dårlig damesykkeldesign: verdens svøpe
Akkurat dette holdt på å ta livet av meg i sommer. Jeg hadde tatt Festspillsykkelen og syklet ned en 2 km lang bakke i stor fart, hadde akkurat kommet til den første flaten og var nesten stanset opp foran et lyskryss og så - DUNK - falt kurven ned på hjulet så jeg bråbremset. Heldigvis altså i lav fart, så jeg falt kun litt og slo kneet.
Diamant Heart Cut 30 er elendig design som grenser til det kriminelle. Nesten like dårlig som den stekepannen jeg eide før med et varmeledende håndtak. Jeg mener: Hva slags menneske må man være for å lage et varmeledende håndtak på en gryte?
Jeg er ingen ingeniør, men jeg kan ikke unngå tenke at når det kun er en skrue som skal løsne før kurven på en sykkel løsner fra styret, så er det dumt. Særlig når man tenker på hva det er man gjør på bysykler: Man kjører rundt på brostein. Det er bare et spørsmål om tid før den skruen løsner. Denne i seg selv ikke spesielt lure konstruksjonen har designeren deretter valgt å assistere ved å montere kurven fast også på forhjulets nav, med en metallstang. Denne stangen er dreibar når den ikke fastholdes til styret av kurven. Den sørger derfor for at kurven får en behendig bane rett ned på forhjulet, der kurven kommer i spenn på grunn av jernstangen, som den selvsagt ikke har løsnet fra. Kurven holdes fastlåst mot hjulet og hjulet kan ikke snurre. Syklen slutter brått å bevege seg forover, i motsetningen til syklisten. Syklist, møt Isaac Newton.
Labels: defekter, Diamand Heart Cut 30, festspillene i Bergen, meg meg meg, newton, sykler
0 Comments:
Post a Comment
<< Home