Rorty & radikalismen
Endre Begby skriver en helt streit og grei nekrolog over Rorty i Morgenbladet idag (krever abonnement). Jeg har bare en enkelt bemerkning. Begby skriver:
Min innvending er bare at selv om Rorty selv er en ganske traust og grei politisk venstreliberal, så tror jeg det er en stor feil å tro at hans filosofi ikke kan brukes til å utvinne en sterk, venstreradikal politisk kritikk. Ikke minst fordi høyreliberalismen hviler på de størrelsene Rorty er på sitt sterkeste når han river ned.Der hans tilnærming til den teoretiske filosofien er radikal er hans tilnærming til den politiske filosofien utpreget moderat.
Særlig dette var en skuffelse for hans nye leserskare. Mot dem som ønsket å bruke hans filosofikritikk til å utvinne en mer dyptgående sivilisasjonskritikk, valgte Rorty å fremstille seg selv som en traust, nesten kjedelig venstreliberaler. Rory uttrykte stor skepsis mot de på venstresiden som mente å kunne spore dagens politiske problemer tilbake til det de så som den vestlige sivilisasjonens underliggende korrupte verdisett.
Rorty fremhevet i stedet de reelle menneskelige fremskrittene som de vestlige politiske institusjonene har brakt med seg. Dette er ikke å si at det ikke finnes dyptgående problemer i dagens samfunn. Det er å si at disse problemene ikke er av filosofisk art. Vi lider av en manglende solidaritet med våre medmennesker, ikke en dårlig politisk filosofi. Når det gjelder å øke vår vilje til å ta del i andre menneskers lidelse er det ikke gitt at det er filosofien som er best egnet. Rorty antyder at han ser mer håp i «genres such as ethnography, the journalist’s report, the comic book, the docudrama, and, especially, the novel».
Labels: filosofi, filosofisk politikk, morgenbladet, nekrolog, politikk, politisk filosofi, richard rorty
0 Comments:
Post a Comment
<< Home