Notater 1

Dette er noen av mine notater fra debatten. Jeg syntes Frank Aarebrot sin analyse av FrP som konsumentpolitikk var god. Her er den:

Frank Aarebrot:

Det er ikke så veldig galt å fastslå at FrP er partiet for folk flest, sånn statistisk sett.

Ap har et underskudd på mellom 12 og 16 prosent unge. FrP overskudd 6-14 prosent. Ingen andre partier har det. CIH ville vaske munnen med såpe etter å ha brukt ordet klasse. Utdanning er den store klassemarkøren. FrP har 17% mindre oppslutning blant de lavest utdannede. SV & H overklassepartier. 7 % mindre oppslutning blant lavinntektsgrupper for FrP.

Geografisk har H kun Oslo og Akershus. FrP er resten av landet. Fins ikke et distriktsfylke der FrP ikke er 3 x større enn Sp. Er du helt sikker på at du kommer til å stemme sånn? FrP ligger på bånn på dette spm. ”dette er bare noe du sier.”

Protestparti, populistparti. Men hva betyr dette? CIH holder et 15 minutters innlegg om alt FrP står for når han skal svare på hvorfor størst parti. Men det er jo samfunnsendringer i bunn. Og alt Hagen foreslår er uprøvd. Det meste går rett over hodet på ”folk flest.” Men folk flest er stort sett oppfattet av færre saker enn stortingspolitikere.

Speiler FrP noe i samfunnet? Hypotese: Rokkan. 1963 – berømt essay etter Gerhardsens nederlag. Hvordan kunne Ap tape? Nei. Hvordan kunne det i det hele tatt finnes opposisjon i Norge, når det var så sterkt Ap? 3 partier som betyr noe, resten kakepynt: Sp H Ap. 1963. Stortinget. Forhandlingsøkonomiens klientorganisasjoner: Bondelaget, LO, Fiskeorg. Norges Arbeidsgiverforening, etc. Etter Kings Bay så ville vi mange flere skiftende partier, men ett av disse 3 partier vil alltid være med. Nøkkelpartier. Men de andre må også overleve, for når de taper stortingsvalget, så har de makt i organisasjonslivet. NHO fremmer Hs politikk, LO Aps. Men Aarebrot tror ikke Rokkan har rett i dag. Anders Langes parti i 1979 ble katastrofen for denne modellen. Hva er samfunnsforadnringen mellom 1963 og 2006?

2 ting: vi er de første nordmenn siden steinalderen der gjennomsnittsnordmannen tilbringer flesteparten av døgnets timer som konsument, ikke produsent. Murer/pensjonist. Funksjonshemmedes fellesorg.s røykerom. FFO: er et av de få orgene for konsumenter. De som kranglet med hjelpemiddelsentralen var FrPere hele gjengen.

I prod.samfunnet er det ingen som kaller noen for simple arbeidere. Men i konsumsamfunnet er det helt legitimt allerede på barneskolen å kalle noen harry, å utfryse dem fordi de liker cowboylaila, elg i solnedgang og sputnik. FrP er ikke det nye Ap for arbeidere. ”Når dere angriper oss, så angriper dere våre velgere.” Når folk håner folk som våger å være annerledes.

Andre store revolusjon er at vi har gått over fra familieinntekt til individinntekt. Individualisert forbrukersamfunn.

Ny jerntriangel: Oppe staten, nede markedsprodusentene og den individuelle konsument. Markedsprod og staten har sine organisasjoner, men ikke konsumentforbund, men dette har ikke konsumenter, med unntak av Norges Automobilforbund. Derfor er FrP store: fordi FrP er det eneste parti som går inn på konsumentsiden. De og Forbrukerinspektørene.