"Æsj. Han har blod og urin over hele seg. Han trenger sikkert ikke å komme på sykehus."

Jeg syns det er oppløftende midt i all galskapen å se at det er så sinnsykt mange bilder av det som skjedde i ambulansesaken. Se på Dagbladets nettside med artikkelen. Fotoet som er øverst på siden er fokusert på den blådende Ali Farah på bakken, men allikevel ser vi minst to mobilkameraer. Når alle går rundt med fotografiapparater og videokameraer bokstavelig talt i lommen, så er det plutselig mye vanskeligere å slippe unna med overgrep, både for statlige ansatte og privatpersoner.

Idag morges måtte jeg rydde opp i minnet på mobilen min. Der fant jeg (i tillegg til et noe arbitrært klipp der en alkoholiker danser foran en folkemengde utenfor Sundt-bygget til Trio Mædieval og Arve Henriksen ("kunst i rute" under Festspillene)) en serie med foto av denne episoden fra da jeg var i Danmark under karikaturstriden. Jeg husker stadig at det sto minst 15-20 folk med mobiler og kameraer der og tok bilder av demonstrasjonen og politiets reaksjon.

Punktovergrepene blir lettere og lettere å dokumentere. Det som blir vanskeligere og vanskeligere å snakke om er tilsynelatende de strukturelle overgrepene som punktovergrepene er artikulasjoner av. Fordi vi kan se de grove, enkeltstående overtrampene så mye tydeligere blir det kanskje vanskeligere å se store, strukturelle problemer?