Skremt til ensidighet
(Mer om denne saken finner du i denne, litt mer gjennomtenkte posten.)
Hva pokker er det TV2 har gang i? Vebjørn Selbækk blir portrettert som en stor, trivelig kosebamse mens muslimene er kun sett i korte glimt, helst enten rasende eller skuffet. Det er godt mulig at Selbækk er en trivelig som person, men han er også en ekstremist. Han er bare en ekstremist som taler til en annen forsamling enn muslimske ekstremister.
Arabisk retorikk ser utrolig dramatisk ut med vestlige øyne. Abu Laban fremstilles som rasende og frådende, men han taler til sin forsamling. Selbækk taler med rolig stemme til sin, men sier nesten de samme ordene.
Jeg kan sagtens leve med dem begge som personer. Men jeg blir rasende over deres uansvarlighet. Det de gjorde var politisk dumt. Så hvorfor i all verden har man en så ensidig dokumentar. Er det meningen at vi skal synes synd på Selbækk? Sympatisere med ham? Jeg kan sagtens sympatisere med ham som person, der han sitter og klør seg i tupeen mens han ser Gahr Støre skjelle han ut på Dagsrevyen. Men straks etterpå er han ute og kjører og får melding om at en 16 år gammel gutt har drept en prest i Tyrkia. Det var trist, ja, forferdelige greier. Forferdelig. Han forstår ikke, men han har fjernt og delvis deltatt i prosessen som førte frem til drapet.
Hvorfor kommer det en tullete professor på Århus Universitet og tolker, som den eneste akademiske eksperten på emnet, og sier at dette kan umulig tolkes som overtramp når det er utrolig tydelig at veldig mange mennesker ellers mener det?
Den som var skyld i krisen var populistene. Både de muslimske på den ene siden som helte bensin på bålet og så de kristne og dem som bare var
4 Comments:
Indenrigspolitisk kontekst, anyone? Norsk media lider under den samme fejlopfatning af Danmark som alle andre nordmænd: Det er et stort, liberalt legoland fyldt op til randen med hygge og billigt øl.
Ja, men herre min dag, da. De eneste muslimer vi så i dokumentaren var rasende og manet til vold. Og alle som så saken fikk inntrykk av at det var Abu Labans feil, det hele. Det var den helt tydelige vinklingen på dokumentaren. Hvorfor er det så forpult vanskelig å si at alle sider gjorde grove overgrep?
mgl: "Hvorfor er det så forpult vanskelig å si at alle sider gjorde grove overgrep?"
- Fordi alle sider ikke gjorde grove overgrep. Det er ikke et overgrep å trykke noen karikaturer.
Jeg blir så oppgitt over disse forsøkene på å redusere de som forsvarer trykkingen til kristenfundamentalister og innvandringsmotstandere.
Enhver som handler er ansvarlig for sine egne handlinger. Nei, man handler ikke i et vakuum, men man har like forbannet ansvaret for hva man gjør. Det er ikke Magazinets feil at noen i selvrettferdig harme tar livet av et annet menneske, eller brenner ambassader. Å påstå noe slikt er et syn på ansvar som hører middelalderen til.
Kjære vene, nei. Middelalderens syn på ansvar gikk omtrent sånn: Du er ansvarlig for alt du gjør. Hvis noe galt skjer med deg, er det sannsynligvis din egen feil, fordi Gud belønner og Djevelen straffer.
Virkeligheten, den tingen utenfor vinduet ditt, er mangetydig og ekstremt innfløkt. Ting som skjer i den ene enden av den påvirker ting som skjer i den andre enden av den. Ting du gjør her i Norge får folk drept i Pakistan og Syria. Det fins strukturelle årsaker, store variasjoner over store menneskemasser som får dødelig utfall. De som drepte i Syria og Libanon er ansvarlige, men det er også de som indirekte drepte her i Norge. Ikke juridisk, men moralsk ansvarlige.
Alle har et moralsk ansvar for sine egne handlinger, ja, men vi har også ansvar for ikke å være uforsvarlige. Redaktørgjerningen er noe av det største og helligste vi har, og å angripe en samfunnsgruppe bare fordi man kan er en forbrytelse. Ikke en juridisk forbrytelse, en moralsk forbrytelse.
Post a Comment
<< Home