Møte med Gåsa

Dette er et bilde av meg som skjærer opp en gås. Jeg stekte den til 7 mennesker nyttårsaften. Det var min første gås, og jeg er fornøyd med resultatet. Den kunne kanskje ha vært litt mørere, og hvis jeg skal ta selvkritikk var det vel kanskje en litt tam saus jeg lagde.

Her er et bilde av en gås jeg møtte på vei ut til mine foreldre idag. Det var årets første blåmandag. Solen gikk ned før den sto opp, og jeg klarte nesten ikke å få nok lys, derav den noe overdrevne Blenda-hvite fargen på gåsa. Den stilte seg opp til rekkverket og snadret iherdig til meg. Så hoppet den opp på kanten og begynte å deklamere dikt:

TIL LI PO

Når kalde vinder møter deg fra alle kanter
Hvordan har du det da, hva tenker du på?
Når flyr en villgås hit med et brev fra deg?
I en høstlig innsjø leser du mine tanker:
Diktets gud rår ikke over lykkens himmel
I nærheten av et godt menneske flirer alltid en djevel
Derfor kastet engang en dikter seg i en sjø
I hver vår elv skal vi i dag kaste hvert vårt dikt

(Georg Johannesen etter Tu Fu)

Og så dro den en masse dikt fra Tu Fu. Etterhvert begynte den også på haiku:

i min hjemby
som jeg har forlatt
blomstrer kirsebærtrærne

"Den hadde ikke 5-7-5, din dumme gås, og dessuten har jo ikke kirsebærtrærne blomstret på over et halvt år!" sa jeg irritert.
"Det er en oversettelse av Issa, og dessuten er den der 5-7-5-inndelingen helt arbitrær, ditt kulturløse beinrangel" snadret den tilbake, og la til: "kvakk".

Den ga meg noe å tenke på. Om fire dager forlater jeg min hjemby etter 17 år. Men jeg hadde allerede spist dens fetter, Gary, fra Polen (som jeg fikk et lite oppstøt av akkurat da). Den døde gåsa ble ikke levende igjen og kirsebærtrærne blomstrer fremdeles ikke på fem måneder. Men sånn pleier det jo å være.



Godt nyttår, alle sammen. Takk for det gamle.

(raaap)

Martin