*

24.8.06

Desautomatiseringsautomat

Dagens øvelse i desautomatisering:

Plukk opp en avis. Les en artikkel om USA. Utfør følgende tankeeksperiment:

(Flashback/drømmesekvenslyd. Skjermen blir uskarp. Fade inn:)

Du er i 1996. Håret ditt ser helt forferdelig ut, og Spice Girls er noe du forholder deg til. Det er ikke dagens avis du leser, men en fiktiv avisartikkel i en sciencefictionroman.

Du vil nok komme fram til at du hele tiden tenker "nei nei nei. De smører alt for tykt på. Den der krigen i Irak er helt meningsløs, og ideen om at USA brått skal bli en politistat etter en katastrofal begivenhet er utrolig klisjefylt. Og hva i all verden var det redaktørene tenkte på når de lot den Bush-karakteren slippe igjennom nåløyet? Han er jo en levende satire."

VIKTOR SJKLOVSKIJ (1893 - 1984): (hopper inn fra venstre, iført en bowlerhatt, stokk, sløyfe og cocktailkjole. Fremfører det følgende som et musicalnummer med tilhørende danseensemble, og et 120-manns orkester bak seg)

And so life is reckoned as nothing.
Habitualization devours
works,
clothes,
furniture,
one's wife,
and the fear of war.
"If the whole complex lives of many people
go on unconsciously,
then such lives are as if they had never been."

And art exists that one may
recover the sensation of life;
it exists to make one feel things,
to make the stone stony.

The purpose of art
is to impart the sensation of things
as they are perceived
and not as they are known.
The technique of art
is to make objects 'unfamiliar,'
to make forms difficult,
to increase the difficulty
and length
of perception
because

(Musikken når et klimaks)

the process of perception
is an aesthetic end in itself
and must be prolonged.
Art is a way of experiencing
the artfulness
of an object:
the object is not
important.

(Ballonger og konfetti faller ned fra taket, VIKTOR bukker, faller igjennom en luke i gulvet, dør, og svever et kort øyeblikk seinere båret av vaiere opp av luken, og lander på en posthum-strukturalistisk bjelke i taket sammen med Roman Jakobson, Paul de Man, Roland Barthes og andre eks-teoretikere.)

MARTIN: Vips, instant desautomatisering!

(Heller hvitt miltbrannpulver i en kopp vann. Vannet freser. JACQUES DERRIDA stiger opp fra vannet.)

JACQUES DERRIDA: Og vips! Verden dekonstruerer seg selv! Alt er så absurd at det skal nesten ingenting til!

MICHAEL MOORE:
(dansende inn fra høyre)
WE LIVE IN FICTITIOUS TIMES, WE LIVE IN FICTITIOUS TIMES!

JEAN BAUDRILLARD:
(Skyter MOORE med pil og bue. Tar sikte på VIKTOR som stadig sitter oppunder taket.)

DESAUTOMATISER DETTE!

(DERRIDA hopper opp på ryggen hans. ROMAN JAKOBSON kaster grapefrukter på dem alle sammen. MARTIN prøver å roe gemyttene, men blir most under de tilstedeværendes samlede verker. Teppe. Lyden av tumulter blir ved.)

2 Comments:

Blogger Maren said...

O! Denne likte jeg. Rett og slett. Takk.

August 24, 2006 3:36 pm  
Blogger MGL said...

Takk!

August 28, 2006 10:31 am  

Post a Comment

<< Home