Ulikhetens pris er 199 kr på Akademika
Har skrevet et lite svar til Kristin Clemets bloggpost om "Ulikhetens pris" av Wilkinson og Pickett. Den har ikke dukket opp på nettsiden ennå, men den kommer vel snart. Jeg spør om hun har lest boka:
"At to forhold opptrer samtidig, er ikke ensbetydende med at det er en årsak/virkning-relasjon mellom disse to forholdene. Blant flere som har kritisert boken for utilfredsstillende statistiske analyser og for en manglede diskusjon om årsaksforhold, er Kalle Moene."
Sorry, her er det litt svak metodeprøvekunnskap ute og går. Det Wilkinson og Pickett påviser er at det er en statistisk og epidemiologisk signifikant korrelasjon mellom to fenomener, ulikhet og en rekke sosiale problemer. Det betyr at det ER et kausalitetsforhold som impliseres av korrelasjonen, og at det er sterkt nok til at vi bør gå ut fra at det finnes en kausalrelasjon mellom fenomenene. Vi er ikke lenger i post hoc ergo propter hoc-land, men i spørsmålet om hvorfor disse to fenomenene har en overveiende tendens til å opptre sammen. Det vi må avdekke er altså kausalrelasjonens natur, hvilken vei den går, og hvilke andre faktorer som spiller inn.
Dessuten så er dette med at det er manglende diskusjon om årsaksforhold og etiologi nonsens. Hvis du leser boka så vil du finne et helt kapittel viet til dette generelt, (kap 3, side 59-76 i den norske utgaven), og individuelle kausalitetsdiskusjoner i hvert av de følgende syv kapitler om de sosiale problemene W&P tar for seg, altså kapittel 4 til 12. Jeg forstår ikke hvorfor både Moene, Doksrød og Clemet blir ved med å insistere på denne mangelen på kausalitet.
Riktignok så er koblingen mellom helse og inntektsulikhet blant de mindre signifikante, men Wilkinson og Pickett mener å ha påvist det tilfredsstillende nok, og nyere tall og studier ser også ut til å bekrefte synet deres. Uansett så diskuterer de en rekke andre sosiale problemer som i seg selv er god nok grunn til å bruke økonomisk politikk til å skape utjevning.
Når det gjelder poenget om at boka ikke drøfter ulikhet opp mot andre mål for samfunnet. Å si at boka "ikke drøfter målet om (økt) økonomisk likhet i relasjon til andre og kanskje viktigere mål for samfunnet [som ...] tillit, rettferdighet, likebehandling og økonomisk vekst", så må jeg nesten spørre om Clemet har lest boka. Tillit er jo faktisk et av de faktorene som sterkest påvises forandret negativt av inntektsulikhet (se kapittel som starter på side 79). Likebehandling likeså. Og økonomisk vekst, vel, der kan jeg anbefale å lese bokas første kapittel, der spørsmålet om økonomisk vekst diskuteres opp mot ulikhet. Jeg ville faktisk si at den diskusjonen er selve hovedpoenget til boka, utkrystallisert i den J-formete grafen på side 32 som så tydelig som det går an viser hvorfor man bør prioritere økonomisk likhet over økonomisk vekst i I-land. W&P gir også et godt argument for at dette også bør gjøres i U-land.
Hva gjelder nasjonal/global-distinksjonen så er dette også noe W&P tar opp, men jeg har dårlig tid og finner ikke referansen nå.
2 Comments:
Martin Grüner Larsen: Det er mulig jeg misforstår deg, men det er altså slik at en korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet. For å ta ett alt for enkelt eksempel: At vi nå om dagen kan observere a) at folk har på seg mer klær når de er utendørs, og b) bladene begynner å falle fra trærne, betyr selvsagt ikke at man tar på seg mer klær for å beskytte seg fra de fallende bladene. Det kan være en bakenforliggende årsak, i dette tilfellet synkende temperaturer, som påvirker både a og b. At man observerer a) økonomisk likhet og b) velfungerende samfunn kan altså bety at det er en annen årsak som påvirker dem begge - for eksempel etnisk homogenitet, gode institusjoner osv. Det kan selvsagt også bety at det er en kausal forbindelse, og det interessante er å finne ut av det. Om sammenhengen mellom a) og b) er sterk, har ingenting å si for om vi bør gå ut fra at det er en kausalrelasjon.
For å komme nærmere et svar på om det er påvirkning, må man kontrollere for alternative forklaringer, for å finne ut hvorfor a) og b) har en tendens til å opptre sammen. Når vi ikke kan gjøre ekseperimenter, er regresjonsanalyser en god metode (men også denne har mangler). Det er multivariate regresjonsanalyser som er hovedmangelen i statistikk-delene av TSL. Hadde man kjørt ulikhet/levealder i en regresjon og kontrollert for feks homogenitet, tid, sosial status, stressfaktorer, arv etc, kunne man gitt et mye bedre svar på om det foreligger kausalitet. Men da vil man fortsatt måtte ta en rekke forbehold, for det kan ennå være faktorer man ikke har tatt høyde for. (Det meste av forskningen på ulikhet/helse ellers, er slike regresjonsanalyser. De viser et helt annet bilde enn TSL.)
Selv om jeg syns det er mangler ved diskusjonen i kapittel 3 - den burde tatt for seg effektene av økonomisk ulikhet, ikke forskjeller i sosial status - er ikke problemet med boken at den ikke nevner mulige forklaringer på forholdet mellom helse og ulikhet, men at den ikke gir gode forklaringer/tester på at det er disse forklaringene, og ikke andre og vel så plausible, som forklarer.
Når jeg nå leste gjennom kapittelet om helse på nytt, ser jeg at W&P skriver: “I dag viser en rekke undersøkelser at inntektsforskjeller påvirker folks helse, selv etter at tallene er justert for enkeltpersoners inntekt” (s. 124). Referanse-artikkelen er lagt ut på nett her: http://epirev.oxfordjournals.org/content/26/1/78.long og konkluderer: “As our review suggests, the evidence implicating income disparities as a threat to public health is still far from complete. ... What is at stake is whether policy makers and the public health community ought to be concerned about the societal distribution of income in addition to the alleviation of income poverty through economic growth alone. As we have argued, the answer to that question depends on a combination of better data, more sophisticated analytical methods, and more rigorous application of theory and mechanisms connecting income inequality to public health.”
Se tabellene for undersøkelsene som er gjennomgått. W&P lyver ikke - en rekke undersøkelser viser påvirkningen. Men en rekke andre - flertallet, så vidt jeg kan se - viser det motsatte! Det illustrerer at W&P tar i for hardt når de syns bevisene er “tilfredsstillende nok”. (At det likevel er en rekke sosiale problemer som fordrer fordeling, er vi enige om.)
Poenget om tillit er kanskje for enkelt formulert. Det kan synes som en del politikk som kunne gitt større økonomisk likhet, feks svekkede eiendomsrettigheter, er svært skadelig for tilliten, ref tidligere Sovjet-land. Derfor må de tiltakene som vil gi økt likhet ta hensyn til effekter tiltakene, ad omveier, vil ha på tillit, vekst etc.
Og om vekst og grafen side 32: Trolig har levealder (enn så lenge?) et medisinsk “tak”, så høyere inntekt vil ikke nødvendigvis gi høyere levealder. Men tror du ikke det vil ha effekter på kreftforskning, kriminalitet, etc? Det sier denne grafen ikke noe om, og derfor viser den ikke at man bør prioritere økonomisk vekst ned.
En korrelasjon (eller mer presist et statistisk sammenheng eller samvariasjon) mellom X og Y KAN bety at Y forårsakes av X. Men det kan også være omvendt: X forårsakes av Y. Eller både X og Y er påvirket av en annen faktor, f.eks. Z, den sammenhengen man opprinnelig observerte er i så fall "spuriøs". I alle disse tilfellene er det en kausal relasjon mellom X og Y, men tre ulike relasjoner.
Korrelasjoner kan også oppstå som rene målefeil, men det er neppe tilfellet med den type data denne boken bruker.
Post a Comment
<< Home