Lessig vs. Keen

Siden kritikeren av, vel, internett, Andrew Keen har blitt nevnt en del i det siste – se for eksempel Jan Omdahls omtale av ham – så er det verdt å minne om Lawrence Lessigs fantastiske demontering av boka hans.

Jeg synes særlig slutten på denne anmeldelsen er relevant. Her setter Lessig opp bevegelsen fra en amatørkultur til en profesjonalisert kultursektor som en del av den industrielle revolusjonen. Den bevegelsen holder nå på å reversere, hevder Lessig. Vi får en ny amatørkultur som supplerer den profesjonelle kulturen, og Lessig holder, som jeg gjør, det som en positiv utvikling.

Lessig baserer dette på den tradisjonelle bruken av ordet amatør. Ikke i den nedsettende forstanden en som er dårligere til X enn en profesjonell, en udannet person. Snarere i forstanden en som er drevet fram av kjærlighet til X, ikke profesjonell ambisjon.

Sousa is lamenting exactly the dynamic that Keen is praising -- the loss of "amateurism" from our culture. And I take it Keen would be praising what Sousa laments -- the disappearance of this amateur culture.

I'm with Sousa on this, and quite against Keen. I think it is a great thing when amateurs create, even if the thing they create is not as great as what the professional creates. I want my kids to write. But that doesn't mean that I'll stop reading Hemingway and read only what they write. What Keen misses is the value to a culture that comes from developing the capacity to create -- independent of the quality created. That doesn't mean we should not criticize works created badly (such as, for example, Keen's book, at least if you don't adopt the self-parody interpretation of it). But it does mean you're missing the point if you simply compare the average blog to the NY Times.

Men et helt annet poeng enn dette er at jeg ønsker å bevege meg mot en kultur der vi er i stand til å se kvalitet mer uavhengig av skaperens rykte. Vi nærmer oss den tiden der William Gibsons "Garage Kubrick" – en person som skaper verk med samme kvalitet som Stanley Kubrick i garasjen sin – ikke alene er teknisk realiserbar (den tiden er for lengst her – denne videoen var filmet av en mann med ett digitalt stillbildekamera som kan ta video og en redigerer med en laptop) men noe som oppstår hyppig.

Når jeg tenker over det, så er det nok mye derfor jeg deltar i bloggkulturen – nettopp på grunn av denne tenkemåten. Jeg ser Garage Kubricks daglig, føler jeg. I alle tenkelige kulturgrener, i alle medier.

Når det er sagt, så er Lessigs anmeldelse et klassisk eksempel på den grundige profesjonelles nådeløse dekonstruksjon av et fullstendig uholdbart amatørargument. Lessigs forsvar er et forsvar for kompetansen i alle former.