Mannen på holdeplassen
I går intervjuet jeg danseren Terje Tjøme Mossige fra danseteaterduoen TOYBOYS ("i ett ord. Bare store bokstaver"). De setter opp en danseforestilling for tiden som heter "The Man at the Tram Stop", som baserer seg på en tekst av Alf Prøysen. Etter at Prøysens seksuelle tilbøyeligheter ble kjent i avisdebatten i 2004 er det plutselig dukket opp noen nye tolkningsmuligheter for noen av tekstene hans. Ta for eksempel nettopp den teksten de baserer sin forestilling på (ti poeng hvis du finner alle de skjulte metaforene):
Mannen på holdeplassen
Jeg kom fra kontoret og jeg var så trett
Du stod der på hjørnet så vever og lett
Jeg skulle ha trikk nummer en
Da kikket du på meg og du var så pen
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og himlen var skyfri og ren
Og hverdagens plikter ble borte med vinden
Og dermed gikk trikk nummer en
Jeg stod med en mappe så diger som så
Med hjemmearbeide på overtid nå
Jeg måtte ta trikk nummer to
Da smilte du mot meg og kanskje du lo
Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel
Og som i en rus jeg forsto
At jeg hadde latt mange gleder gå fra meeg
Og dermed gikk trikk nummer to
Jeg skjønte at dette jeg tenkte var galt
Så snøt jeg meg litt før jeg tenkte normalt
Og hoppet på trikk nummer tre
Og så gjennom ruten du sluttet å le
Jeg fant ikke hav og jeg fant ingen himmel
Men hverdagens melankoli
Og du, som jeg angrer, I brødre i nøden:
La trikk nummer tre gå forbi!
-- Alf Prøysen
5 Comments:
Oppå lauvåsen veks det gutter,
fine gutter, lange gutter.
Hele væla er bære gutter
finn et strå og træ dom på.
En er for gammal, hæi ska få stå.
En er for ung, hæin går vi ifrå.
men æille andre ska vi ta med hematt
og leve lykkelig med sukker på.
Naturligvis er det greit å tolke dette som et jentesynspunkt (Vise for gærne jinter) - men som homofil har jeg alltid selv tolket det inn i min livssituasjon når jeg har kommet hit i teksten...
Takk for fine artikler!
Jeg må si at det er interessant at noen på død og liv må få dette til å bli en "homo-tekst" (Mannen på holdeplassen)Det kan da like gjerne være en "hetro-tekst".
Teksten handler i bunn og grunn om muligheter man har latt gå fra seg som en følge av at man ikke tør bryte med de normer man til en hver tid lever under. Så hvorfor er det så viktig å ta denne teksten til inntekt for en bestemt gruppering mennesker.
Homofil, hetrofil eller bisexuell kjærlighet, er vel uansett bare kjærlighet?
Joda, men det har "alltid" vært en sang om heteroseksuell kjærlighet. Å lese den som en fortelling om homoseksuell kjærlighet åpner nye muligheter for tolkning. Jeg tror ikke dem jeg intervjuet ville si at de hadde funnet den rette måten å tolke sangen på, bare en annen måte å tolke den på.
Jeg har ikke sett noen som "på død og liv" vil tolke teksten på den ene eller den andre måten. Det er heldigvis sjelden at en teksttolkning handler om død eller liv.
Men noen av oss synes altså at teksten blir mer interessant når den har flere tolkningsmuligheter. Og her treffer mange av linjene rett i hjerterota på meg hvis jeg tenker meg jeg-personen stående og se en vakker mann, kjenne kjærligheten men samtidig redselen, "Jeg sank i et hav og jeg steg mot en himmel". Den setningen beskriver godt hva mange føler første gang de blir betatt av en av samme kjønn. Fortvilelse og forelskelse.
Du sier at teksten like gjerne kan være en heterotekst. Ja, kanskje det. Men også like gjerne en homotekst. Og hvis Prøysen tenkte på det som en homotekst, ville han uansett ha "kamuflert" den slik at den også var leselig som en heterotekst...
"The man at the tramstop" skal på norgesturné! Nypremiere i Oslo 7.oktober. Turnépremiere i Sogndal 10. oktober. Sjekk om forestillingen kommer nær deg på www.riksteatret.no
Post a Comment
<< Home