. Det andet er jo Vivaldi om igen - og jeg hader Vivaldi, jeg hader Vivaldi, jeg hader Vivaldi.
Eller, jeg kluderer vist lidt. Det du, med lidt andre ord, fremfører hér er kritik af forestillingen om lineær narrativitet og et teleologisk historiesyn i vestlig tankegang og filosofi, ja?
Og, og kapitalisme! Men den er jo ikke lineær, den er all over the place.
Hjælp! Jeg må offline. NÅ.
Susanne: ja. But wait, there's more! Min kritik bygger faktisk bro mellom Hardt/Negris imperiebegrep og forestillingen om det teleologiske/eskatologiske historiesynet som ligger i bunnen av kapitalismens behov/mettelse-narrativ. Her blir teleologien en undertrykkelsesmekanisme, der konsumentene holdes i skjakk av tanken om det transcendentale øyeblikk, mens imperiet selv i sin virksomhet har forkastet transcendentaltenkning til fordel for ren væren. Kapitalismens selvfremstillende narrativ er lineært, mens kapitalismen selv er polymorf, rhizomatisk.
I hear a gangsta rap (and/or a master's degree) coming up!
Det finnes visst et sted i Kina som bruker progress bar-prinsippet i trafikklysene, formodentlig noe mer forutsigbart i utførelsen.
Det har faktisk noe lignende i København også, bortsett fra at der teller de ned i numeral-sekunder. Det som er dumt med det, er at jeg tar meg selv i å gå ut i veien uten å se meg for, jeg ser bare på lyset.
Aha, den varianten har de i Amsterdam også.
Jepp, samme greien. Sikkert en bra ting når man har innlært på nytt at man ikke skal gå over på null.
Jeg har irritert meg over arbitrære 'progress bars' (fremgangsmetre?) i mange år, men har etter hvert insett at de faktisk tilbyr én viktig opplysning: Noe skjer. Og det er bedre enn ingenting.
Gaute! Du har fallet i imperiets felle! De kunne jo ha fortalt deg at noe skjedde uten å bruke progress bars. Den tingen du har i munnen? Kapitalismens opiumspipe.
Forresten så må jeg si at det bildet av deg stadig creeper meg ut etter et helt år (eller hvor lenge det nå er).
Imperiet, det er meg.
Kanskje det forklarer bildet, jfr. The Devil's Advocate, der djevelens ledsagere viser sinne sanne, forvridde ansikter i korte glimt.
Post a Comment
<< Home