*

14.10.06

Støre & Solstad

By popular request så setter jeg denne saken på "dagsorden" igjen ((...): Vi tar debatten!tm). Jeg skal ut og handle inn lammekjøtt og økologisk øl, for det er den tiden på året (vi lever stort sett på lammekjøtt og økologisk øl for tiden), men jeg skal prøve å skrive mer om dette i ettermiddag, uten at jeg lover noe.

I øvrig kommer det nye saksinnlegg fra Solstad her, og fra Solstad her og Trond Haugen her, men den har jeg ikke lest.

Gahr Støre anmelder Dag Solstad. Jeg fornemmer at denne artikkelen er viktigere enn man umiddelbart tror. Ikke kun fordi den innebærer at politikken kommenterer litteraturen, heller enn den andre veien rundt, slik det pleier å være. Kanskje fordi Støre her, til tross for et par litt for enkle slutninger, viser det man kan kalle for et pragmatisk og humanistisk metaperspektiv på egen politikk. Det blir straks vanskeligere å redusere hans virksomhet til sine politiske feil, Dear Condi osv. Det som åpenbarer seg er, til tross for de (mange, store) politiske uenigheter jeg og mange andre har med ham, grunnen til at det er imperativt at denne regjeringen blir sittende. Det man ser her er vel noe så dramatisk som en vesensforskjell mellom denne regjeringen og høyreregjeringen, og nå mener jeg ikke noe så enkelt som at han leser Litteratur-med-stor-L, noe som jeg kan synes er et sympatisk trekk; jeg mener at det finnes ingen mennesker på høyresiden som kunne ha skrevet en sånn tekst. Jeg kan ikke tenke på noen på høyresiden som kan ha det samme overordnete blikket, eller som ville være istand til å vise den svakhet, feilbarlighet, eller ironisk-pragmatiske (for å bli litt Rorty her) holdningen til egen virksomhet. Alternativet her er en stillestående, lukket, makt-pragmatisk, populistisk tankegang. Det denne artikkelen tydeliggjør for meg er forskjellen i selve tankegangen, livsholdningen, mellom dagens venstreside og høyreside i Norge. Den lille forskjellen som kommer frem i tv-debatter blir plutselig langt tydeligere, langt mer dramatisk.

29 Comments:

Blogger Bernhard said...

Har ikke denne forskjellen vært maktpåliggende nok lenge nok? Uansett: Jeg er udelt positiv til Støres anmeldelse. Rett og slett en glede at utenriksministeren gjør noe slikt. (Føles det ikke med ett som om vi er et land i Europa?) Lesningen hans har noen betydelige svakheter da. Men det er kanskje ubetydelig?

October 07, 2006 8:54 am  
Blogger MGL said...

Jo, forskjellen har vært presserende, men noen ganger vanskelig å få tak på retorisk sett. Forskjellen blir rett og slett ikke tydelig nok i tabloide media.

Visst har lesningen til Støre svakheter, men som du sier, det er en glede at utenriksministeren gjør noe slikt. Eller kanskje snarere: Det er en fryd at utenriksministeren i det hele tatt er i stand til å gjøre noe slikt.

October 07, 2006 12:01 pm  
Blogger glassdråpe said...

Jo, Bernhard, det var et anslag europeisk lykke som forplantet seg i kroppen da man oppdaget Morgenbladets førsteside. I det hele tatt at politikere leser bøker gleder meg, i dette fattige land.

mvh,
SSN

October 09, 2006 10:08 am  
Blogger Espen said...

Jeg opplevde også en viss glede, over at en politiker kan snakke et annet språk enn det flate nå-snakker-jeg-liksom-til-alle-språket. Og at han kan uttrykke tvetydighet osv.

Men jeg er nå litt ambivalent selv, og enda mer etter å ha lest MGLs "anmeldelse". Hva betyr: "det samme overordnete blikket"? Jeg mener vel i grunn at Støre mangler et overordnet blikk, men at han later som han ha det med å snakke om at alt er gråtoner, og aldri svart hvitt. Det er hans retoriske hovedteknikk. En teknikk han forøvrig deler med den lettere arrogante, men høflige middelklassen han representerer.

Teknikken slår ut i kvasi-nyanser og slørete blikk så lenge man ikke klarer å se den snart 60-år lange amerikanske okkupasjonen av Norge og dens konsekvenser. F.eks at vi ikke kan anerkjenne en lovlig demokratisk valgt palestinsk regjering, men samtidig ha fulle diplomatiske forbindelser med den USA-sponsa terrorstaten Israel.

Det at man leser bøker, er aldri en garanti for noe annet enn at man leser bøker. Og i overraskende mange tilfeller ikke det engang.

October 09, 2006 1:12 pm  
Blogger MGL said...

Som sagt: Jeg utsletter ikke de mange og store politiske uenigheter jeg har med Støre. Her er vi vel snarere tilbake til det jeg alltid kommer tilbake til, altså at en generell politisk tendens som langsomt driver i den retningen man ønsker er bedre enn stillstand eller en generell tendens i en mer høyrevridd retning. Selv om ja, Gahr Støre er altfor komfortabel med å samarbeide med USAs regjering, ja det er svært ubehagelig at Hamasregjeringen ble avfeid på den måten den ble det, etc. så er jeg nok mer enig enn uenig med Gahr Støre. Jeg tror at vi deler et etisk perspektiv - om ikke et etisk system - på politikk, og en generell likhet i hva vi har lyst å se skje med Norge og verden. Jeg så gjerne en sterkere representasjon av SV i regjeringen, men jeg er overbevist om at det er denne regjeringen som må bli sittende.

Forleden dag spurte noen om hva i all verden det var for kampsaker Ap hadde fått igjennom i budsjettet, hva de kunne være stolte over, og jeg tror svaret er at det de hadde klart var å holde regjeringen samlet og i førersetet. De var den instrumentelle drivkraften i den bevegelsen samfunnet er i, tenker jeg.

October 09, 2006 1:33 pm  
Blogger synnik said...

Jeg - som er en reaktiv og dekonstruktiv kranglefant - er selvsagt skeptisk til Gahr Støres posisjon. Det er fint at han skriver en anmeldelse, og han behersker jo både ironi og litteratur og er en selvsagt del av den opplyste offentligheten (men til det kan man da ikke bare være lutter positiv?). Det er imidlertid problematisk hvis konklusjonen av dette er at van der Hagens insinuasjon, og Solstads paralell (hvis den var en paralell) etter dette utropes til unyansert, og med manglende overblikk. Noen ganger, som i tilfellet Norge - USA - kan også spissede beskrivelser være på sin plass, og hvor passer de bedre enn i litteraturen?

Aps instrumentelle kraft bør dessuten også sees i lys av hvordan Ap fremdeles står for en redselsfull og inhuman flyktning- og innvandringspolitikk. Kan dette applauderes?

Men hvis noen, sånn mal apropos, skal roses, så må jeg si at jeg er blitt svært imponert over Erik Solheim - ja jeg grøsser nærmest på ryggen når jeg tenker på hvordan denne mannen har reist seg som en fugl føniks og satt fattigdommen på dagsorden.

October 09, 2006 2:22 pm  
Blogger MGL said...

Først: Ja, kudos til Solheim, og jeg gleder meg til å se hva han kan få til.
Og: Jo, jeg tror egentlig at selve mitt poeng er at jeg er lutter positiv til at Støre er en selvsagt del av den opplyste offentligheten, fordi alternativet er så mye verre. Egentlig kan man godt kalle alternativet for USA. Der er dear Condi jo nettopp en meget fordekt og ikke-selvsagt-i-det-hele-tatt del av offentligheten.

Men her er vi jo altså inne på hva-skal-litteraturen- drive-på-med-
spørsmålet. Nå skal det sies at jeg ikke har lest Armand V., så jeg vet ikke hvor avansert dette bildet egentlig var, men jeg må si at når en gammel AKPist setter grisehode på amerikas ambassadør, så er jeg halvparten over meg selv av fryd og halvparten skuffet over hvor ensidig dette egentlig er.

Fakta er jo det at Amerika ikke er den store satan. Amerika er en stor kompleks ting, som gjør og tenker og er utrolig mye rart. På mange måter synes jeg at, i tillegg til den massive menneskelige lidelsen den forårsaker, så er et like stort problem med Amerikas åndsvake og dypt umoralske politikk at den fremmedgjør oss fra det som har blitt kalt "det gode Amerika".

Litteraturen har tradisjonelt vært en skueplass for å fremvise de komplekse, det ambiguøse, det som ikke lar seg redusere. På denne måten er litteraturen en metode for å øke leserens aksept eller forståelse av denne siden ved tilværelsen.

Men så har du også litteraturens retoriske funksjon. Altså muligheten for, som du sier, å tegne tydelige, tilspissete bilder av en politisk virkelighet, eller et politisk syn, og på den måten omvende leseren til forfatterens ståsted.

Det har dessverre blitt vanlig å hevde at litteraturen skal gjøre enten det ene eller det andre. Personlig sier jeg: phbbt. Jeg syns begge er en gyldig funksjon for litteraturen, selv om kanskje den retoriske funksjonen rett og slett er litt dårligere egnet til lengre litterære tekster (fordi den på et vis avhenger av forenklete bilder, og lange tekster blir komplekse nesten av nødvendighet). Men både sangen, diktet, filmen og dramaet har jo vært politisk-retoriske så lenge de har eksistert.

(I øvrig er jeg ikke lenger så sikker på at retorikk og kompleksitet er uforenlige. Men det er nå en annen sak.)

Uansett så tenker jeg at både Støre og Solstad kan ha helt rett, ut fra sin egen posisjon. Solstad som borger i et samfunn som er alliert med et svært problematisk politisk-kulturelt hegemoni og Støre som pragmatisk aktør i den realpolitiske virkelighet. Ja, USAs ambassadør har grisehode, ja, vi er nødt til å jobbe med ham og forholde oss til ham.

Mer interessant, for min del, er at denne artikkelen for meg tydeliggjør forskjellen mellom "venstre" og "høyre". Og den tydeliggjør virkelig hvorfor denne regjeringen må bli sittende i 2009.

October 09, 2006 3:14 pm  
Blogger Espen said...

I og med at jeg bare har lest to - 2-romaner i år, så bør jeg vel holde snavla (men til mitt forsvar er det en dobling fra fjoråret). Og har selvsagt ikke lest Solstads siste.

Så noen poliiske kommentarer: 1)Hva har Ap. fått i budsjettet? Noen forslag: a) En skatteprofil som ikke evner å stoppe de eksplosivt økende inntektsforskjellene i Norge (dette er det forhåpentligvis mulig å få gjort noe med til neste år). b)Etablert en fundamentalistisk tilbedelse av skatteløftet som det høyeste av alle løfter. Eks.: Det er ikke greit å forholde seg "kreativt" til skatteløftet, men man kan kutte i Universitetenes grunnbevilgninger selv om dette altså skal være et satsningsområde. c) Kun marginale kutt i forsvarsbudsjettet. >>>>

Må denne regjeringen bli sittende i 2009? Kanskje. Det er et svært viktig mål å holde Bush-alikes unna regjeringskontorene. Men om dette skal skje med denne regjeringskonstellasjonen må diskuteres løpende. For meg har lista over "smertesaker" blitt ganske lang. En skikkelig en til av pølse-Hansen og et gasskraftverk på Mongstad uten seriøse planer om rensing, så begynner det å holde. Jeg kaller meg nå en ekstremt nøktern optimist.

October 09, 2006 3:52 pm  
Blogger synnik said...

Martin, jeg er enig med deg ang. lit teratur - det er bra å være nyansert og prøvende, så det er egentlig ikke det jeg kritiserer Støre for (jeg var forsåvidt også positiv til B...s kommentar forrige uke også; grisehode på USAs president er ikke etter min smak). Mitt svar må derfor kun sees i relasjon til ditt innlegg; jeg synes rett og slett at du drar det for langt når du kobler Støres anmeldelse til Aps instrumentelle kraft. At Støre ikke er en mann av folket, og dermed behersker middelklassediskursen så godt som noen (høyt utdannede) er etter min smak i seg selv ikke et tegn på annet enn at han gjør det, og forøvrig at konfliktklimaet i norsk politikk er merkelig uartikulert.

Alternativet (Frp) er jo nettopp det som folk tyr til på grunn av - ikke på tross av - dette. Eller?

Men ja, jeg er også for denne regjeringen, det var ikke det jeg mente....

October 09, 2006 4:23 pm  
Blogger MGL said...

Espen: Hvis du fortsetter denne utviklingen, kommer du om kun 10 år til å lese 2048 romaner i året, noe som tilsvarer ca 6 om dagen. Du leser altså utrolig mye raskere enn meg. QED.

Men altså, du vet jo at jeg er enig i din kritikk av budsjettet, og synes med fordel at de rikeste kunne vært beskattet langt mer aggressivt, og at (sett John Lennon som bakgrunnsmusikk for neste leddsetning) forsvarsbudsjettet godt kunne strykes for min del. Men når du sier at regjeringskonstallasjonen må vurderes fortløpende, så tenker jeg altså at du legger ditt kloke politiske hode vekk, eller evt. underspiller det. Det gir oss kanskje strategiske fordeler i forhandlinger å snakke sånn (jeg vet ikke nok om den slags), men jeg synes at hvis vi har det som utgangspunkt så kaster vi enhver rest av strategi og pragmatikk ut av vinduet. Det politiske spillet handler jo om å få til mest mulig for "folk flest", og jeg kan rett og slett ikke se for meg en regjeringskoalisjon som kan få til noe lignende akkurat nå. Og det tror jeg at du egentlig er helt enig med meg i, selv om det nok innebærer noen av de berømte kameler å svelge. Forhåpentligvis svelger Ap minst like mange. Jeg vet bare at alternativet, den stadig mer sannsynlige Frp-Høyre-koalisjonen, ikke alene kommer til å nødvendiggjøre kamelsvelging, den kommer til å tvinge kamelene ned i halsen på oss.

Synnik: Jeg sier ikke at det som man ser i anmeldelsen er lik Aps instrumentelle kraft. Faktisk snarere tvertimot. Jeg tror Ap har makt fordi Ap har et utrolig velutviklet politisk apparat bak seg og en rekke dyktige politiske hoder i front og fordi de er flinke på tv.

Jeg tror at grunnen til at det de gjør er bra ikke er identisk med grunnen til at de er mektige. Frp har også disse karakteristikkene, må vi huske. Arbeiderpartiet beveger seg kanskje i skjæringspunktet mellom populisme og sosialisme? Nei, kanskje ikke, men de er nå iallefall svært gode til retorikk. Poenget mitt var uansett en litt dodgy lesning, ikke en direkte kobling, der jeg mener å kunne spore et verdensbilde og en evne til selvrefleksjon i hans utlegning. Jeg synes at Støre viser frem noe som man kan kalle en ironisk og pragmatisk selvbevissthet som jeg dessverre ikke tror at det finnes så mange politikere på verdensbasis som har. Men jeg mistenker at det finnes flere slike i SV og Ap enn så mange andre steder. Det er derfor jeg er medlem der jeg er medlem.

Det var, som jeg prøvde å si i posten min, ikke på grunn av Støres middelklasse, han-er-jo-som-meg, litteratur-m-stor-L-diskurs at jeg reagerte positivt (selv om jeg, som du, synes den også er en bærer av en del verdier jeg har tro på) men denne evnen til perspektiv.

October 09, 2006 6:34 pm  
Anonymous S said...

Eg, for min del, tykte det var interessant å få eit innblikk i korleis ein politikar tenkjer, etisk og ideologisk. Dette er ikkje nett kvardagskost. Av og til kan ein faktisk tvile på om den jamne norske politikar i det heilte teke driv med politisk sjølvrefleksjon. Det kjennes i alle fall som om det er ganske lang avstand mellom det som eg som ser på som viktige saker i ein venstreideologi og det som foregår av reell (pragmatisk orientert) politikk i kvardagen.

October 10, 2006 12:29 pm  
Blogger synnik said...

men da forutsetter du jo at Støre er mer essensiell når hans skriver i Morgebladet enn når han taler fra Stortingets talerstol - eller?

Vel, jeg er enig i at hans anmeldelse var artig lesning, og at han har en befriende og intelligent stil til politiker å være. Samtidig ligger det jo en antydning til "folkeforakt" i den forståelsen: politikerne skal representere folket, derfor er de gjerne vanlige, ikke-intellektuelle mennesker, slik de fleste i landet er. Jo flere kloke og eleverte politikere som blir å lese i Morgenbladets sider, jo mer sannsynlig er det at avstanden mellom folk og eliter er økende; eller?
Og i mellomtiden går fler og fler til Frp (skal vi dømme etter Magnus Marsdals avkoding av Frp-koden)

October 10, 2006 3:35 pm  
Blogger MGL said...

Ikke mer essensiell (kan noe være mer essensiell enn noe annet?). Jeg tror bare at den retoriske strategien han velger i MB er mer personlig, mindre tilslørende av han selv som subjekt. Kort sagt: Den har mer ethos. Det er derfor jeg mener å kunne observere noe som kommer til syne i den subjektiviteten. Jeg tror at når han står på Stortinget eller sitter i Tabloids tabloide debattforum, så er det lite av han selv til stede. Der er han i rollen som politisk funksjon mer enn noe annet.

Det kan godt være at avstanden mellom folk og eliter øker, og det er i så fall synd, men jeg tror vi er nødt til å komme oss bort fra ideen om at våre ledere bør være som oss. Jeg vil helst ha at våre ledere representerer oss, og ivaretar vårt beste, men utover det kan de egentlig være som de vil. Personlig vil jeg helst at mine politiske representanter skal være smartere enn meg, dyktigere enn meg, mer velutdannet, mer veltalende, mer erfarne, mer beleste, mer bevisste, etc. Men samtidig må de kunne snakke med meg (ikke til meg), forstå meg og alle de andre som de representerer.

October 10, 2006 4:11 pm  
Blogger MGL said...

De trenger ikke å være penere enn meg, dog. Et sted går grensen.

October 10, 2006 4:12 pm  
Blogger synnik said...

Når det gjelder politisk diskurs mener jeg det vil være mer korrekt å anta at enhver subjektposisjon skapes i situasjonen. Morgenbladet er slik sett et medium som muliggjør at Støre taler fra en annen innfallsvinkel enn den tabloide. Og ære være Morgenbladet for det.

Men det blir for passivt å si at det er synd om avstanden mellom folk og eliter øker. Det hjelper jo lite med Stører ol. i Morgenbladet, når Siv kommer til makten.....

October 10, 2006 8:25 pm  
Blogger Det Polemiske Jeg said...

P2 gjør sitt for å fjerne Siv fra folket. Forleden fikk hun velge morgenlåt i Kulturbeitet.

October 11, 2006 12:10 am  
Blogger MGL said...

Synnik: Nettopp, og det er jeg helt enig i, og nettopp derfor var det interessant at han valgte å gjøre det. Ville han mobilisere velgerbasen, finne stemmer andre steder, eller rett og slett delta i en offentlighet. Motivene til Støre er interessante, men det mest interessante er at han er selvanalytisk overfor egne motiver.

Polly: LOL
(Hva valgte hun?)

October 11, 2006 12:22 am  
Blogger synnik said...

Jeg har hørt henne på kulturbeitet før. da valgte hun ABBA!

October 11, 2006 12:40 am  
Blogger Det Polemiske Jeg said...

Da virker det, for denne gangen ville hun ha Vivaldis 'vinter'. Neste gang blir det kanskje samtidsmusikk?

October 11, 2006 3:54 pm  
Blogger MGL said...

Jeg hører det for meg:

[Here comes the sun]

Hei, jeg er kulturminister Siv Jensen, og jeg vil gjerne få høre tittelkuttet til den fantastiske nye platen fra Maja Ratjke og Lasse Marhaug, som nettopp har mottatt Fremskrittspartiets legat for utøvende kunstnere.

October 11, 2006 4:20 pm  
Anonymous Trygve said...

Jeg er kommet 2/3-veis i Armand V, og må bare komme med dette ikke spesielt orginale utsagn: Solstad skriver så sykt bra! Bedre og bedre skriver han. Ok, denne er kanskje ikke like bra som 16.07.41, men den var jo i tillegg umenneskelig bra, nu, jeg skal lese ferdig før jeg feller dommen.
Uansett: diskusjonen burde vende til forholdet boken-anmeldelsen. Det er tross alt en bokanmeldelse vi diskuterer.
Morgenbladet ba utenriksministeren "gi en personlig vurdering av de viktige dilemmaene romanen reiser"?

Gahr Støre argumenterer ad hominem: "for å si det rett ut: Den relasjonshemmede og selvopptatte, ja, narcissistiske Armand V, ville vært en elendig diplomat i virkeligheten."

Dette er interessant. Utenriksministeren går i diskusjon med en romanfigur, og
I fotnote 36, side 149 kommer Armand til orde: "Historiske tilfeldigheter kontra historiske nødvendigheter. Går vi med nødvendighet mot det vi går mot? Det synes slik. Det kan vi utlede av to ting. For det første at det som er synes urokkelig. Det er selvfølgelig ikke sant."

Utenriksministeren skriver om det han mener er realitetene, og hvorfor han kunne vært Armand V: "Det kunne vært meg, fordi jeg for tiden sitter med ansvar for UD i et land i Vesten, ytterst ute på vestre flanke av det euro-asiatiske kontinent, et land som historien gjennom en kombinasjon av tilfeldigheter og tunge trender har gitt tilhørighet i en allianse mellom Europa og USA."

Og nå er vi inne i et punkt hvor Gahr Støre bommer i sin anmeldelse, i det minste tror jeg han bommer, på dette punktet i min lesning. Han hevder at "I den USA-kritiske analysen av verden blir Dag Solstad på sin måte George W. Bushs retoriske forbundsfelle. Vi får en verden som er delt mellom "vi" og "de andre" – og svært lite annet."

Men les videre fra note 36: "Historia viser mange eksempler på det motsatte, men når det motsatte har skjedd så er det lett å peke på faktorer som gjorde at det urokkelige revnet, og dets avgrunn viste seg, slik at det motsatte kom til syne, og ble et historisk faktum. For eksempel Sovietunionen. Da Sovietunionen gikk under var det ikke vanskelig å peke på hvorfor det gikk som det gikk. Man kunne snarere undre seg på hvorfor det ikke hadde gått under før. Men før Sovietunionen skulle gå under, f.eks i 1985, var det ingen som spådde at Sovietunionen skulle gå under, det virket uttenkelig, og ingen ville belaste sitt eget gode rykte med offentlig å uttrykke tanker om at Sovietunionen snart ville gå under, uten gjennom en atomkrig(som de ville ha tapt). "

her må jeg bare komme med to sidekommentarer:
1) Johan Galtung spådde det allerede i 1980, på grunnlag av en av sine mange ti eller 15-punktslister.
2) legg merke til Solstad-stilen: umiskjennelig, hvordan han gjentar setninger, ord, i utgangspunktet ordinære, kjedelige, men allikevel klarer å skape en nerve i språket..vakkert.
Men videre, inn i argumentasjonen, inn mot Gahr Støres sin påstått pragmatiske versjon av utenrikspolitikken:

"For det annet. At det som er kan bevises i den forstand at det er lett å forklare hvorfor dette er og ikke noe annet. Vi kan forklare den historiske utviklinga. Benekte den kan vi bare gjøre ved hjelp av spekulasjoner som man knapt tror på selv engang. Og hva betyr dette? At vi, hvis vi ikke syrker vår egen tid, likevel må underkaste oss den. Det er den som så urokkelig er, faktumet, med alt som finnes i den, selveste tidsperspektivet. Vi må underkaste oss den fordi det heller ikke for oss finnes noen annen tid å forholde seg til. Også Galilei måtte i sin tid gi tapt mot sin egen tid. Han erklærte seg overvunnet av samtiden, og ga avkall på sine teorier som falske. Grunnen var ikke bare at han fryktet dommen, og døden på bålet, som kjetter, men også har hans egens tid herskere hadde bedre argumenter enn ham. Hva vil jeg si med dette? At også jeg, konfrontert med herskerne, kan bli tvunget til å trekke mine oppfatninger tilbake, og det høyst frivillig. Eller holde dem for meg selv. Armand V, norsk diplomat (sign)."

Gahr Støre har rett i at Solstad skriver om 68-erne, men har han rett i at "gjennomgangstonen er generasjonens resignasjon."?

Er det resignasjon å si: Jeg vet at min analyse er rett. Jeg ser at verden går til helvete. (som Solstad skriver et annet sted).
Jeg mener at det er for enkelt av Støre. Vi kan se Solstads posisjon i lys (ok, jeg inrømmer, here i go again) av f.eks Georg Johannesen eksilposisjon. Det er en performativ størrelse! Han prøver å si noe med det. Å skrive "jeg er resignert" er aldri det samme som å resignere.

Men ok, det var egentlig det banale poenget.
Støre avslutter med scwung:
"Armand V og hans generasjons resignasjon maner ikke til etterfølgelse. Mens Dag Solstad vil avslutte verden, må noen av oss rett og slett videre. I virkeligheten. Vi må løfte frem de som tenker "jeg" og "framtid" – de som ikke lar seg drive inn i fundamentalismens "oss" og "dem", men som insisterer på også å tenke "du" og "vi".

Jeg kunne skrevet under tusen og ti ganger tusen på siste setning, som sunn, realpolitisk innstilling. Problemet mitt er at samtidig ser jeg at den kan bety luft, vind, ingenting.
Støre sin anmeldelse åpner for en debatt vi trenger på venstresiden: Trenger vi å tenke klassekamp med helt andre midler? For vi er nå faktisk i alianse med folk som Støre, som ikke aksepterer at det finnes enn klassekamp. Hvordan få til noe politisk med samarbeidspartnere som ikke deler denne grunnleggende analysen? Personlig tror jeg vi trenger aikido i klassekampen, men det poenget sparer jeg til en annen gang.

Det viktigste poenget er at Solstads premiss, som blir angrepet på forenklet grunnlag av Gahr Støre, og som viser det umulige å gå i en politisk debatt med en bok (selv om det var fabelaktig forfriskende at han gjorde det, tenk om dette blir en trend, det er en umulighet vi burde se mye mer av, fordi den er så klargjørende!!) Solstads premiss er ikke oss mot dem - Solstads premiss er systemet mot menneskene - den globale markedsliberalismen mot folkestyre - dette har ingenting med "clash of civiilzations" å gjøre - en ide som jo er skreddersydd for kapitalismen på dette historiske tidspunktet. Det er dette som er tragedien i utenriksministerens analyse. Han forstår ikke sosialismen. Men det er i tillegg meget vanskelig. Jeg skal ikke hevde at jeg har forstått den heller. Men jeg må få lov å påpeke når noen forenkler den.
Nåja, ikke rart jeg poster så sjeldent, slik som dette tok av har jeg blåst en god time jeg kunne brukt til å se på TV2 eller noe..Håper diskusjonen forsetter!

October 11, 2006 11:45 pm  
Blogger synnik said...

Dette var en flott analyse. Jeg er enig med deg i at begrepet 'resignasjon' nærmest har en autoritær klang. Og jeg er enig med deg i at Gahr Støre ikke forstår sosialismen. Det er jo kampen om definisjonen som er det viktige - ikke konstruktivitet for enhver pris sånn som flere og flere også innover i SV later til å mene!

October 13, 2006 2:46 am  
Blogger Trygve said...

Håper vi kan forsette diskusjonen, nå slår jo Solstad tilbake i dag, skal lese det seinere.
Med de siste dagers hendelser blir jo dette skrikende tydelig, og kanskje vi kan se problemene
i regjeringssamarbeidet ennå klarere - nettopp i Støre sin analyse, enn i de uendelig
orwellske pressemeldingene fra våre statssekretærer..
Det var utrolig riktig av SV å gå inn i regjering, når blir det like riktig å gå ut?
Er motsetningene mellom sosialdemokratene og venstresiden til å overkomme?
Bare noen sånne små enkle spørsmål her på fredag den trettende...

October 13, 2006 2:21 pm  
Blogger synnik said...

Jeg har nå lest intervjuet med Solstad og er mildest talt begeistret. Det hadde jeg i grunnen ikke trodd om meg selv heller, den mannen har en kultstatus som jeg er sketisk til, men her utviser han politisk-analytiske evner som jeg sjelden har sett på trykk i avis. Sånn sett har jo Støres stunt medført noe bra - en offensiv og usedvanlig treffende Solstad back in buisness, hadde jeg nær sagt. Nå må jeg lese boken også.

men når det gjelder SV og regjering mener jeg nærmest at tiden er inne. Og en ting som er forjævlig er jo at det som diskuteres er dette, hvorvidt SV har sveket velgerne, og IKKE at Statoil dikterer politikken i Norge.....

Debatten kommer imidlertid til å forsvinne her - grüner blogger så hurtigt at det kanskje bare er snakk om sekunder......

October 13, 2006 11:37 pm  
Blogger synnik said...

Nei, nå når jeg leser min nesegruse begeistring for Solstad høres jeg ut som en politiker-nerd som lar meg forføre av USA-hat. Det vil jeg ikke fremstå som: Men altså, mannen ordlegger seg på en så nyansert måte at jeg blir.... sjeldent stum av begeistring. Og han makter å gjøre det, samtidig som han er dønn kompromissløs. Og vittig. Og viktig. Gahr Støre er etter dette avkledd og pingle-gjort og den såkalte anmeldelsen hans fremstår bare som...teit.

Som sagt har jeg ikke lest boken - men det er jo også mitt varemerke.
Nei - heia Solstad!

October 13, 2006 11:44 pm  
Blogger MGL said...

"Snakk om sekunder", du liksom.

October 14, 2006 12:06 pm  
Blogger synnik said...

he he - godt kjøtt!

October 14, 2006 1:20 pm  
Blogger Trygve said...

Enig Synnik! Hver gang miljøet taper så er det liksom "SV som taper"...Merkelig at de politiske journalistene ikke klarer å se lengre enn utenfor preike-trekanten stortinget, nrk, regjeringskvartalet. Lurer på om de kommer til å vinkles som et tap eller seier for SV når havet stiger med en 6-7 meter?
Men Solstad, og Armand:

"Armand var opptatt av å leve et edelt liv. Tjene sitt land? Tjene Gud? Tjene samfunnet? Uten spørsmål som dette eksisterte ikke Armand, selv om han skulle besvart dem med et nei. Men Armand eksisterer fordi disse spørsmålene eksisterer inne i Armands bevissthet, selv om de for lengst skulle ha blitt besvart, benektende. Dette kalte han å ha en sivilisatorisk bevissthet. Hans benektelse innebærer ingen benektelse av spørsmålene. Det han mener er at det har liten betydning om hvorvidt det finnes et lys i enden av tunnelen. Det er viktigere å lete etter et smutthull, ut av det hele, et eller annet sted, inne i den. Det som imidlertid er egnet til å forbause en utenforstående er med hvilken eleganse og malise denne mannen kan opptre, han som egentlig bare er på jakt etter et smutthull ut av det hele." (Fotnote 49, s167)

Flere ting begynner å falle på plass, nå som jeg har lest hele boken, riktignok bare en gang, men allikevel hele boken.
Det at den ikke en gang framstår som roman, men kun som fotnoter til en roman, blir en formessig konsekvens av tematikken.
Som om det ikke går an å skrive politiske romaner etter 9/11, men kun fotnoter til dem, fordi ondskapen er for rå, for heselig til å beskrives, vi trenger et speil i et speil, en fotnote i en tekst, for å kunne ane den nye verdensorden.
Det mangler ikke ord og bilder for å beskrive den nye verden. Dette er altså et litterært svar på Bush-retorikk og sterke dokumentarfilmer - og på litteraturens egne premisser! Solstad går ikke inn på motstandernes språklige premisser, og det gjør teksten sterk.

Forøvrig minner den etterhvert så berømte grisehodescenen meg om en annen norsk politisk roman, i en helt annen kategori, men som jeg hadde stor glede av å lese, nemlig Torgrim Eggens "Trynefaktoren".
(Sett bort i fra at hodekarakteren i den boken er en pedofil arbeiderpartipolitiker med navn Trygve da..)

October 15, 2006 9:19 am  
Anonymous Shoaib said...

Enig i applausen vedr. Støhres anmeldelse ... flott at en utenriksminister KAN gjøre dette, og ikke minst at han GJØR det!

October 16, 2006 2:35 am  

Post a Comment

<< Home