Bergen/Baghdad

Siden Vagant 2/07 er tilgjengelig for salg her og der i Bergen nå {whoops - my bad. først den 5. juni.}, kan jeg vel nevne at jeg har en artikkel med i det. Den heter "Quiet, besides the occasional explosion - blogging i Baghdad" og er en introduksjon til to irakiske bloggere: Salam Pax og Riverbend. De har begge blogget om okkupasjonen fra innsiden av Irak. Om du ikke allerede har lest dem, kan jeg anbefale dem. Det er nesten ikke en eneste post i dem som ikke forteller en noe nytt om Irak.

Ellers må jeg ærlig innrømme at jeg ikke er superfornøyd med artikkelen. Jeg skrev den mens jeg egentlig satt med hele hjernen dypt inne i masteroppgaven, og ikke hadde nok kapasitet eller tid til overs til å gjøre den så bra som den kanskje kunne ha blitt. Så språket er litt oppstyltet og artikkelen bærer også preg av at den egentlig er en forholdsvis tvungen sammenslåing av to versjoner av samme artikkel, med helt forskjellige utgangspunkter. Men som den er, tror jeg iallefall at den er en informativ og streit introduksjon til emnet.

Og forresten, så er det utrolig vanskelig å fastholde en blogg i én lesning (også et stort problem i masteroppgaven min - et av bloggene jeg skrev om gikk ut av produksjon halvveis inne i skrivingen). I slutten av min artikkel skriver jeg:

Pax og Riverbend blogger stadig, men sjeldnere og sjeldnere. Pax har ikke postet siden juli i fjor, og kan for alt jeg vet være død. Riverbend var vekk fra august til oktober 06, men er nå tilbake av og til. De er vel trøtte og resignerte, som resten av den irakiske befolkningen. Det har i grunnen vært en tendens som har ligget i bloggene deres siden begynnelsen. De dominerende følelsene har alltid vært sinne og resignasjon, men over tid har sinne glidd mer og mer over i resignasjon. (...) Som Irak selv er det nok rimelig å anta at disse menneskene ikke går en lys fremtid i møte.

Og i lys av det er det interessant å se at Riverbend og familien hennes har bestemt seg for å forlate Irak:

On a personal note, we've finally decided to leave. I guess I've known we would be leaving for a while now. We discussed it as a family dozens of times. At first, someone would suggest it tentatively because, it was just a preposterous idea- leaving ones home and extended family- leaving ones country- and to what? To where?