*

9.6.12

Tre ting! På en gang!

Sjelden har vel Norge vært vitne til et populistisk opprør som kindereggopprøret i dag. "FAKLER: 10 KRONER! HØYGAFLER: 20 KRONER!" ropte populistene foran helsedepartementet.

Opprøret tok et slikt omfant at helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen måtte gå ut og dementere, i det som må være den morsomste pressemeldingen i moderne tid, som i sin helhet lyder slik:
– Vi skal selvsagt ikke forby Kinderegg, Kaptein Sabeltann Is eller Happy Meal. Vi er opptatt av å bidra til god helse hos barn og unge, men det innebærer selvsagt ikke at vi skal forby produkter som Kinderegg, Kaptein Sabeltann Is, Happy Meal eller andre liknende produkter. Dette inntrykket har nå festet seg og det er uheldig. Derfor vil jeg slå dette helt tydelig fast, sier Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Så okay, jeg merker at dette er et sykt upopulært standpunkt, og jeg skjønner at det høres kontraintuitivt ut, men jeg spør likevel: hvorfor ikke? Er det der vi er nå? At vi forsvarer markedsføring av helseskadelige produkter mot barn fordi det er et kjent produkt, som folk er glade i?  Røykerne var sinnssykt glad i å røyke på utestedene, men det er kun Frank Rossavik og han tullete rogalendingen med håret som savner tiden før røykeloven.

Men hvordan kan noen være mot kinderegg? Det er jo som å være mot leketøy! Eller sjokolade! Eller røyking innendørs der det bor barn! Hvordan kan noen være mot slike grunnleggende bestanddeler i norsk kultur og demokrati? Jo, nå skal du høre:

*

I 1988 begynte RJ Reynolds å markedsføre merkevaren Camel med den tegnete, kule solbrillete kamelen "Joe Camel", hvis nese, hvis man så etter, hadde en viss likhet med en penis. Ungdommer og barn flokket seg i kjølvannet av reklamen til merkevaren Camel, som raskt gikk fra å ha 1 % av ungdomsmarkedet til å ha 34 % av ungdomsmarkedet. Det må antas at noen av disse begynte å røyke delvis på grunn av reklamen.

Vi vet at sigaretter dreper. Cirka annenhver røyker dør av røyking. Litt under ti prosent av den norske befolkningen kommer til å dø av røyking, dersom den nåværende andelen av røykere holder seg stabil (det gjør den nok ikke, for andelen er heldigvis synkende).

I det tyvende århundre var dødsfall fra røyking en katastrofe av historiske proporsjoner, med 100 millioner døde, omtrent tilsvarende at Andre Verdenskrig skulle ha gjentatt seg selv nesten to ganger til etter første gang vi hadde den.

Ingen har problemer, ut fra dette, med å se at vi skal forby Joe Camel. Dels fordi a) produktet er helseskadelig, men særlig b) fordi den er rettet mot barn og ungdom. Barna våre skal ikke utsettes for reklame, men vi vil virkelig ikke at de skal utsettes for reklame for produkter som kommer til å forkorte deres liv.

*

Hva med sukker? Er sukker farlig? Vel, du kan gå på nett og vade deg igjennom sukkerindustriens røyklegging av debatten men hvis du blir ved med å lese den uavhengige forskningen kommer du til å komme fram til at det er lite tvil om at ja, sukker er farlig, gitt. Sukkerindustrien hadde til og med chutzpah nok til å gå til krig mot en anbefaling fra WHO om at man "kun" måtte ha 10 % raffinert sukker i kostholdet. TI PROSENT!

Her er hva sukker gjør: Det forårsaker fedme, det øker din risiko for hjerte-karsykdommer, det er skadelig for tannhelsen og øker risikoen for diabetes. Det er også alle mulige dypt urovekkende studier om langsiktige virkninger av sukker i ungdommen, særlig knyttet til metthetsfølelse, og en del som tyder på at det er en forbindelse med hyperaktivitet. Sukker er farlig. Det skader helsen din, og hvis du får for mye av det i ungdommen kan du få helseproblemer du vil slite med resten av livet, eller langt opp i voksen alder.

1.4 milliarder mennesker er overvektige i verden. Det øker, helt konkret, deres risiko for å dø for tidlig.

*


Hva er alternativet til regulering av sukker, fett og "høyenergimat"? Her er en historie: I 1995 hadde min far forskningsfri og jeg havnet på en junior high school i Sør-California i et halvt år. I kantinen kunne man få donuts med glasur, sjokoladetrekk og melis; burritoer fra Taco Bell, pizzastykker fra Pizza Hut; nachos med ranch dressing (med sukker i) og smeltet ost. Og så kunne man skylle det hele ned med en deilig Snapple eller Pepsi. (Og så var det en liten salatbar i hjørnet som ingen brukte bortsett fra noen få jenter med anoreksi med legeforeldre.) I tillegg var vi tenåringer utsatt både i og utenfor skolen for intense markedsføringskampanjer om fast-foodkjeder, sukkerholdig drikke og så videre.

Jeg hadde alltid vært tynn før dette. Jeg kommer fra et hjem med mye høyere utdannelse, god matkultur og mye oppmerksomhet på god mat. Dette var midt i pubertetens høysesong, og ett av de to årene jeg vokste mest i hele mitt liv. Jeg skjøt i været, 14 cm på under et år. Jeg vokste så raskt at jeg fikk ildrøde strekkmerker på lårene, som jeg fortsatt har arr etter idag. I tillegg gikk jeg fra å ha halvhjertet gym to dagen i uken til å ha en tidligere drill sergeant som sto over oss og ropte drop and give me infinity, punks! ikke en, ikke to, men fem dager i uken. Jeg hadde gym hver eneste dag. Hadde jeg bodd i Norge og spist etter den norske standard, hadde jeg sett ut som om jeg hadde vært på slankekur i Auschwitz.

I stedet la jeg meg ut. Skikkelig. Jeg hadde alle forutsetninger for å ha et sunt kosthold og en frisk kropp, men ble, som min samboer pleier å si når hun ser bilder fra den tiden, squidgy around the edges. Hadde jeg blitt boende under de samme omstendigheter er jeg ikke i tvil om at jeg var i risikosonen for å bli overvektig.

*

Det jeg prøver å si er: Jeg har sett alternativet til regulering. Og du har ikke lyst på det. Og helt ærlig: Jeg tror ikke du kan regulere dette greiene nok. Hvis det var opp til meg, ville all markedsføring mot barn stoppet i morgen. Men det er nok neppe realistisk, så kanskje vi kan bli enige om at vi ikke skal markedsføre helseskadelige produkter mot barna våre? Særlig når vi lever i en tid der nettopp denne typen press er økende, og denne typen produkter finnes mer og mer i deres dagligliv. Barna våre møter en radikalt mye større mengde sukker enn de fleste voksne gjorde som barn.

Norge er et av de landene i verden med høyest inntak av sukkerholdig mineralvann. Kun Irland og USA har høyere forbruk. Salget av sjokolade og godteri har økt voldsomt, og har tredoblet seg siden 1960. Sukker og fett er og blir et enormt folkehelseproblem med en klasse-slagside: Det er selvsagt arbeiderklassen det går ut over. At vi ikke tar det på alvor fordi det er snakk om produkter vi liker, synes om, eller har et forhold til, er rett og slett idiotisk. Folk liker Marlboroene sine også, og junkiene på Plata synes det der skuddet de er ute etter er digg. At folk liker kindereggene sine burde ikke være en grunn til å ta dårlige folkehelsebeslutninger.

Særlig produkter som Happy Meal bør påtales kraftig her, men jeg er sørenmeg villig til å snakke om Kinderegg også. På samme måte som vi gikk i krigen mot røyking må vi gå i krigen mot sukker. Jeg skjønner at dette ser ut som triggerhappy reguleringskåte venstrefolk, men med folkehelsen skal man altså ikke kødde. Et forbud vil gavne de aller svakeste i samfunnet, det vil  minske det kommersielle presset på en allerede gjennomkommersialisert ungdomsoffentlighet, men først og fremst vil det gjøre barna våre sunnere. Tre ting på en gang! Forby nå det jævla Happy Meal og ta den politiske støyten, regjeringen.

5 Comments:

Blogger Ole Irgens said...

171 mennesker omkom i trafikken i fjor, så la oss forby trafikk. Flere hundre ble drept av narkotika i fjor, så la oss forby det også! Nei vent...

June 09, 2012 9:05 pm  
Blogger mrtn said...

a) Dette er et argument mot forbud. Du kan ikke forby alt du ikke liker! For eksempel drap! Nei, vent. Tror ikke det flyr.

b) Veldig dårlige eksempler. Trafikk er nødvendig for å få samfunnet til å kjøre rundt, mat til byene etc. Raffinert sukker i enorme mengder har samfunnet klart seg fint uten i sånn cirka alle andre tidsaldre enn de siste 50 årene.

Narkotika ER forbudt, men det er ikke et hensiktsmessig forbud, iallefall ikke slik det er strukturert idag.

Jeg snakker kanskje ikke spesifikt nok om hvilke virkemidler jeg ønsker å bruke mot sukker over. Men jeg tror en flat sukkeravgift og en sterk innstramming av retten til å reklamere for helsefarlige varer overfor barn hadde vært gode, fornuftige folkehelsetiltak.

June 09, 2012 10:17 pm  
Anonymous Geir said...

Et innspill som får meg til å tenke litt nytt, og det er godt gjort. Reaksjonene mot "utspillet" handler vel en del om at folk ikke setter seg inn i saken - noe som nødvendiggjorde pressemeldingen fra regjeringen.

Det å forby konkrete varer er kanskje en vei å gå, en annen er å stramme inn kravene til godkjenning av produktet. Hva skal man f.eks. si til smågodttyrraniet vi lever under, der hovedbestandelen er E-stoffer og sukker?
Man kunne kanskje gått tobakkens vei og begynne å lime på tekster som "Sukker dreper" eller "Diabetes Next"?

Uansett, tankevekkende artikkel som får meg til å se på saken en gang til.

June 10, 2012 11:48 am  
OpenID Olve Hagen Wold said...

Det var ikke plass til svaret mitt her, så jeg har lagt det ut på min egen blogg: http://olvewblogg.wordpress.com/2012/06/10/hvorfor-vi-ikke-bor-forby-happy-meal-et-svar-til-martin-gruner/

June 10, 2012 5:56 pm  
Blogger Ellen said...

takk!

October 08, 2012 1:47 pm  

Post a Comment

<< Home