Norsk offentlighet: åndssvak, eller bare elendig?

I Dagens Klassekampen stiller Skirbekk store, vanskelige spørsmål om hva som skjer i den norske offentligheten.

– Vi står overfor et stort og viktig tema: Hva står Vesten for og hva står politisk islam for? Hvilke forskjeller og likheter ser vi? Dette angår alle, og likevel er det i Norge en liten prinsipiell debatt med få personer involvert, sier filosofiprofessor Gunnar Skirbekk til Klassekampen.

Dette har Skirbekk fullstendig rett i. Det er snakkes ikke om dette i hvert eneste nummer av hvert eneste tidsskrift som utgis i Norge, særlig ikke de siste fem årgangene av f.eks. Samtiden eller lignende tidsskrift. Selv viktige "intellektuelle" aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Le Monde Diplomatique har ikke skrevet mer enn maks to større artikler om dette i uken.Det finnes et gigantisk vakuum i norsk offentlighet! Nå roper Gunnar Skirbekk varsku:

Skirbekk synes det er vanskelig å forstå hvorfor politisk islam skulle være unntatt fra den debatten intellektuelle historisk sett har deltatt i, teologisk og religionskritisk. Han har blant annet fulgt med i fransk offentlighet, der han hevder situasjonen er en helt annen:

– På fransk tv kan man følge timelange intellektuelle debatter med franske filosofer som Onfray og Tarique Ramadan. De kan diskutere islamsk og kristent gudsbilde, og hvordan dette forholder seg til store filosofers, som Thomas av Aquinas' tenkning. Han er kjent for franskmenn, sier Skirbekk om den katolske teologen som levde på 1200-tallet.

Gudene skal vite at jeg gjerne ville se timelange debatter om Thomas av Aquinas' tenkning. Men jeg vil heller lese Skirbekk. " Skirbekk mener mange intellektuelle er velinformerte, nyanserte og klart avvisende til politisk islam i private samtaler, men at de kvier seg for å delta i offentlig diskusjon." La meg si offentlig og høyt og tydelig:

Jeg er imot politisk islam.

Men hvorfor stanse der?
Jeg er imot politisk kristendom.
Jeg er imot politisk jødedom ("zionisme").
Jeg er imot politisk politikk.
Jeg er imot ideologisk ideologi.

I grunnen så er jeg så skråsikker på hva størrelser som "politisk islam" og "vesten" er, at jeg kan gå rett til KK og uttale meg. Eller kanskje man heller bør se litt nærmere på hva Skirbekk sier? Hør her:

Han mener noe av bakgrunnen er å finne i tradisjonell norsk anti-intellektualisme og i kulturstudier som mangler filosofisk fundament. Dessuten, hevder professoren, har norske intellektuelle en tendens til å se på den andre som et offer, som en det ikke skal stilles krav til.

Man kan snakke om norsk anti-intellektualisme til man blir blå i trynet, men Skirbekk ignorerer det faktum at a) alle norske intellektuelle snakker om politisk islam. b) Det har blitt politisk korrekt å disse politisk korrekthet, f.eks. dette med at "det må være lov å stille krav." Og c) Med dette utspillet spiller Skirbekk dermed ballen rett inn i norsk anti-intellektualismes leir.

For når du tenker deg om, hvem er det egentlig som snakker aller aller mest om politisk islam og hvor forferdelig det er? Det er høyrepopulister, og høyreorienterte tenketanker og -organisasjoner som Human Rights Watch, Civitas, etc. Altså organisasjoner som lever av å brokke seg over hvor politisk korrekte alle er, og bruker nettopp setninger som "hvorfor kan vi ikke stille krav" til å skaffe seg politisk kapital.

"Stille krav" og "norsk anti-intellektualisme" er i denne sammenhengen kodeord for "still umulige krav" og "det venstresiden driver på med," hhv.

Det jeg velger å kalle "høyresiden" snakker dessverre om politisk islam hele tiden. De er "kritiske" og "stiller krav". Jeg vet ikke helt hva de prøver å oppnå (gudene vet), men det har iallefall den effekten å så splid mellom folkegrupper her i vesten, som vi så sist under Muhammed-saken. Altså er Skirbekks argumentasjonsrekke ikke alene dårlig informert (det er den, noe han kunne ha oppfattet dersom han leste aviser - jeg antar at han ikke gjør det), den går også rett inn i høyresidens kjipe kulturkollisjonsretorikk som i siste ende nedbygger den norske offentligheten som Skirbekk ser ut til å ønske seg.