Islamophobitastic!
Very nice smackdown of Martin Amis in the Guardian. I would like to see this level of reaction to islamophobia in Norway as well. Hege Storhaug should have one of these articles. Most articles against these views (and Storhaug) are just nibbling at the topic. I think the only person who has come out and called it islamophobic is Magnus Marsdal.
Labels: hege storhaug, islamophobia, islamophobofascism, one of those posts where I don't know whether I should be writing in Norwegian or English
10 Comments:
Kritikk av islam er i følge artikkelen alltid rasisme fordi de fleste muslimer ikke er hvite. Litt av en smackdown.
Du, hvis du tar av filteret av et øyeblikk og ser en gang til på artikkelen så ser du at han sier at islamofobi er rasisme. Du gjorde så koblingen islamkritikk = islamofobi. Han knytter islamofobi til identitet, og rasisme er bare et forenklet begrep som betyr å ha irrasjonell avsky for en viss identitet knyttet til både biologiske og kulturelle faktorer.
Det er en god analyse, ikke minst fordi det meste som går under navnet islamkritikk idag er en fordekt, tillatt - ja til og med politisk korrekt etter hvert - islamofobi, og dette er en form for rasisme som jeg ikke kan se noen god grunn til å måtte akseptere.
Hvis du ser på Hege Storhaug som islamofob er det ikke mye som gjenstår som legitim kritikk.
Nei, men det har jo noe med å gjøre at det ikke er så mye som fremstår som legitim kritikk
Storhaug er ikke den mest seriøse kritikeren, nei. Hun bruker mye fakta, og det er bra, men hun vrir dem også i den ene og den andre retningen og tolker dem på en helt vanvittig måte. Jeg mener at Storhaugs kritikk enten er basert på en form for fremmedfrykt eller en form for fundamentalisme. Sannsynligvis det siste, men dens praktiske konsekvens er å spre islamofobi. Om Storhaug er islamofob eller ikke er meg i grunnen revnende likegyldig (jeg mistenker at hun er det, for hun er så lite mottakelig for motargumenter), men de praktiske konsekvensene av hennes aktivisme er farlig og destruktiv.
Uansett så vil jeg uten å nøle kalle Storhaug antidemokratisk. Hun vil kaste en av demokratiets sentrale rettigheter - religionsutøvelse - på dunken i demokratiets navn. Det kan jeg ikke godta. Det er bra med engasjement for menneskerettigheter, men da må man først lese erklæringen.
Og nå synes jeg godt snart du kan komme med et argument, heller enn sarkastiske kommentarer.
Hvor dypt inne i materien "Islam" må man være før det at man er kritisk til aspekter ved religionen går fra å være grunnet i en fobi, altså en irrasjonell frykt, til å være reell, legitim, begrunnet?
Konsekvensen av din synsing er at det kun er muslimer, og da nødvendigvis lærde muslimer, som har rett til å være kritiske til aspekter ved religionen. Guess what, der er du helt på linje med fremtredende islamister. Dette er faktisk sharia.
Jeg støtter ikke Storhaug i at hun vil forby religiøse plagg i det offentlige rom, men det er intet i veien for det rent prinsipielt. Uniformering i det offentlige rom er allerede forbudt. Det gjelder sånn sett altså bare å definere hijaben som en uniform, hvilket det kan være gode grunner for å gjøre dersom man kjenner opphavet til den (selv om de færreste som bruker den faktisk anser den som det). Et slikt forbud har heller ingenting å gjøre med å forby religionsutøvlese.
Å kalle Storhaug antidemokratisk, samtidig som du tydeligvis har svelget begrepet "islamofobi" med hud og hår, er mildt sagt ironisk.
Vel, først og fremst kan jeg avsløre at det overhodet ikke er ironisk, siden ironi - dette har jeg faktisk skrevet masteroppgave om - betyr noe helt annet enn det du tilsynelatende tror det betyr.
Men her argumenterer du, og det er jo positivt. Jeg må allikevel fortsette å være uenig med deg. Du vil ha en religionskritikk, og jeg er enig i at det finnes mange praksiser som defineres som islamske av praktikantene som er dypt problematiske. Jeg er også uenig i at det kun er lærde muslimer som har rett til å kritisere disse praksiser - det er jo bare dumskap.
Det jeg sier er at islam er et stort, omfattende og enormt heterogent kulturelt felt. Det er 1.3 milliarder muslimer i verden idag. Deres praksiser er så forskjellige at det nesten er vanskelig å finne fellestrekk. Å kritisere "islam" er derfor som regel en kritikk av en folkegruppe som inneholder både det man kritiserer og det motsatte av det man kritiserer. Om du slår ut mot en problematisk praksis her, så rammer du også alle dem som fordømmer den.
De eneste i Norge som kritiserer "islam" fornuftig, det er organisasjoner som Amnesty International. Og de kritiserer ikke islam - de fordømmer i stedet de menneskerettighetsbruddene som skjer i islams navn, og de politiske strukturene som gir opphav til dem. Det er en mye mer nyansert og effektiv måte å ramme undertrykkelsen, og du vil nok oppdage at det langt oftere er snakk om at de strukturene er årsak til undertrykkelsen enn en ullen ideologi som brukes til å rettferdiggjøre overgrepet idet det skjer.
Man kan ikke arbitrært bestemme at hijab er uniform. Det kan man bare ikke. Og nei, det er det ikke gode grunner til i det hele tatt, uansett hvor mye historie man kjenner. Du må se på hvordan hijaben faktisk fungerer i praksis i kulturen. Hva er intensjonen til dem som kler seg i hijab? Hvordan brukes den?
Og helt alvorlig: Å si at et forbud ikke har noe å gjøre med å forby religionsutøvelse er bare tull. Tull. Det er da helt klinkende selvinnlysende krystallklart at det er akkurat det det er. Det er akkurat som å forby kors eller davidstjerner eller kirker eller synagoger eller moskeer. Altså et brudd på et av demokratiets grunnleggende prinsipper. Altså antidemokratisk. Ironisk? Nei.
Ok, selvmotsigende da. Poenget er at så lenge hijab ses på som et politisk symbol er et forbud mot å bære det i offentlige rom ikke å krenke friheten til religionsutøvelse. Dessuten: religionsfriheten er en individuell, privat rettighet. Som kjent praktiserer f.eks Frankrike et forbud mot hijab i visse situasjoner, men det er likevel religionsfrihet i Frankrike.
(Forøvrig viser undersøkelser fra Frankrike og Italia at 70-80% av kvinnene som bruker hijab gjør det ut av frykt, og det er neppe Allahs vrede de fleste av dem frykter.) Hijaben er en forholdsvis ny konstruksjon, og har ikke opphav i tradisjonelle, lokale religiøse skikker. På bakgrunn av alt dette er det uærlig å sammenligne et forbud mot hijab i offentlgie rom med forbud mot moskeer, som definitivt ville være å krenke religionsfriheten - og organisasjonsfriheten.
Religionsfrihet er dessuten ikke en demokratisk rettighet. Et rent demokrati er hva man populært kaller et flertallsdiktatur, og i et slikt styresett er ingenting hellig. Det er nettopp begrensningen på demokratiet, eller monarkiet for den del, som utgjør kjernen i de vestlige liberale tradisjonene og konstitusjonene som tok form utover 1700 og 1800-tallet, og som enkelte nå føler er truet av islamismen på samme måte som kommunismen og nazismen truet de i forrige århundre. Kjernen i det liberale samfunn er nettopp vernet av minoriteters rettigheter.
Men vi kommer neppe noen vei. Du blander muslimer, islam, islamisme og regionale kulturelle særpreg, og forventer tydeligvis at alle andre gjør det samme. At islamisme er en klart definert totalitær politisk retning, basert på koranen og de tidligste islamske rettskilder (i motsetning til de tradisjonelle islamske religiøse retningene som inneholder senere tolkninger av disse kildene), og på mange måter må anses som en reaksjon på nettopp disse "undertrykkende strukturene" du snakker om (pan-arabisk nasjonalisme, sekulære regimer etc.) synes ikke å interessere deg nevneverdig, hvilket er din fulle rett. Men jeg kan forsikre deg om at det er ingenting ullent ved islamismen. Og jeg forbeholder meg retten til å kritisere den på lik linje med alle andre ting jeg måtte finne det for godt å kritisere. Om du eller andre vil stemple meg som islamofob og rasist for å få meg til å holde kjeft, be my guest.
Karakteristikken er sørgelig nok snart å anse som en hedersbetegnelse uansett, så mye som ytre venstre har misbrukt det de siste årene.
Hvis man ikke lar seg bekymre av at andre anser en som rasist, da er man sannsynligvis akkurat det.
Takk for at du illustrerer det siste poenget mitt i praksis, Mikkel.
Og gratulerer med valget i Australia. Et lite stykke unna Finnmark, men det er klart viktig å ta med seg de få seierene man kan som raddis i dagens verden.
Ja, det kan du si. Jeg fører mine seire og nederlag under egen signatur, så slipper jeg å bli stemplet som en kujon.
Post a Comment
<< Home