Faens afghanere
Idag fant jeg (i denne tråden, for de som er i Underskogen) der det var en lenke til denne sjarmerende debattråden på Dagbladet.no. Den handler om de sultestreikende afghanerne. På debattråden finnes det en tone som jeg ikke har hørt på lenge i Norge, og som jeg tror vi alle sammen burde frykte.
Noen ganger er det verdt det å gå ut i den radikale enden av diskursen for å merke hvordan hele språket langsomt men sikkert skifter kurs. Jeg forestiller meg skipet Titanic som legger kursen om. Langsomt, tungrodd, men vanskelig å stanse når det først har fått fart.
Noen herlige go'biter:
For noen sjarmetroll. Jeg tenker litt på disse menneskene som den digitale versjonen av den gamle, fulle mannen som pisset på bussen idag, slik at dammen med hans urin lå og fløt frem og tilbake i midtgangen hele resten av turen, slik at alle måtte trakke i den og ta den med seg videre ut i dagen.Faens afghanere!
Skrevet av: frhdj
De skal faen ikke få viljen sin ved å ikke spise. Og gjør dem det skal jeg sultestreike for å sende hver og en av dem hjem. Klarer faen ikke oppføre seg i landet vårt.
(...)
Hvem er disse "asylsøkerne"?
Skrevet av: bkl
De har vært i Norge i 4-5 år. Hvis jeg ikke husker feil, var det på den tiden "jakten" på Al-Quaida medlemmer og terrorister startet i Afghanistan. Hvorfor er det da de reiser fra landet? Hvorfor er de redde for å reise tilbake, nå når Taliban ikke er makthaverne lenger? Nå er de glattbaberte, hvem var de med langt skjegg? Er det én ting som kjennetegner de fleste asylsøkere, er at de ikke forteller sannheten, men lyver, har falske papirer, gjør alt de kan for a klore seg fast til gode sosiale ytelser, som her i Norge. Det hadde da ikke vært nødvendig å reise så langt, i Pakistan er det jo ikke krig, samme religion, men mindre penger å hente! Hadde det vært noen av de stakkars, burkakledde, forfulgte kvinnene fra samme land som hadde søkt asyl, ville situasjonen vært en annen, de trenger ofte beskyttelse fra enkelte av sine mannlige, fundamentalistiske landsmenn.
Det er lett å true med sultestreik for å sette press på og klore seg fast til Norge, å gjennomføre en slik aksjon er noe helt annet. Hvis de ikke har en eller annen kriminell fortid i hjemlandet, og ikke vil reise hjem av den grunn, dra hjem og bygg opp landet igjen. Dere trenges dere, ikke her. Men naturligvis, de sosiale godene er ikke de samme der som i Norge.
(...)
Muslinger..
Skrevet av: DaKinG
Hadde jo vært jævla kult å tvangsfore de med svinekotteleter å syltelabber...
Slik vi Bergensere sier: UT MED PAKKET, UT MED PAKKET...
Vi må jo nesten gi alle som er med på sultingen en nummervest sånn at vi kan sette odds på hvem som først stryker med..
Norsk tipping lager sikkert en link til odds siden..
Noen må jo tjene penger på noe sånne artige ting.
Stå på muslinger, få se hvor lenge dere klarer å holde på.Kan godt komme til oslo å støtte dere vist dere skulle begynne å bli sulten..
(...)
Send dem hjem!
Skrevet av: Jan Olsen
Send dem hjem!
De har ikke noe her å gjøre, bare faenskap med dem
THOSE FUCKING BASTARDS!!!
Skrevet av: Conquistador
Ta en prat med UDI du og se hvor FÅ (FÅTALL) prosenter av asylsøkere som forteller den HELE sannheten når de kommer hit!
De skitne jævlene!
Sikkert Taliban hele gjengen!
Lykkejegere som kommer til Vesten og syter om hvor stakkars forfulgte de er!
Ha! 60% av alle flyktninger er ØKONOMISKE FLYKTINGER (JA! Også kurdere og afghanere)
Halvparten av de jævla der har sikkert stått for mange av overdosene her i landet!
Sto sikkert å sanka opiumsplanter og sendte hit til heroinistene i Oslo før Gale-Georgie og hans sionistiske administrasjon bomba dem tilbake til steinalderen der de hører hjemme!
(...)Stikk og piss!
UVITENHET???
Dette er jo for faen i schwarteste HÆLVETTE tall fra UDI selv din forbanna jøde!!
Er du dum eller?
Det er IDIOTER som deg som har latt dette FORDØMTE landet gå til HÆLVETTE med skole-viten din!
Om 20 år er det sharialov, eget muslimting og minst 5 muslimske kanaler i landet!
Og norske kvinner blir spyttet på i gata fordi de må prostiturere seg!
Og den hvite mann betaler for hele dritten!TAKK DEG SELV DA DIN POLITISK KORREKTE IDIOT!!
Men selv om de mer ekstreme tiltakene her er lett å avvise og le av (selv om de faktisk ofte får flere positive enn negative stemmer i kudos-systemet til DB), så er det den generelle utglidningen i diskursen som er interessant her. Plutselig er det stort sett greit for "vanlige" folk å si "faens afghanere", eller den "snille" og mer "fornuftige" versjonen: å mistenkeliggjøre at disse menneskene sikkert var taliban i sin tid, sikkert er kvinneundertrykkende, etc.
Jeg tror at det er særlig nå, de neste ti årene, at vi må holde fortet mot denne typen radikaliseringer av den offentlige debatten. Innvandrerproblematikk må diskuteres, men det må være oss på venstresiden som må ta det opp på våre premisser. Vi må ikke la det samme skje som venstresiden i Danmark lot skje der. Vi er ti-femten år bak Danmark, og det har allerede begynt.
Jeg legger nemlig også merke til at i den tråden på Underskog var det kun en eneste kommentar etter to dager. Rett etter at afghanertråden ble postet, gikk en tråd om hva en ny frisørsalong skulle hete opp i 96 kommentarer. Jeg gremmes. Her har vi det som nok faktisk (unnskyld begrepet) er den unge, norske kultureliten, og ingen har noen som helst kulturell interesse av det faktum at det er en gigantisk politisk og kulturell bombe som holder på å eksplodere foran øynene på dem. Mennesker sultestreiker i Oslos gater, av frykt for å bli sendt hjem. Som enhver idiot som har gått sulten i to dager vet, så er det ikke noe man gjør på kødd fordi man har lyst til å sikre seg noen fete fordeler. Man spør seg i det hele tatt om kultureliten faktisk er nettopp det Frp alltid har sagt at den er: elitistisk. Er det virkelig slik at vi ikke er interesserte? At vi ikke gidder å engasjere oss?
Og Karin H slår spikeren på hodet når hun sier:
Vi vet intet om disse menneskene. Vi er nødt til å trekke hodet ut av vår kollektive rumpe og interessere oss for verden igjen.Den forrige samtalen [bruker] satte i gang om afghanerne var dypt deprimerende å lese reaksjonene på. (“fuck off alle som sultestreiker”, “pubidealister redd verden nå”, etc.). én ting er om folk stiller opp, men den slitsomme tonen minner om et konsentrat av det mest karikerte bildet av nittitallet. Uten å moralisere må det kunne konstateres: Forskjellen på pøbelen (på tabloidenes nettsider) er og nittitallistene her inne er bare stilistisk.
27 Comments:
Den danske forfatter Pablo Henrik Llambias snakkede i sit foredrag på Lillehammer om et TV-program, Holmgang, som han havde set aftenen før - jeg mener det galt den samme sag som Grüner nævner her. Journalisterne i programmet stillede politikerne indignerede spørgsmål hvori formuleringen "er der hjerterum" gik igen. Llambias sagde at dette var en retorik han genkendte fra DK for 5-10 år tilbage. Seerafstemningen i Holmgang viste at 80% holdt med politikerne, det vil sige at seerne ikke akkurat bekymrer sig om "hjerterum" her. Hvis - som i DK nu - at disse public service-kanaler virkelig begynder at opdage disse ratings så skal retorikken snart ændre sig hér også. Det er virkelig om at stoppe dette populistiske og fremmedfjendske skred før det for alvor tager fart.
Ja, er det ikke sjarmerende, dere?
Dette er hva man (dvs avisene som har disse debattsidene) kaller å få få ting opp i lyset slik at man kan bekjempe det. En åpen debatt fri for den fryktede politiske korrekthet.
Problemet er jo at alle de som sitter og spyr ut av seg dette, sitter i tryggeste anonymitet, gjemt bak et nick, og gjør det.
Ta deg en tur til VGs debattsider, Martin. Der er utsagn som det du har sitert regelen og ikke unntaket.
Etter å ha vært inne på VGD en stund føler man seg utrolig skitten.
Og ikke på en god måte.
Er det virkelig sant? Er det regelen nå? Sist jeg var innom de debattsidene der, så var ting litt vel uortodokse og Frp-vennlig, men det gikk aldri så langt som det der.
Susanne: og Holmgang er jo nettopp et program som er kendt for at vride sine synspunkter over mod Frps leir. Altså en arena for populisme. Holmgang er nok en vesentlig del af problemet, faktisk.
susanne: enig i at Llambías' opplevelse av Holmgang er interessant - han holdt det fram som noe vi kommer til å miste. Men, jeg diskuterte dette med noen, og: Det er jo ikke sant, det 80 prosent-tallet eksisterer jo ikke. Alle undersøkelser (som ikke er useriøse innringninger)viser jo at folk vil ha velferd, folk er bedre enn Holmgang vil ha det til. Så kanskje man burde kreve av Holmgang at de har en aldri så liten rute med tall fra virkeligheten, ved siden av sin virkelighet.
Nettopp! Det som har skjedd er vel det at det er den tredjedelen som stemmer på Frp som blir hørt. Men hvordan for man gjennomslag for dette på Holmgang?
Jeg tænkte det samme, Karin, at "folk som ser Holmgang" ikke ligefrem er "verden" længere, måske dette bare er en slags "rest" af et folk, at TV som fælles offentlig arena nu er så klemt af andre medier (de in-teraktive for de in-telligente) at det "blot" er Frp-segmentet som er igen på TV-siden. Men når vi konstant påkalder Den Andens stemme så er DEN altså også én af dem vi kommer til at høre - og det i stigende grad, ser det ud til.
Samtidig så er det jo også en stemme som man må lytte til. Frp-segmentet har en del legitime klager, og reagerer med å gå til det eneste partiet som tar dem på alvor. Frank Aarebrot argumenterer for at det handler om at Frp er det eneste partiet som tar konsumentpolitikk på alvor. Jeg synes det er en god analyse, og er iallefall delvis enig.
Man vinner iallefall ikke tilbake det segmentet der ved å være nedlatende overfor det, det er helt sikkert. Den politiske retorikken må skjerpes, og vi er nødt til å finne ut av hvordan vi kan ta innvandringsdebatten på en fornuftig måte.
"Er det virkelig sant? Er det regelen nå?"
Jeg tok kanskje *litt* hardt i, men å si at (en god del av) debattantene på VGD er Frp-vennlige er et skikkelig understatement.
Jo, undgå at respondere nedladende. Men hvordan svare en spand lort som den på Dagbladets side som du citerer? Hello, Jesus?
Jeg tror ikke at det er ordentlig mulig, nei, men de er vel (håper jeg) også ekstreme varianter av det segmentet. Håper jeg håper jeg.
På snakk om Pabloa reaksjon, se her.
Noe off-topic, men man bør være svært forsiktig med å sette likhetstegn mellom Underskog og en ikke nærmere definert "kulturelite".
Mange - hovedsakelig medlemmer - gjør nå denne koblingen nærmest automatisk, og jeg mistenker at de gjør det (ubevisst) fordi det i siste instans virker flatterende for dem selv.
Det er ikke nok at du kvier deg litt for å bruke begrepet. Det er på tide å erkjenne at Underskog i vel så stor grad representerer frisør-, møbelsnekker- og bartendereliten som det gjør kultureliten, hva man nå enn legger i sistnevnte. Dermed blir slutningene man kan trekke fra aktiviteten der inne også få.
Nja. Jeg må innrømme at jeg brukte begrepet mest ironisk. Det som var poenget var at den "kulturelt orienterte" og yngre delen av befolkningen: dem som er interesserte i kunst, musikk, dem som er akademikere og kulturbyråkrater og intellektuelle og forfattere og litteraturvitere og radiojournalister osv. nå viser seg ikke å være kulturelt interesserte allikevel. Tyder dette på at kulturen (kulturindustrien) virkelig er weapons of mass distraction? En måte å ikke engasjere seg med verden på? En måte å stikke hodet i sanden? Hadde Adorno rett?
Det er det jeg spør om. Jeg prøver ikke å flattere meg selv ved å innlemme meg selv i en fiktiv "kultur"-"elite". Men jeg er akademiker og intellektuell og det virker som om mange av menneskene i min utvidete omgangskrets ikke er interesserte i disse tingene.
"Kulturelite": menneske som har ein hang til metadiskusjon i staden for konstruktiv debatt. Ok, litt spissformulert, men poenget mitt er: Kva kan dei (vi heller kan kalle) kulturelt bevisste gjere av konstruktivt og nyttig arbeid for å stagge den omtalte høgre-radikalismen? For det første, tykkjer eg, bør ein argumentere mot dei haldningane som kjem fram i sitata frå Dagbladet-forumet. Det er kanskje obvious for dei fleste av oss at slike utsegner er søppel, dessutan er det ganske slitsamt å forholde seg til ein slik tenkemåte, men eg tykkjer ein er nøydd til å vise seg fram - vise fram at "folk flest" faktisk ikkje er Frp-sympatisørar, rasistar, etc.
Ein annan ting: Frank Aarebrot har kanskje rett i at Frp er det einaste partiet som tek konsumentpolitikk på alvor, men "konsumentpolitikk" kan då umogleg vere ein god ting?
Espen: Og godt er det. Men ja, det er mye stygt å si om norsk innvandringspolitikk, og VI må være dem som sier det. Og vi må være dem som foreslår konkrete løsninger på disse reelle problemene.
Enig med det du sier om å imøtegå den typen argumentasjon, S. Men hva gjelder konsumentpolitikk, så tenker jeg vel at det er hva man gjør det til.
Per idag, så er det slik at maktforholdet på aksen produsent - konsument i mesteparten av verden ligger på produsentsiden. Kapitalen er mer verdt enn mennesker. Konsumentpolitikk kan handle om å gi mer av den makten og verdien over til folk flest gjennom sterkere statlig regulering, f.eks. Altså kan konsumentpolitikk innebære en sosialistisk innrettet maktutjevning som ikke kommer kapitalkreftene til fordel.
Jeg drakk gratis hvitvin fra samme flaske som Jannik Lindbæk i går. Det må da kvalifisere til kultureliten?
Jeg tror du tar feil Martin. Konsumentpolitikk kan ikke føre til sosialistisk innrettet maktutjevning. Konsumentpolitikk og konsumentjournalistikk (hvem som kom først skal være usagt) er begge med på å rive samfunnet i biter. Et glimrende eksempel er den journalistiske praksisen som Are Kalvø kaller for "surologi": Når det er streik i flynæringen drar alle journalistene til nærmeste flyplass for å finne noen som er skikkelig sure. Noen som er så eitrandes forbanna på disse streikende jævlene. Ingen bryr seg om å diskutere hva streiken handler om. Når bensinprisen går opp drar man til nærmeste bensinstasjon for å finne noen som er like sure. "Nå er vi lei av avgiftene!" Konsumentpolitikk og dens journalistisk avkom har kun fokus på person og forbruk. Sånt blir det ikke sosialisme av. Når alle valg blir gjort til en handelstransaksjon er vi på vei i gal retning.
Målet må være å snu trenden vekk fra konsumerisme, men det er ingen enkel sak.
Nå legger du andre ting i konsumentpolitikk enn jeg gjør. Konsumentpolitikk er ikke det samme som konsumerisme. Med konsumentpolitikk tenker jeg at det Aarebrot mente var, er å ta det faktum at det norske mennesket tilbringer en større andel av sine våkne timer som konsument enn produsent for første gang i historien på alvor. Det finnes mange måter å gjøre dette på.
En måte kan være å innføre reguleringer mot maktkonsentrasjoner som f.eks multinasjonale selskaper, sørge for at konsumenten holder flere kort (forbrukerombudet etc). Forskyve maktbalansen gjennom avgifter, arbeidsmiljølover etc.
Men enda viktigere er det kanskje at konsumentpolitikk i like stor grad handler om å beskytte konsumenten (offeret) mot konsumpress (overgrepet). Konsumentpolitikk kan være å ikke måtte bombarderes med oppfordringer til å konsumere 24 timer i døgnet. Å beskytte rettighetene til det vanlige mennesket.
Det kan være å fokusere på de store linjene: "det er godt for lommeboken din at du får lave avgifter, men det er sinnsykt dårlig for lønnen din." "Det er kjipt at folk streiker, men det gavner deg i lønnsforhandlingene."
Fugleperspektiver, større kontekster. Det er også en form for konsumentpolitikk. Hva betyr politikk for deg i praksis? Hvorfor er kortsiktige løsninger dårlig for din personlige økonomi?
Konsumentpolitikk kan være oppmuntring av lokalt jordbruk for å få bedre råvarer.
Konsumentpolitikk kan være billig kollektivtrafikk og nasjonalisert postvesen.
Alle disse tingene gavner i siste ende konsumenten. Ikke nødvendigvis direkte økonomisk, men det handler om å flytte makt og ressurser bort fra der det er mye makt og ressurser til der det er lite. Regjeringens rolle blir å muliggjøre den osmosen der.
Det er god politikk, og folk kan forstå det. Det er sosialistiske saker alle sammen, og det er sånn som man vinner gjenvalg på, tenker jeg. Det er antikonsumerisme, men det er antikonsumerisme som overbeviser konsumerister. Det kan i siste ende være en bra ting.
Kanskje det er akademias problem, at det klekker ut konsumenter istedetfor produsenter. Rekk hånda i været du som produserer mer enn du konsumerer. Kanskje alle burde begynne å jobbe på fabrikk igjen, og holde kjeft?
Det polemiske jeg: Ja! De streikereportasjene er helt fantastiske, det er forbløffende at man gjør det helt konsekvent. Sunt at NRK-journalistene nå streiker - kanskje det blir annerledes dekning.
Når det gjelder Frp som fosser fram, som det heter, mistenker jeg det finnes gode paralleller i dokumentaren Fackets svek: http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=1411&lid=Samhalle_och_Dokumentar
pluss, akademia som klekker ut konsumenter: Har lest både studvest og universitas for å sjekke tilstandene, og: Er det ikke en voldsom fredagsdagbladifisering på gang av studentene? Hvordan er stemninga i Bergen?
Stemningen blant studentene er ekkel. Kvantitetsreformlogikken er internalisert hos alle og enhver. Litteraturvitenskap slipper liksom det aller verste, men konsumentproblematikken som Anonymous påpeker er absolutt gjeldende.
Når det er sagt, Anonymous, så er den der industriromantikken litt vel enkel, er den ikke? Det fins mange måter å både produsere og konsumere på, og akademikere gjør begge deler. Å si at akademikere ikke produserer er jo nettopp å kjøpe seg inn i kapitallogikken: det er kun varer som har verdi. Akademikere, særlig humanister, har nettopp i likhet med diktere, kunstnere, musikere etc. som rolle å "produsere" det innenfor kulturen som har verdi som ikke er pengeverdi: kulturell forståelse, overordnete perspektiver på hva som foregår i samfunnet, alternative virkelighetsforståelser. Problemet er at akademikere i Norge er dårlige til å kommunikere sin kunnskap, og dårlige til å gjøre den relevant for andre enn gruppen av sine egne. Det er det som er det virkelige problemet med norsk akademia, ikke at de ikke produserer varer (det er vel snarest det motsatte av det).
Jeg tror du er litt for positiv i din forståelse av Aarebrot, Martin. Den politikken du beskriver er det stikk motsatte av hva FrP står for, og det er jo som kjent de som tar "konsumenten på alvor". Det du beskriver er jo sunt bondevett, og har ikke noe med konsum å gjøre per se. Konsumentpolitikken har et enormt problem: konsumenten er ikke rasjonell, derfor er det så å si umulig å argumentere overfor ham. Dette er også kapitalismens problem. En gang til: I markedet er vi ikke rasjonelle. Det eneste en kan gjøre er å selge budskapet sitt vha. slagord og reklamekampanjer á la "Det enkle er ofte det beste" og "For folk flest".
Angående hva akademikere "produserer" vil jeg anbefale alle å følge med på debatten i KK mellom Ebbing og Brox. Det er bare bytteverdien som kan tallfestes og bestemmes, bruksverdien kommer ikke prisen ved.
Men stopp en halv, der, Polly: Jeg sier at det nok er en ide å komme seg inn i konsumentpolitikkarenaen, jeg sier ikke at vi skal stå for det samme som Frp, snarere tvert imot. Det ville være som om SV ikke skulle drive med skolepolitikk, fordi det er høyre som tar skolepolitikk på alvor eller noe. Det jeg beskriver er slett ikke sunt bondevett, for massevis av bønder er imot det. Vi må overbevise folk om at vår måte å gjøre ting på er nok bedre enn andre måter, og når ting blir bedre for folk i hverdagen sin kan vi peke på det og si se, ting er bedre i hverdagen din. Vi må både gjøre kollektivtrafikken billigere fordi det er bra for folks lommebøker, og fordi det er bra, overordnet sett, miljømessig sett, at folk tar buss.
Og videre: hva får deg til å tro at vi er rasjonelle aktører i den politiske arena? Politikk handler jo nettopp om at selge og overbevise folk med sitt budskap. Demokrati virker ikke før folk er utdannet. Inntil da er det bare snakk om plebeiere og senatorer. Nye rekvisitter til det samme gamle skuespill.
Eg trur "konsumpolitikk" kan vere eit blindspor. I det ein går inn i ein slik diskusjon aksepterer ein ein del premiss som eg ikkje likar. Eg går med på at konsumentsamfunnet er ein realitet, men konsumpolitikk bør angripast frå utsida (ikkje "undergravast" frå "innsida"). Det som har med kollektivtrafikk o.l. å gjere kan like greit få ein annan merkelapp - det er ikkje konsumentsida ved dette som er det viktigaste. Synst eg.
Dessutan: dei sveltestreikande Afghanarane. Kva med dei?
Nja, eg trur ikkje det, S. Dersom ein ser på den politiske historien har det alltid vore dobbeltbevegelser: innside og utside som jobbar i samsvar for å endre dei politiske posisjonene. Det er ein bra metode som nok er bedre enn outsiderstrategien.
Eg trur ikkje at økonomien kjem til å gå bort, og eg trur ikkje at handel og næring kjem til å vere mindre viktige enn dei er idag. Men eg vonar at dei blir mindre skadelege, og at livene våre og identitetene våre kjem til å handle mindre om dei, og mer om viktigere ting.
"Vi" er allerede i den konsumentpolitikkarenaen du skisserer. Dvs. SV ivrer for regulering av konsum. Det har de jo alltid gjort. Aarebrot sitt poeng med å innføre konsum i det politiske triangelet er at FRP behandler, og henvender seg til, velgerne som om de var konsumenter heller enn velgere. Det er en uheldig utvikling, det er dét konsumentpolitikk er, ikke politikk om hvordan vi konsumerer. I alle fall slik jeg forstår Aarebrot.
Hmm. Jeg frykter at denne debatten er ved å skli ut i abstraksjoner. Jeg er ikke sikker på den ene siden på at vi ("vi") er langt nok inne i den arenaen, og på den andre siden ikke sikker på om vi kommuniserer vår tilstedeværelse i den godt nok til velgerne. En interessant debatt her er hvorvidt dette er noe som bør vektlegges i en valgkamp, om det kommer til å forsure den politiske arena ytterligere.
Jeg er heller ikke sikker på at det du sier motsier min tolkning av Aarebrot. Ja, Frp henvender seg til velgerne som forbrukere, og d var en del av poenget, men endrer det på min tolkning? Kan man ikke gjøre dette på en mer positiv og menneskevennlig eller kapitalfiendlig måte?
Utover det, så koker det du sier ned til en forskjell i definisjoner mellom oss, og det er jo fullstendig uinteressant med mindre en av oss gir seg og gir den andre definisjonsmakten. Så det kan jeg godt gjøre. Jeg kommer ikke til å referere til konsumentpolitikk som noe positivt igjen. Da må vi finne et annet begrep for det jeg snakker om, for det er tydeligvis noe vi bør ha et klart definert begrep for. Forslag?
Post a Comment
<< Home