204 x TAKK!!! (og 310.108 x blæhæ)

I de sosiale mediers tidsalder, der alle har en milliard "venner" som de egentlig ikke er glad i, men bare friender fordi de skal networke eller fordi man en gang gikk på skolen sammen eller en gang klinte i Garage, trenger man en måte å få bekreftelse på at folk faktisk liker en. Men det er vanskelig. Hvordan kjenner du dine venner fra fakerne? Hvordan finner du ut hvor mange som virkelig synes om deg, din narssisist?

Det viser seg at vi har et velegnet empirisk eksperiment for å oppdage dette. I vårt samfunn er ting jo innrettet slik at man hvert andre år har en eller annen form for hemmelig og individuelt valg. Og jeg stilte, som den oppmerksomme leser nok har fått med seg, til valg for Oslo SV på 46. plass. Så nå vet jeg hvor mange personer som har lyst til å overlate makten til undertegnede. Antallet er 204. Jeg fikk 53 stemmer  i forhåndsvalget (41 personstemmer og 12 slengere) og 151 på valgdagen (115 personstemmer, 36 slengere). Jeg klatret dermed 16 plasser, til 30. plass. Med det suverene valgresultatet SV gjorde betyr det at jeg 26. vara til bystyret! OG det betyr at hvis lille jeg hadde stått på 16. plass, så hadde jeg ikke vært ordfører idag. Tenk det!

204 osloboere synes at jeg er deres mann. At jeg representerer dem. At jeg uttrykker deres kjerneverdier. 204 folk i Oslo synes, kort sagt, at jeg er en kjernekar.

310.108 personer har ikke sterke følelser for meg eller misliker meg. Dette tar jeg med meg videre.

Jeg har 4.080 followers på Twitter og 792 venner på Facebook. Jeg bare nevner det. Det er en viss diskrepans her, dere. La oss jobbe den litt inn til neste valg, hmm?

Men! Utover den litt urovekkende nyheten at en betraktelig andel av mine "venner" ikke vil ha at jeg skal få makt, så er det mange gode ting å fråtse i for egoet mitt her! La oss gjøre litt tallknusing!

La oss starte med min udugelig bror, kjendisastrologen Mikkel Grüner. Han stilte ti plasser under meg, på 56. plass i Bergen SV. Han fikk 68 personstemmer og 47 slengere for en total på 115! Altså det samme antallet, kjære leser, som jeg fikk på valgdagen. Ikke innberegnet slengere.

Det er litt søtt likevel at 115 stemmer ute i provinsen faktisk er nok for å klatre fra 56. til 14. plass på SVs liste. Her inne i storbyen der ting faktisk teller må det litt hardere skyts til for å klatre såpass.

Men jeg må, for å være rettferdig, innrømme at han slo meg i antall stemmer per capita. Der jeg kapret ca. 0,065 % av Oslos befolkning på mitt lag, klarte min bror å vinne hjertene til hele 0,088 % av Bergens mindre og våtere befolkning.

Dagens beste valganalyse, med fokus på de viktige sakene, kom derimot fra Kim André Åsheim på Twitter:

Kim André Åsheim: @martingruner hamlet opp med Kystpartiet (126). Og bare noen få unna DEM (214), DLF (247), KSP (235) og NKP (210). 

Mitt nye motto er fra og med nå: "Martin Grüner Larsen: større enn kysten." Mitt neste, ambisiøse mål er å bli større enn Norges Kommunistiske Parti ... nasjonalt. GRÜNER OG/ELLER KAOS 2013!!!

* * *

Men ok, for å la humoren ligge til siden et øyeblikk, jeg vil gjerne si en stor, stor, varm og litt klam takk til hver og en av dere som stemte på meg. Jeg er stolt og glad over at dere ville gi meg tilliten deres, og jeg synes dere er vidunderlige og spesielle mennesker alle sammen, selv om jeg strengt tatt kun vet hvem ca 30 av dere er. Om dere stemte på meg i Vestre Aker eller Grorud, på Romsås eller Søndre Nordstrand. Eller om du var en av de to som forhåndsstemte på meg fra Spania: DU er åpenbart en bra person. Tusen, tusen takk for at du stemte på meg og partiet mitt, som tross alt er det beste partiet for Norge, tross motgangen.

Og jeg er stolt og beæret over min svært ressurssterke bror, som har klart å snu sitt kroppsluktproblem til en fordel i valget. Han kjempet beinhardt, og klatret 32 plasser bevæpnet kun med bacon og en astrologispalte i en "avis".

Ellers tror jeg at Gwyneth Paltrow har sagt det jeg føler best.