Mai måned som eksistensielt problem

Mai er skuffelsens måned. Mai er den måneden du skulle ønske du mestret bilokasjonen eller trilokasjonens kunst. Trærne blomstrer, festivalene springer ut, tiggeren blir konge, fugl blir fisk, og du sitter sannsynligvis og leser til eksamen, eller gjør ferdig de siste krampetakene på det du skal ha gjort før sommeren.

Festspill, Nattjazz, Trollofon, Samtidsdramatikkdager, OiOi, musikere i undergangen ved Bystasjonen, Festspillutstilling, Festspilldiktere, irakisk sang fra Sundt-taket, Lillehammer, Folkofon i Sundt-vinduet, venner og bekjente, sinnsyke teateropplevelser, konserter hele tiden, unntakstilstand, opprør, en halsbrekkende ferd gjennom kulturlivet.

(Mum How are you liking it down the mine, Ken?

Ken Oh it's not too bad, mum... we're using some new tungsten carbide drills for the preliminary coal-face scouring operations.

Mum Oh that sounds nice, dear..

Dad Tungsten carbide drills! What the bloody hell's tungsten carbide drills?

Ken It's something they use in coal-mining, father.

Dad (mimicking) 'It's something they use in coal-mining, father'. You're all bloody fancy talk since you left London.

Ken Oh not that again.

Mum (to Ken) He's had a hard day dear... his new play opens at the National Theatre tomorrow.

Ken Oh that's good.

Dad Good! good? What do you know about it? What do you know about getting up at five o'clock in t'morning to fly to Paris... back at the Old Vic for drinks at twelve, sweating the day through press interviews, television interviews and getting back here at ten to wrestle with the problem of a homosexual nymphomaniac drug-addict involved in the ritual murder of a well known Scottish footballer. That's a full working day, lad, and don't you forget it!)

Mai er alltid å være på vei ut døren, med hjernen halvt hengende ut av hodet fra siste opplevelse. Alltid å komme for seint, alltid å være på vei et sted. Aldri helt her, aldri helt der, eller total overskridelse. Kulturoverload. Alltid å ville være et annet sted enn der du er, med hodet fullt av alt.

Men kanskje mest av alt er mai altså skuffelsens måned. Mai er den måned du ikke kan få med deg en tredjedel av det du har lyst til å se. Mai er en øvelse i å vite at det skjer noe utrolig tøft fem minutter unna, som du ikke kan rekke fordi du har noe utrolig tøft å se her og nå. Men så er du alltid litt til stede disse andre stedene også. Eller så har du ikke råd, studielånet tok slutt for tidlig. Eller du har ikke krefter etter gårsdagen. Eller du har pollenallergi og må holde deg inne.

Hvis jeg var et bedre menneske ville jeg kanskje kunne vært til stede her, nå. Opplevd kunsten som alle disse menneskene har jobbet så mye for å lage. Men det skjer for mye for meg. Så mai er alltid en øvelse i å være til stede. Men jeg mislykkes alt for ofte. Jeg skylder på kapitalismen og MTV.