Bla-di-bla-bla-burka

Burka, niqab, burka, burka, hijab, hijab, burka, ytringsfrihet, burka, burka, liberalt demokrati, hijab, hijab, selvmordsbombere! hijab, hijab, burka, kvinneundertrykking, hijab, hijab, stadie som vi har forlatt, hijab, viktig i et demokrati at vi viser ansikt, hijab, hijab, kvinnefiendtlig, hijab, burka, middelaldertenkning, burka, hijab ...
– Alle norske, danske, svenske, franske, belgiske og sveitsiske medier de siste par årene.
[innlegget er noe forkortet, red.].

Ok, jeg er helt utrolig lei av å diskutere islam nå, men siden verden har blitt sinnsyk må jeg visst forklare liberalistene hvorfor man ikke skal diskriminere mot minoriteter. Så la meg først gi deg fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust, og så skal jeg fortelle deg en femte grunn som gjør at det er skikkelig, skikkelig dust. Men før jeg gjør det må det vel presiseres at æsj: burka. Kvinneundertrykkende? Ja. Liker jeg dem? Nei. Synes jeg som feminist at de tilhører en ubehagelig tendens til kvinnefiendtlighet og autoritært patriarkat som bør bekjempes med alle lovlige midler? Ja. Har disse fakta noe med saken å gjøre? Nei.

Fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust.

1. Liberalt demokrati, anyone?

Grunnprinsippet i et liberalt demokrati er at man kan gjøre det man har lyst til, med mindre det man gjør i sterk grad hindrer andres livsutfoldelse. Dette kaller vi "The Harm Principle". Dersom det du gjør for eksempel er å tvinge noen til å kle på seg en burka/hijab/niqab/samekofte så er det ulovlig. Dersom det du gjør er å forhindre noen i å ta på seg det tøyet de har lyst til, så er det også ulovlig.¹

Et annet grunnprinsipp i demokratiet er at alle er like for loven. Litt av poenget her er at man ikke fjerner rettigheter som andre har. Et av de mest grunnleggende funksjoner til et liberalt demokratis lover er faktisk å forhindre at flertallet utnytter mindretallet. Derfor er det ikke slik at man har lover som rammer minoriteter, med mindre deres aktiviteter faller innenfor samfunnskadelige kategorier. For eksempel har vi sterke lover mot de minoriteter i det norske samfunn vi kaller "drapsmenn" og "voldtektsmenn", for å forhindre dem i å utfolde seg, men vi har ikke særlig sterke lover mot dem vi kaller "hvite middelklassemenn" eller "folk som liker lukten av liljekonvaller". Dersom man forbød noen folk å lukte på blomstene, men ikke andre, eller for den saks skyld noen mennesker i å ha sex slik de vil med den de vil, men ikke andre, så ville det vært feil. Og om man fratar noen mennesker retten til å kle seg slik de vil, men ikke andre, så ville det være en diskriminerende lov.

Det ville være et brudd på samfunnskontrakten og i strid med det samfunnet vi har bygget opp dersom man gjorde det ulovlig, for eksempel, å være svart, eller ulovlig å gå i rødt tøy.

Det er egentlig litt utrolig at dette er noe man må minne folk om, men det er altså slik at folk har lov til å gå i hva de vil. Om vi forbyr hijab eller nikab eller burka, så bryter det altså med flere av disse prinsippene:

* Man forbyr noe til tross for at det ikke har noen skadelig effekt på samfunnet, ikke hindrer andres livsutfoldelse.

* Flertallet forhindrer arbitrært minoriteten fra å gjøre hva de vil.

For å forby niqab og burka må du altså være villig til å sette det liberale demokratis grunnprinsipper til side. Jeg forventer derfor en sterk, prinsipiell motstand mot dette fra alle dere sosialliberalister.

2. "A chilling effect."

Siden det er ganske få som går med dette – det vil jeg komme tilbake til – så er det et sterkt signal å sende å spesifikt forby et muslimsk kulturutrykk. Minareter, for eksempel. Eller hijab i politiet. Eller niqab i -- seriøst, dette diskuterte vi i Danmark -- dommerembetet (fordi sterke karrierekvinner er typiske brukere av det totale ansiktssløret). Jon Stewart har forresten en god analyse av fenomenet minaretforbud her.

Dette signalet sier at muslimer ikke er velkomne -- selv når de ikke gjør noe galt. De er bare ikke som oss, de er radikalt annerledes. Det vil derfor bidra til en allerede sterk effekt på muslimers deltakelse i samfunnslivet. Dette er en slags paralell til det man kaller a chilling effect, som er et juridisk begrep, gjerne brukt innen ytringsfrihet og personvern.

Ideen der er at bare bevisstheten om at man kan overvåkes "kjøler ned" kommunikasjonen; gjør at man ikke sier det man tenker.

En tilsvarende chilling effect oppstår på muslimers følelse av tilhørighet. Man ser at man ikke aksepteres, og velger derfor å ikke delta, hvilket fører til at man aksepteres enda mindre, og så videre. Bare bevisstheten om at man ikke aksepteres gjør at man er mindre tilbøyelig til å delta i samfunnet, selv når det ikke lovgis spesifikt mot en.

Hvis du vil forby niqab må du altså klare å sende et sterkt signal om at dette ikke handler om islam. For eksempel ved samtidig å slå hardt ned på -- gjennom beinhard enforcement -- alle som bruker solbriller, motorsykkelhjelmer og hettegensere og andre måter å "maskere" seg på offentlig. Hvis ikke, mistenker jeg at vi vil se stadig flere muslimske kvinner vende seg mot en ikke-sekulær identitet. Dem som kjemper for denne loven kan altså ha store skadevirkninger på dem de hevder å forsvare.

3. Det viser seg at vi har en lov mot drap og tvang i Norge, allerede

Straffeloven er ganske klar på dette, folkens. For å forhindre at kvinner tvinges av deres onde, svarsmuskete menn til å gå med burka (antakelsen som ligger i bunn for de fleste slike diskusjoner) trenger vi bare å gå til Straffeloven. Vi trenger ikke å sende et sterkt negativt signal til muslimer bare for å forby noe som allerede er forbudt.

Eksempel: Vi har en lov mot drap: Straffelovens §233, der det står

§ 233. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.

Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Så da trenger vi ikke å legge til at "Den som forvolder en andens Død fordi han eer svartsmusket og krokneset og tror på Allah, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 aar."

Altså, vi kunne hatt den loven -- men den hadde vært ganske dust, for den hadde sendt signalet at vi tror muslimer er drapsmenn, mens den ikke hadde gjort noe verken fra eller til i praksis. Likeledes har vi lover som forhindrer folk i å tvinge andre folk til noe -- for eksempel å kle på seg et plagg hun ikke vil -- med vold.

Det er i øvrig ganske dust å anta at alle går med niqab/hijab/whatever ufrivillig, i og med at forskningen er ganske tydelig på at slik er det ikke.

En tilsvarende signaleffekt kan dokumenteres mht. hijab i politiet. I Sverige gjorde de det lov å gå med hijab i politiet. Resultat: Ingen går med hijab i politiet, men søkertallene for innvandrerkvinner til politiet gikk opp noe vanvittig. Og -- holy smokes! -- hver femte søker til politiet i Sverige er innvandrere. I Norge er tallet 7 prosent. Og jeg tipper ikke hijabdebatten hjalp det tallet.

4. Rasisme!

Ideen om å forby burka:

-- et brudd på det liberale prinsippet om frihet fra unødvendig tvang.
-- et spesifikt inngrep i friheten utført av et flertall mot et mindretall.
-- har en sterkt nedkjølende signaleffekt på forholdet mellom muslimer og resten av samfunnet.
-- ganske ubrukelig, sånn lovmessig sett.

Og er derfor egentlig ganske rasistisk, er det ikke? Den er et spark til en minoriteten. Hvorfor det? Jo ...

Hvorfor det å forby burka er skikkelig, skikkelig dust

Fordi herre du milde Jesus, det er jo for faen ingen som går med det!

Dette er definisjonen av signalpolitikk. Det er noen få damer nede på Grønland som går med niqab. Jeg ser kanskje en niqab der en gang hver måned eller deromkring. Ingen eller nesten ingen går med burka i Norge. I Danmark, etter utallige liter trykksverte og endeløse skoger opp i røyk viste det seg at det var tre kvinner som gikk med det totalt. Tre! Om det hadde vært en enorm epidemi med kvinner som stengtes bort fra samfunnet i sine burkaniqabfengsler, så hadde jeg sett grunnlaget for diskusjonen. Det er intet slikt grunnlag.

I stedet blir dette weapons of mass distraction; populistisk symbolpolitikk som ikke forandrer det pøkk i den virkelige verden utover å senke livskvaliteten til et par hundretusen av våre borgere mens den virkelige verden skjer andre steder.

Et par enkle analytiske søk på søketjenesten Retriever demonstrerer dette helt enkelt:

burka + burqa + niqab + hijab i fjor = sånn ca 3.000 artikler i norsk papirpresse.

klimakrise + klimaforandringer + klimaforhandlinger = 853 artikler i norsk papirpresse.²

Skjønner du hva jeg mener? Vi diskuterer hodeplagg som ingen går med og noen hodeplagg som en del folk går med, men som i bunn og grunn ikke skader noen mer enn vi diskuterer det udiskutabelt mest presserende politiske problemet i verden. Hallo! Økosystemet holder på å kollapse! Kan vi ta oss litt sammen her?

Så her er min innstendige bønn til alle som leser dette: Om du har tenkt deg å skrive noe om burkaforbud eller nikabforbud eller hijab i politiet eller enda en av de evinnelige artiklene om hvor forferdelig vanskelig det er, alt dette med integrering og islam og så videre, kan du ikke være så snill å la være og skrive en skikkelig god artikkel om klimaforandringer i stedet? Eller et av de andre virkelig viktige temaer som faktisk finnes der ute og som ikke dekkes tilstrekkelig av norsk presse. Det gjelder alle, fra kommentatorer til twitrere til journalister til bloggere til pamflettskrivere til tekstmeldere. Vær så snill.

På forhånd takk,
Martin Grüner Larsen

* * *

1. Med mindre det er ungen din og han har lyst til å gå med spidermandrakten sin på skolen. Da er det ok.

2. [Siden denne bloggposten har havnet på pensum i NDLA bør jeg rette denne faktaopplysningen som ikke helt stemmer i teksten. I søket der jeg viser at hijab var mer omtalt enn klimaforandringer glemte jeg å søke på et av de viktigste søkeordene som var "klima", altså bare det ordet alene. Dette gir 8.300 treff, hvilket selvsagt er mye mer enn hijab. Problemet er at her er det en feilkilde: Fraser som "i dagens politiske klima" osv. står for en del av svarene. Ikke desto mindre så vil jeg stå fast ved hovedpoenget mitt, som er at spørsmålet om hijab tar opp en stor del av vår offentlige bevissthet, samtidig som den er en uviktig distraksjon fra skikkelig politikk. Dette poenget gjelder i all sin allmenhet om kritikk av minoriteter generelt og muslimer spesielt. Dette dokumenterer bl.a. en rapport fra IMDI der det blant annet står å lese at "i 2009 var det omtrent like mange oppslag [ -- ca. 77.000 -- ] om islam og muslimer som det var om Jens Stoltenberg, og flere enn om svineinfluensaen".

Videre sier rapporten at:

Et søk på Aftenpostens debattsider viser at innvandring og integrering er tema for 324 319 av innleggene. Til sammenlikning har skole og utdanning 19 049 innlegg og temaet miljø 62 209 debattinnlegg

Så selv om det jeg skriver over ikke er helt riktig, føler jeg i all hovedsak at jeg har dekning for mitt poeng.

Jeg vil ellers gjerne høre fra dere som er innom her fra NDLA! Legg gjerne igjen en kommentar under.

Beste hilsener,
Martin]

Again with the hijabs?

Den synliggjør religiøs tilhørighet, identitet og et bestemt syn på kvinnens plass i samfunnet, sier [rektor Atle] Fasteland til Bergens Tidende.

Rektoren på Ny Krohnborg skole i Bergen ivrer for skoleforbud mot hijab. Det er ureflektert av ham.

Mens jeg setter pris på Fastelands tydelige engasjement for integreringen av sine elever, så er det på tide at vi legger denne nonsensiske ideen i seng. Hijaben betyr ikke en ting. Den er et komplisert kulturelt tegn som har betydd alle ting til alle tider. Om man vil ha litt forskning på dette, foreslår jeg at man prøver denne artikkelen her:

- Den norske hijab-debatten gjør kvinner med slør til uforståelige ekstremister, sier Berit S. Thorbjørnsrud. Hun minner om at hijab symboliserer alt fra fromhet til motstand, frigjøring og tvang.

Det å forby religiøs utfoldelse som ikke er til vesentlig belastning for andre synes jeg i øvrig er illiberalt og udemokratisk. Å mene at det å synliggjøre religiøs tilhørighet er noe uakseptabelt eller problematisk er en dårlig holdning i et liberalt demokrati.

Rektor Fasteland argumenterer også for skoleuniform i utspillet. Det er det mange gode grunner for (utjevning av klassemarkører), og mange gode argumenter imot (utjevning av identitetsmarkører). Men å bli kvitt hijaben er ikke et godt argument. Det bør ikke være derfor vi eventuelt gjør eller ikke gjør det. Og ved å benekte disse elevene sin religiøse identitet sender Fasteland dessverre et sterkere signal enn han nok tror, om at de ikke er velkomne i samfunnet.

Men for Guds skyld: la oss ikke ha denne debatten igjen. Det gikk dårlig nok første gangen. Og da jeg gjorde noen analytiske søk i pressearkivet Retriever for noen måneder siden så kom jeg fram til at vi i 2008 diskuterte hijab mellom fem og åtte ganger så mye som vi diskuterte klimakrisen. Dette er og blir en distraksjon fra de virkelige integreringsspørsmålene og de virkelige problemene i den norske skolen som Fasteland sikkert har nærkontakt med i hverdagen sin.

I've got it all worked out. Don't confuse me with facts

Endelig kommer forskerne på banen i hijabspørsmålet. Dette var ikke så vanskelig, egentlig, var det?

Thorbjørnsrud mener hijab-debatten handler om fritt valg, men peker på at det forskningsmessig er vanskelig å definere for hvem og når det er snakk om fritt valg, og hvem som skal avgjøre hva fritt valg er i forhold til hijab.

Hun sier vi vet at noen norske jenter og kvinner tvinges til å bære hijab mot sin vilje, at mange påvirkes og inspireres av venner og medstudenter, og at mange definerer hijabbruken sin som fritt valg.

- Vi vet at mange kanskje selv er den eneste kvinnen i familien med hijab, at en del foreldre er i mot at barna deres går med hijab, og vi vet at mange betaler en høy pris for bruk av hijab i form av blikk, erting, skjellsord eller at de får sparken på jobben, sier Thorbjørnsrud.

Hun forteller også at vi vet at mange er stolte over å bære hijab, og vi vet at mange er sterkt i mot både påbud og forbud når det gjelder hijab.

- Lytt til informantene

Som forsker, mener Thorbjørnsrud at vi må lytte til de som sier at de går med hijab frivillig.

- I et faglig perspektiv kan man ikke bare forkaste dette og si at de muslimske kvinnene ikke vet bedre. Som forsker må man faktisk lytte til sine informanter. En forskers oppgave stopper aldri med hva informanten sier, man må alltid sette informantens utsagn i sammenheng og stille spørsmål ved dem.

- Men man kan ikke innta en maktholdning til sine informanter og si at de tar feil av sine egne liv. At i stedet for å lytte til seg selv, så må de lytte til meg som vet best for dem.

- Da slutter man å være forsker, og går inn i rollen som autoritær leder. Og er det noe kvinner både med og uten hijab synes å ha fått mer enn sin del av de siste 150 år, så er det folk som skal bestemme hva de skal ha på seg, avslutter Thorbjørnsrud.

Nøytralitet og tvang

Min venn Trygve blir ved med å fortelle meg at jeg burde skrive færre blogginnlegg og flere avisinnlegg, der folk faktisk kommer til å lese dem. Jeg hater å innrømme det, men han har et poeng. Så her er et innlegg jeg hadde på trykk i Bergens Tidende idag. Jeg trodde bare det ville bli etterspill, men det viste seg dessverre å få fornyet relevans, siden Storberget nå ser ut til å vingle i saken.

Nøytralitet og tvang

Det kom to ualminnelig ureflekterte utsagn på trykk i saken ”Lovens lange skaut” i Bergens Tidende torsdag, 5. februar. Her får en rekke uttalelser om politikvinners bruk av skaut flagre i vinden. Til grunn for uttalelsene ligger noen tankefeil jeg har lyst å påpeke.

Først sier Politiets Fellesforbunds leder Arne Johannesen at politiet ”skal symbolisere nøytralitet” og derfor var avgjørelsen om at skaut var lov problematisk.

Det samme argumentet kunne bli brukt andre veien. Politiet skal symbolisere nøytralitet, og derfor ekskluderer man ikke visse grupper med mennesker fra å delta i politiet. Mange vil oppleve det faktum at det er personer med en annen hudfarge i politiet som et nøytralitetsbrudd. Jeg vil vedde en månedslønn på at det fantes mange, mange mennesker i Norge som syntes at nøytraliteten til politiet gikk rett ut vinduet når kvinnelige betjenter ble vanlig.

Politiet framstår aldri nøytralt. Bare det å ta på uniformen er et utsagn. Det utsagnet sier: Alle skal ha lov til å leve livet sitt uten innblanding fra andre. Politiet sender derfor et langt sterkere uttrykk om nøytralitet ved å tillate alle norske borgere å delta enn ved å ekskludere dem.
Den andre merkverdige uttalelsen inntraff kun to spalter til venstre, der justispolitisk talsmann i Frp presterer å si ”Det har gått for langt når minoriteter kan kreve at politiet skal rette seg etter deres religion.” Her er det visst halen som logrer med hunden. Det som skjer her i den hypotetiske situasjonen der skaut ikke blir tillatt er jo det stikk motsatte: Politiet krever at borgerne skal rette seg etter dem, ikke omvendt.

Det er da litt merkverdig at en justispolitisk talsmann ikke ser forskjell på hvor tvangen kommer fra. Tvangen i denne situasjonen ville jo komme fra institusjonen politiet, ikke fra politikvinnen. Når det er politiet som innfører restriktiv tvang mot politikvinnens rett til å leve slik hun vil trenger de en veldig god grunn.

Dermed tvinger det følgende spørsmålet seg fram: Hvor lenge skal Frp få lov til å hevde at ”Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti” helt i toppen av partiprogrammet, når de samtidig bryter med liberalismens mest grunnleggende prinsipper?

MARTIN GRÜNER LARSEN,
OSLO

Britiske armeen for partisk, sier talsmann

Over: Britiske sikh-soldater fra The Indian Army på 1800-tallet er kommet under skarp kritikk for manglende nøytralt utseende.

En rekke offiserer i det britiske militæret (...) har vært i kontakt med mener at 120 år med militære seirer må trekkes tilbake. Kravet kommer etter at man har blitt gjort oppmerksom på at en rekke sentrale aktører - det dreier seg om ca. 21.000 menige og offiserer ved navn Singh under første verdenskrig alene - ikke utviste stor nok nøytralitet. Det er særlig sikhenes turbaner som kritiseres. Dette har mange sett i relasjon til kritikken mot det norske politiets vedtak om å tillate hijaber i politiuniformer.

- Det britiske imperiet står for nøytralitet. Når vi er ute og tar side i en krig er det viktig at dem som blir meid ned av våre Lee-Enfieldrifler forstår at de blir beskutt av den upartiske britiske staten, sier en talsmann for det britiske militæret som ikke ville navngis av hensyn til nøytralitet.



Det fremstilles nå et krav fra fløyer i den britiske staten om at man må avstå fra en rekke militære seire i de anglo-indiske kriger, samt under første og andre verdenskrig. Det er ennå uvisst hvilke konsekvenser disse avståelsene kommer til å få.

- Når religioner kan diktere den britiske staten på denne måten, da har det gått for langt. Denne formen for tvang er uakseptabel, sier talsmannen.

Han insisterer derfor på at alle praktiserende sikher i det britiske militæret må tvinges ut for å unngå misforståelser og forvirring i forbindelse med uniformen:

- Vi kan simpelthen ikke sende ut blandete signaler på denne måten. Vi kan ikke operere med flere forskjellige typer uniformer. Den slags dobbeltkommunikasjon må vi holde oss for god til. Det er viktig at man tydelig forstår at den britiske staten har en, nøytral uniform og kun en. Folk blir forvirret om samme etaten bruker to forskjellige uniformer til spesielle grupper.

Under: to soldater i den britiske armeens standarduniform.