*

8.5.06

Kvinnehistorisk natt

Kvinnehistorisk natt


Inatt tapetserte vi store deler av sentrum med bilder av våre kvinnelige helter som en feiring av kvinnehistorisk natt. Jeg vil veldig gjerne høre hva folk synes. Ragnfrid og jeg lagde en plakat som var den ene av to Virginia Woolf-plakater.

10 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Jeg blei glad da jeg gikk til jobb i morges; plakatene var fine og flere enn meg stoppa opp o morrarushet for å lese. Jeg så flere som hadde skrevet om bestemora si, men ingen som hadde skrevet om mødrene sine. Det vitner vel om at man behøver distanse, på samme vis som de andre plakatene hadde flest døde kvinner (et av unntakene er Karine Haaland som det er bilde av her, Butler var en annen jeg så).
Jeg var med på den Woolf-plakaten, litt i alle fall! Var det noen som hang opp Gro Harlem Brundtland, kvinneregjeringas arkitekt? (sjøl om det finnes mange innsigelser til hennes virke, har hun vært et viktig forbilde for at kvinner skal tørre å ta makt, være i posisjon).
Ragnfrid

May 08, 2006 11:36 am  
Blogger MGL said...

Ingen Gro, men desto mer Ellen Mortensen.

May 08, 2006 12:10 pm  
Anonymous Anje said...

Genial idé!

Likte særlig Virginia Woolf-plakatene, veldig fine.

Når det er sagt, er jeg enig med forrige taler når det gjelder forrige taler. Hvorfor er det sånn at man alltid trenger den distansen, og hvorfor må man alltid gripe til flinke akademiker-damer (bortsett fra bestemødrene, da). Da står man i fare for å bli litt sånn Linda Nochlin "Why have there been no great women artists?". Og det er supert, ikke for det.

Dette er i grunnen ikke ment som kritikk, mer hva jeg ville hatt på min plakat. Da tror jeg at jeg ikke _bare_ ville hatt mine helter fra gamle dager og fra akdemia (bevares, jeg har de òg, i bøtter og spann) men folk som er rasend og en reell trussel mot patriarkatet i dag. Jeg er enig i at det er bra å ha positive alternativer og ikke alltid rakke ned, men jeg synes òg at det er viktig å få fram sinnet over usynliggjøringen.

Hmmm, der framsto jeg som den reneste Ottar-damen ; )

Når det er sagt blir jeg gjerne med neste gang (men da håper jeg det ikke blir midt på natten : )

May 09, 2006 11:43 am  
Anonymous Anje said...

oooops, enig med forrige taler når det gjelder det med distanse.

May 09, 2006 11:45 am  
Blogger MGL said...

Hepp, mottatt. Fler nålevende, rasende (Ellen Mortensen, Ronja-skuespilleren (husker ikke navnet) og Judith Butler var representert, iallefall men ikke i stort antall, tror jeg).

Men jeg forstår godt hvorfor det skjer. Litt av ideen er at det er menn som alle kan være enige om som er helter. Kanoniseringen av nye helter gjør seg selv kanskje nettopp tilgjengelig som god retorikk gjennom å vise frem kvinner det er en viss grad av enighet om: bestemødre liker alle (og mødre har alle et problematisk forhold til), mange kan være enige i at Virginia Woolf er bra, mange blir overrasket over at en kvinne skrev verdens første dataprogram på 1800-tallet, etc. Jeg tror det må være et poeng å ha noen gamle helter som er kanoniserte også, som alle kan være enige om. Men neste gang må forholdet nye/gamle være mer likeverdig.

May 09, 2006 11:55 am  
Anonymous Anonymous said...

Jeg ble selvsagt veldig skuffet over at ikke Prosopopeias siste arkitekt var hengt opp blant byens trær og nakne, danske piker.

Men jeg elsket Woolf-plakaten som du Martin tok alle ære for, men nå ser jeg jo at også Ragnfrid hadde ord og bilde med i laget;)

Silje

May 10, 2006 11:51 am  
Blogger MGL said...

Ja, typisk mannlig hersketeknikk, det der. Bortsett fra at strengt tatt så tok jeg vel ikke all ære, men sa at Ragnfrid hadde vært med på å skrive teksten.

May 10, 2006 1:29 pm  
Anonymous Anonymous said...

:)
Fin var plakaten uansett, og særlig teksten tok meg.

May 11, 2006 11:05 am  
Blogger MGL said...

Godt! :)

May 11, 2006 12:52 pm  
Blogger stina said...

Om mødre vs. bestemødre:

Jeg tror ikke det handler om distanse til våre mødre, men nærhet til våre bestemødre. Mange av oss har nå en stund vært i den alder der vi blir kjent med slektens voksne medlemmer som mennesker, ikke bare i de oppdragende rollene som foreldre, onkler/tanter og besteforeldre. Dette er i alle fall min erfaring. I de siste årene har jeg blitt bedre kjent med mine bestemødre, samtidig som jeg har innsett at de ikke kommer til å være her for alltid, og at den dagen de vil forsvinne bare kommer nærmere og nærmere. Dessverre. Uansett endres forholdet til besteforeldrene seg når barnebarnet blir eldre. Det handler ikke lenger kun om syltetøy og nystekte rundstykker og myke fang: Disse gamle damene har masse i HODET også, ikke bare i kjøkkenskapet. Jeg tror det er disse erfaringene og denne innsikten som gjør at mange i tyveårene (pluss minus, ikke sant) setter ekstra pris på besteforeldrene sine.

Jeg har blitt så gode venner med bestemødrene mine etter at jeg ble voksen (evt. "eldre"/"ikke lenger barn") og det er jeg kjempeglad for.

Å Mormor, å Farmor, dere er tusen billboards verdig.

May 12, 2006 3:42 pm  

Post a Comment

<< Home