3 notiser om integrering

1. Først, og viktigst: Se eller les Audun Lysbakkens glimrende tale om integrering, "Et tredje standpunkt". Den er rett og slett noe av det beste, kanskje det beste, jeg har sett om spørsmålet formulert på norsk noengang. Og jeg tror faktisk jeg er enig i hvert ord.



*

2. Faren min skrev dette på sin Facebookvegg, og viser derved fram noe viktig om hvordan vi snakker om kvinner og innvandrere:

Hva menn går kledd i, blir aldri nøytralt. Det vil alltid interessere og engasjere både menn og kvinner. For menns klær er med på å definere forholdet mellom kjønnene. De kan også si mye om likestilling -- eller mangel på samme. Derfor vil og bør norske menns påkledning være av stadig interesse. Og derfor er det viktig og riktig at debatten om slips fortsetter" (Lars Gule i Klassekampen)

Ok, det er ikke nøyaktig det Gule sa. Han snakket om muslimske kvinner. Men whatever, ikke sant -- prinsippet er jo likt for alle?

*

3. Dansk Folkeparti er overhodet ikke rasistisk (del 1 i en serie)

a)

I Hvidovre Kommune har Dansk Folkepartis Mikkel Dencker forslået, at svinekød som et minimum indgår i 20 procent af måltiderne i kommunens ældreboliger og daginstitutioner.

(...)

Han vedstår, at en ordning om svinekød kan skabe problemer for mange muslimer og jøder, som ikke spiser svinekød, men han mener ikke, at det er noget, man skal tage hensyn til.

"Jeg ved godt, at det kan være et problem nogle steder, da der er mange, der ikke har lyst til at spise svinekød, men det skal ikke hindre os i at mene, at det skal være tilfældet i Danmark," siger Hans Kristian Skibby.

Men er svinekød specielt sundt?

"Specielt sundt eller specielt usundt? Jeg er ikke kostekspert, men i Danmark har vi en tradition igennem mange, mange generationer, at her i landet kan vi godt spise flæskesteg og frikadeller," siger Hans-Kristian Skibby.

b)

Isam må gerne hilse på Said i skolegården.

Det må bare ikke foregå på arabisk, urdu, tyrkisk eller noget som helst andet fremmedsprog, hvis det står til Dansk Folkeparti.

Partiet er klar med et lovforslag, der helt skal forbyde samtale i timerne og i frikvartererne i folkeskolen på andre sprog end dansk.

»Det er vigtigt for at forhindre mobning. Vi har set eksempler på skoler, hvor elever har brugt fremmedsprog til at mobbe og tale bag om ryggen på andre. Vi vil gerne være med til at sikre, at man ikke taler arabisk eller urdu eller andre sprog end dansk. I den danske folkeskole taler man dansk«, siger Dansk Folkepartis uddannelsesordfører, Marlene Harpsøe.

"Med mindre man snakker svensk eller norsk eller engelsk, eller et andet sprog fra lande hvor der er færre perkere, så er det okay", fortsatte hun.

Ok, det siste avsnitt fant jeg bare på. Men se hva Venstre svarer, i det som for en gangs skyld er et genuint, prinsippfast, liberalistisk argument (og ganske artig formulert):

Undervisningsminister Bertel Haarder (V) fastholder kommunerne og skolernes ret til at bestemme selv.

»Det er bestemt ikke noget, vi skal vedtage for hele Danmark. Vi skal styrke ledelsesansvaret og ikke svække det. Jeg er hverken minister for tørklæder, badeforhæng, leverpostejsmadder, indkaldelse til forældremøder eller for spørgsmål om, hvad man må sige i skolegården. Og det vil jeg holde fast i«, siger undervisningsministeren.

Bla-di-bla-bla-burka

Burka, niqab, burka, burka, hijab, hijab, burka, ytringsfrihet, burka, burka, liberalt demokrati, hijab, hijab, selvmordsbombere! hijab, hijab, burka, kvinneundertrykking, hijab, hijab, stadie som vi har forlatt, hijab, viktig i et demokrati at vi viser ansikt, hijab, hijab, kvinnefiendtlig, hijab, burka, middelaldertenkning, burka, hijab ...
– Alle norske, danske, svenske, franske, belgiske og sveitsiske medier de siste par årene.
[innlegget er noe forkortet, red.].

Ok, jeg er helt utrolig lei av å diskutere islam nå, men siden verden har blitt sinnsyk må jeg visst forklare liberalistene hvorfor man ikke skal diskriminere mot minoriteter. Så la meg først gi deg fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust, og så skal jeg fortelle deg en femte grunn som gjør at det er skikkelig, skikkelig dust. Men før jeg gjør det må det vel presiseres at æsj: burka. Kvinneundertrykkende? Ja. Liker jeg dem? Nei. Synes jeg som feminist at de tilhører en ubehagelig tendens til kvinnefiendtlighet og autoritært patriarkat som bør bekjempes med alle lovlige midler? Ja. Har disse fakta noe med saken å gjøre? Nei.

Fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust.

1. Liberalt demokrati, anyone?

Grunnprinsippet i et liberalt demokrati er at man kan gjøre det man har lyst til, med mindre det man gjør i sterk grad hindrer andres livsutfoldelse. Dette kaller vi "The Harm Principle". Dersom det du gjør for eksempel er å tvinge noen til å kle på seg en burka/hijab/niqab/samekofte så er det ulovlig. Dersom det du gjør er å forhindre noen i å ta på seg det tøyet de har lyst til, så er det også ulovlig.¹

Et annet grunnprinsipp i demokratiet er at alle er like for loven. Litt av poenget her er at man ikke fjerner rettigheter som andre har. Et av de mest grunnleggende funksjoner til et liberalt demokratis lover er faktisk å forhindre at flertallet utnytter mindretallet. Derfor er det ikke slik at man har lover som rammer minoriteter, med mindre deres aktiviteter faller innenfor samfunnskadelige kategorier. For eksempel har vi sterke lover mot de minoriteter i det norske samfunn vi kaller "drapsmenn" og "voldtektsmenn", for å forhindre dem i å utfolde seg, men vi har ikke særlig sterke lover mot dem vi kaller "hvite middelklassemenn" eller "folk som liker lukten av liljekonvaller". Dersom man forbød noen folk å lukte på blomstene, men ikke andre, eller for den saks skyld noen mennesker i å ha sex slik de vil med den de vil, men ikke andre, så ville det vært feil. Og om man fratar noen mennesker retten til å kle seg slik de vil, men ikke andre, så ville det være en diskriminerende lov.

Det ville være et brudd på samfunnskontrakten og i strid med det samfunnet vi har bygget opp dersom man gjorde det ulovlig, for eksempel, å være svart, eller ulovlig å gå i rødt tøy.

Det er egentlig litt utrolig at dette er noe man må minne folk om, men det er altså slik at folk har lov til å gå i hva de vil. Om vi forbyr hijab eller nikab eller burka, så bryter det altså med flere av disse prinsippene:

* Man forbyr noe til tross for at det ikke har noen skadelig effekt på samfunnet, ikke hindrer andres livsutfoldelse.

* Flertallet forhindrer arbitrært minoriteten fra å gjøre hva de vil.

For å forby niqab og burka må du altså være villig til å sette det liberale demokratis grunnprinsipper til side. Jeg forventer derfor en sterk, prinsipiell motstand mot dette fra alle dere sosialliberalister.

2. "A chilling effect."

Siden det er ganske få som går med dette – det vil jeg komme tilbake til – så er det et sterkt signal å sende å spesifikt forby et muslimsk kulturutrykk. Minareter, for eksempel. Eller hijab i politiet. Eller niqab i -- seriøst, dette diskuterte vi i Danmark -- dommerembetet (fordi sterke karrierekvinner er typiske brukere av det totale ansiktssløret). Jon Stewart har forresten en god analyse av fenomenet minaretforbud her.

Dette signalet sier at muslimer ikke er velkomne -- selv når de ikke gjør noe galt. De er bare ikke som oss, de er radikalt annerledes. Det vil derfor bidra til en allerede sterk effekt på muslimers deltakelse i samfunnslivet. Dette er en slags paralell til det man kaller a chilling effect, som er et juridisk begrep, gjerne brukt innen ytringsfrihet og personvern.

Ideen der er at bare bevisstheten om at man kan overvåkes "kjøler ned" kommunikasjonen; gjør at man ikke sier det man tenker.

En tilsvarende chilling effect oppstår på muslimers følelse av tilhørighet. Man ser at man ikke aksepteres, og velger derfor å ikke delta, hvilket fører til at man aksepteres enda mindre, og så videre. Bare bevisstheten om at man ikke aksepteres gjør at man er mindre tilbøyelig til å delta i samfunnet, selv når det ikke lovgis spesifikt mot en.

Hvis du vil forby niqab må du altså klare å sende et sterkt signal om at dette ikke handler om islam. For eksempel ved samtidig å slå hardt ned på -- gjennom beinhard enforcement -- alle som bruker solbriller, motorsykkelhjelmer og hettegensere og andre måter å "maskere" seg på offentlig. Hvis ikke, mistenker jeg at vi vil se stadig flere muslimske kvinner vende seg mot en ikke-sekulær identitet. Dem som kjemper for denne loven kan altså ha store skadevirkninger på dem de hevder å forsvare.

3. Det viser seg at vi har en lov mot drap og tvang i Norge, allerede

Straffeloven er ganske klar på dette, folkens. For å forhindre at kvinner tvinges av deres onde, svarsmuskete menn til å gå med burka (antakelsen som ligger i bunn for de fleste slike diskusjoner) trenger vi bare å gå til Straffeloven. Vi trenger ikke å sende et sterkt negativt signal til muslimer bare for å forby noe som allerede er forbudt.

Eksempel: Vi har en lov mot drap: Straffelovens §233, der det står

§ 233. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.

Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Så da trenger vi ikke å legge til at "Den som forvolder en andens Død fordi han eer svartsmusket og krokneset og tror på Allah, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 aar."

Altså, vi kunne hatt den loven -- men den hadde vært ganske dust, for den hadde sendt signalet at vi tror muslimer er drapsmenn, mens den ikke hadde gjort noe verken fra eller til i praksis. Likeledes har vi lover som forhindrer folk i å tvinge andre folk til noe -- for eksempel å kle på seg et plagg hun ikke vil -- med vold.

Det er i øvrig ganske dust å anta at alle går med niqab/hijab/whatever ufrivillig, i og med at forskningen er ganske tydelig på at slik er det ikke.

En tilsvarende signaleffekt kan dokumenteres mht. hijab i politiet. I Sverige gjorde de det lov å gå med hijab i politiet. Resultat: Ingen går med hijab i politiet, men søkertallene for innvandrerkvinner til politiet gikk opp noe vanvittig. Og -- holy smokes! -- hver femte søker til politiet i Sverige er innvandrere. I Norge er tallet 7 prosent. Og jeg tipper ikke hijabdebatten hjalp det tallet.

4. Rasisme!

Ideen om å forby burka:

-- et brudd på det liberale prinsippet om frihet fra unødvendig tvang.
-- et spesifikt inngrep i friheten utført av et flertall mot et mindretall.
-- har en sterkt nedkjølende signaleffekt på forholdet mellom muslimer og resten av samfunnet.
-- ganske ubrukelig, sånn lovmessig sett.

Og er derfor egentlig ganske rasistisk, er det ikke? Den er et spark til en minoriteten. Hvorfor det? Jo ...

Hvorfor det å forby burka er skikkelig, skikkelig dust

Fordi herre du milde Jesus, det er jo for faen ingen som går med det!

Dette er definisjonen av signalpolitikk. Det er noen få damer nede på Grønland som går med niqab. Jeg ser kanskje en niqab der en gang hver måned eller deromkring. Ingen eller nesten ingen går med burka i Norge. I Danmark, etter utallige liter trykksverte og endeløse skoger opp i røyk viste det seg at det var tre kvinner som gikk med det totalt. Tre! Om det hadde vært en enorm epidemi med kvinner som stengtes bort fra samfunnet i sine burkaniqabfengsler, så hadde jeg sett grunnlaget for diskusjonen. Det er intet slikt grunnlag.

I stedet blir dette weapons of mass distraction; populistisk symbolpolitikk som ikke forandrer det pøkk i den virkelige verden utover å senke livskvaliteten til et par hundretusen av våre borgere mens den virkelige verden skjer andre steder.

Et par enkle analytiske søk på søketjenesten Retriever demonstrerer dette helt enkelt:

burka + burqa + niqab + hijab i fjor = sånn ca 3.000 artikler i norsk papirpresse.

klimakrise + klimaforandringer + klimaforhandlinger = 853 artikler i norsk papirpresse.²

Skjønner du hva jeg mener? Vi diskuterer hodeplagg som ingen går med og noen hodeplagg som en del folk går med, men som i bunn og grunn ikke skader noen mer enn vi diskuterer det udiskutabelt mest presserende politiske problemet i verden. Hallo! Økosystemet holder på å kollapse! Kan vi ta oss litt sammen her?

Så her er min innstendige bønn til alle som leser dette: Om du har tenkt deg å skrive noe om burkaforbud eller nikabforbud eller hijab i politiet eller enda en av de evinnelige artiklene om hvor forferdelig vanskelig det er, alt dette med integrering og islam og så videre, kan du ikke være så snill å la være og skrive en skikkelig god artikkel om klimaforandringer i stedet? Eller et av de andre virkelig viktige temaer som faktisk finnes der ute og som ikke dekkes tilstrekkelig av norsk presse. Det gjelder alle, fra kommentatorer til twitrere til journalister til bloggere til pamflettskrivere til tekstmeldere. Vær så snill.

På forhånd takk,
Martin Grüner Larsen

* * *

1. Med mindre det er ungen din og han har lyst til å gå med spidermandrakten sin på skolen. Da er det ok.

2. [Siden denne bloggposten har havnet på pensum i NDLA bør jeg rette denne faktaopplysningen som ikke helt stemmer i teksten. I søket der jeg viser at hijab var mer omtalt enn klimaforandringer glemte jeg å søke på et av de viktigste søkeordene som var "klima", altså bare det ordet alene. Dette gir 8.300 treff, hvilket selvsagt er mye mer enn hijab. Problemet er at her er det en feilkilde: Fraser som "i dagens politiske klima" osv. står for en del av svarene. Ikke desto mindre så vil jeg stå fast ved hovedpoenget mitt, som er at spørsmålet om hijab tar opp en stor del av vår offentlige bevissthet, samtidig som den er en uviktig distraksjon fra skikkelig politikk. Dette poenget gjelder i all sin allmenhet om kritikk av minoriteter generelt og muslimer spesielt. Dette dokumenterer bl.a. en rapport fra IMDI der det blant annet står å lese at "i 2009 var det omtrent like mange oppslag [ -- ca. 77.000 -- ] om islam og muslimer som det var om Jens Stoltenberg, og flere enn om svineinfluensaen".

Videre sier rapporten at:

Et søk på Aftenpostens debattsider viser at innvandring og integrering er tema for 324 319 av innleggene. Til sammenlikning har skole og utdanning 19 049 innlegg og temaet miljø 62 209 debattinnlegg

Så selv om det jeg skriver over ikke er helt riktig, føler jeg i all hovedsak at jeg har dekning for mitt poeng.

Jeg vil ellers gjerne høre fra dere som er innom her fra NDLA! Legg gjerne igjen en kommentar under.

Beste hilsener,
Martin]

Tab dump 16-11-09 (though really not so much a tab dump as three-four blog posts in one)

First off, Andrew Corsello's blistering and sublimely, viciously angry takedown of Ayn Rand. It is at least ten thousand characters too long, and not so much an article as a 26.000 character rant, but it is readable, funny, immensely satisfying and it makes a good point when it connects the dots between Randian uncritical thinking and the clusterfuck of the global economy. Highlights include this wonderfully obtuse letter to the editor from Alan Greenspan, literary critic and bigtime randroid, on the occasion of Atlas Shrugged being panned in a review.

To the editor:

"Atlas Shrugged" is a celebration of life and happiness. Justice is unrelenting. Creative individuals and undeviating purpose and rationality achieve joy and fulfillment. Parasites who persistently avoid either purpose or reason perish as they should.

Alan Greenspan

Corsello comments:

It's a remarkable letter for two reasons. The first, of course, is that Greenspan wrote it; a line can be drawn from that letter to the wholesale deregulation of the American economy, to the invention of hydra-headed derivatives and credit-default swaps, and finally to the collapse of the financial and housing markets.

I recently made an offhand remark about how Rand had a way of reaching nice, likeable, intelligen but maybe involuntarily celibate young men and turning them into horrible people. Morsello really captures this process. And the article ends, orgasmically, with this outburst:

Fuck you, Ayn Rand.

Fuck you for turning some of the most open and interesting people I ever met into utopian dickheads.

Fuck you for injecting them with a sneering sense of superiority, and with the tautological belief that anyone who didn't "get it" was a jealous know-nothing—which, ipso facto, only proved that superiority.

In the very last paragraph, you learn why the author is so angry. It's a nice payoff.
*
A fabulous interview with climatologist Stephen Schneider on climate skepticism. He also makes some really well-argued points along the way about both the injustice of the climate problem, and more importantly the entire scientific process itself. How it works, and why the climate skeptics are arguing in bad faith.

You talk about subjectivity, but isn’t science supposed to be objective?

No. Science is truthful, which doesn’t necessarily mean objective. How can science be objective about the future? How much data do we have for 2100? Try zero. We have data for 2009 and previous years. We take that data, analyze where we think it’s high quality, analyze where we’re not so sure of the quality, show how well the data explains multiple phenomena from the past, and ask how closely related those phenomena are to the future.


(...)

Once we build our climate models, we must always make a subjective judgment, because it is going to be a prediction outside the realm of direct verifiability. We have to be able to predict whether this is a potential catastrophe for humanity. We can’t just hang around and wait.

In your book, you suggest a kind of continuum: from objective data to subjective determinations based on the data, and then to value judgments.

Right. What to do about what we know--that’s a question of values. But it’s values informed by science. In 1973, I got a call from the Council on Foreign Relations wanting me to talk about policy. I told them that if we’re using the atmosphere as a free sewer to dump our tailpipe wastes, and it’s going to cause change that could harm agriculture, ecosystems, ice sheets, and sea level, then maybe a smart move would be to slow down the rate at which we pollute. That’s a value judgment, and I’ve been making them from the beginning. I’m a very risk-averse person and I worry much more about the planetary life support system than the bottom line of the coal industry.

How then do you defend against charges that you’re an activist?

I am an activist. I want the world to be a better place, and I define specifically what I mean by that: If one group, the rich, benefits from an activity like dumping their waste in the atmosphere and the other group, the poor, are hurt by it and don’t get much benefit, that’s an inequity. Therefore, in my value system, that’s a higher criteria for action than aggregate dollars. I don’t have aggregate dollars as my moral principle. I look at who’s responsible. But I never say that without admitting that those are my values. So, that’s activism.

What’s the difference between being a climate-change skeptic and a denier?

Every good scientist is a skeptic. In fact, I would argue that every good citizen is a skeptic. We have to learn to discern, and listen to the quality and logic of an argument.

Read the whole thing.

*

For the Norwegians:

Bergens Tidende har flere interessante artikler i dag om gatevold og unge frustrerte menn som er verdt å lese. Ikke minst fordi den tar opp spørsmålet om integrering og sosial kapital – for første gang på lenge ikke som et etnisk/kulturelt spørsmål, men som et sosialt spørsmål, som vi kan behandle, avgrense og møte med sosiale, politiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. Ikke som noe abstrakt, fremmed og fjernt. Denne serien med artikler er noe av det mest tankevekkende jeg har lest om norsk integrering på flere uker, og innvandring nevnes ikke med et ord (bortsett fra når det er snakk om innvandringsfiendtlige miljøer).