Politihunder og ungvalper

Få ting får blodet mitt til å koke som når ungdoms rettigheter overkjøres utelukkende fordi de er ungdommer. Derfor er den nåværende saken om bruk av narkotikahunder på skolen som en gigantisk rød klut. I en serie med spektakulært rotete og profesjonsuetiske beslutninger har først Oslopolitiet og Utdanningsetaten og nå Justiskomiteen i Stortinget blitt enige om at det skal være lov for politihunder å komme på besøk i en skoleklasse. At de der skal få gjennomføre en "frivillig" ransakelse av elevene der elevene "samtykker" til å bli snust på av en narkohund. De som nekter kan da "fritt" gå fra klasserommet og unngå undersøkelsen. For det er jo overhodet ikke sosialt stigmatiserende.

Kanskje ikke fullt så dramatisk i klasserommene. Svenske politihunder i aksjon, nasjonaldagen 2007.

At Justiskomiteen går inn for dette er meg uforståelig, både rent juridisk-faglig, men også moralsk. Saker som gjelder ungdom og barn krever at spesielle hensyn tas. De hensynene skal gi et særlig sterkt vern rundt respekten for ungdommen som medborger, og nedfelles i FNs barnekonvensjon osv. Justiskomiteens beslutning tar overhodet ikke hensyn til den særlig utsatte posisjonen ungdom har i samfunnet. Det alene er nok til å få meg til å synes dette er et forkastelig stykke arbeid.

Andre folk har skrevet mye bra om dette, særlig jurist og personvernekspert Jon Wessel-Aas, som argumenterer for at forslaget er menneskerettsstridig og mangler lovhjemmel, og Elevorganisasjonens påtroppende leder Axel Fjeldavli i hans fortsatt pågående debatt med Justiskomiteens André Oktay Dahl, så jeg skal ikke ta opp argumentene her. Jeg vil bare ta opp ett tema, som kanskje ikke har blitt nevnt tilstrekkelig andre steder: Det grunnleggende overtrampet mot vår forståelse av ungdom som likeverdige rettssubjekter med tilsvarende eller større krav til beskyttelse og respekt som voksne.

Det eneste du trenger å spørre for å forstå overgrepsnaturen til disse ransakelsene er dette enkle spørsmålet: Kan du forestille deg en eneste annen arbeidsplass i Norge der politiet hadde fått støtte i Stortinget for regelmessige hundeundersøkelser? Kunne politiet gått inn i Stortingskantinen og gjennomført en "frivillig" undersøkelse av de ansatte? Kunne de gått inn på Deichmanske bibliotek? NAV Haugesund? Flyplassen i Bodø? McDonalds på Torgallmenningen? Hennes & Mauritz i Kvadraturen?

Å stille spørsmålet er å besvare det. Nei. Selvsagt, selvsagt kunne de ikke det. Det finnes ingen hjemmel for slikt utilbørlig og overgrepspreget press mot tilfeldige personer uten skjellig grunn til mistanke. Den eneste grunnen til at dette får skje, er fordi dem som blir utsatt for det er ungdommer. Slik avsløres en manglende respekt for ungdommens rettigheter, individualitet og selvstendighet.

Argumentasjonen fra Oktay Dahl om at dette er et godt forebyggende tiltak fordi det forekommer rusmisbruk og salg av rusmidler på skolen – hvilket er sant og dypt beklagelig – er fullstendig urimelig og kan ikke ha blitt nøye gjennomtenkt. Ungdommer behandles her som en "risikogruppe". En minoritet med utsatt status.

Så la oss stille et kontrollspørsmål til: Ville du akseptere tilfeldige ransakelser av personer med en eller annen form for minoritetsstatus (rullestolbrukere, svarte, eldre, kristne) fordi medlemmer av denne gruppen akkurat for tiden begikk mange lovbrudd? Ville du synes det var greit dersom politiet i morgen tidlig begynte å spørre om å få "frivillig" snuse med narkohund på alle med afrikansk bakgrunn i Grønlandsområdet bare fordi det står svarte narkolangere langs Akerselva?

Nei. Selvsagt, selvsagt ville du ikke det. Fordi sånt hører ikke hjemme i en rettsstat.

Når ungdommer ikke har like sterke interesseorganisasjoner som voksne til å ta vare på seg, så er det nettopp utdanningsinstitusjoner, politi og politikerne som skal ivareta deres integritet. Det er nettopp disse som har feilet nå. Det er ikke disse institusjonene verdig.

Ungdom har lik rett til personvern, rettsvern og beskyttelse fra overgrep som voksne. Dette er det ingen forståelse for i Justiskomiteens innstilling på at Stortinget skal vedta. Komiteen har gjort et slett arbeid. Jeg håper at dette forkastelige forslaget blir kastet ut av Stortinget like fort som Justiskomiteen kastet ut respekten for norsk ungdom. Voteringen skjer 10. mai.

I mellomtiden anbefaler jeg alle å følge med på duellen mellom justiskomiteens André Oktay Dahl (H) og Elevorganisasjonens Axel Fjeldavli. Jeg vet hvem jeg heier på: ungdommen.

 (Foto: Peter Isolato, Wikimedia Commons)