Argumentet for avkriminalisering

Et glimrende sak med blant annet et intervju med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund i dagens Aftenposten. Det går rett inn i kjernen av norsk narkotikapolitikks irrasjonalitet. Straffene øker og øker – og det gjør forbruket også, gitt. Vi har fått egen lille War on Drugs i miniatyr. Nylig erklærte Oslopolitiet at de "erklærer krig mot" – marihuana. Det er pur galskap (jeg blogget forresten også om det, nå jeg tenker meg om), og Ketil Lund er den første til å innrømme det:

– Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på, og jeg kan ikke, i motsetning til dem som først nå innser narkokrigens svære og nytteløse omkostninger, unnskylde meg med at jeg ikke kunne vite bedre, sa tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund i et foredrag han nylig holdt om bruken av straff i narkotikabekjempelsen.

Jeg var ute og traff min pusher "Håndverkeren restaurant og bar" igår, der jeg kjøpte og inntok rusmidler sammen med min venn, rusforskeren/kriminologen og en stor gjeng fra gamle dager. Vi diskuterte hans forskning. Han hadde en resignert tone når han snakket om det som jeg har hørt i mange andre. Om jeg forsto ham rett så er det sånn at mer eller mindre alle som har kunnskap og forskningserfaring om feltet er enige i at straffepolitikken Norge har ført er elendig og uforståelig, men det politiske klimaet forhindrer en seriøs og forskningsbasert diskusjon om temaet. Dette kommer også fram i saken, der Hedda Giertsen sier:

– Mange frykter en politisk død hvis de tar til orde for avkriminalisering. Det oppfattes som synonymt med å være for narkotika og si at man ikke synes det gjør noe om barna dine skal begynne med narkotika. De aller fleste er enige om at rusmidler bør begrenses så langt som mulig, men uenige om fremgangsmåter og hva som bør være ulovlig og regulert.

Dette er også farlig fordi narkotikapolitikk er ofte et av de første stedene der det oppstår gnisninger mellom staten og ungdommer. Om den første reelle konflikten du havner i med staten – i praksis når du røyker din første joint – etterlater deg med inntrykket at staten er en irrasjonell moralistisk hissigpropp som arbitrært prøver å hindre deg fra å gjøre noe som ikke skader deg, så er det farlig. Det delegitimerer staten i de unges øyne, og det gjør det lettere å se bort fra felleskapets behov seinere. Fremmedgjorthet mellom felleskapet og ungdommer er, historisk sett, ikke en god ide.

Bedre da å prøve å gå i retning av avkriminalisering. Glenn Greenwald er en borgerrettsadvokat og blogger for Salon som jeg setter stor pris på. Han skrev nylig et nøkternt white paper for The Cato Institute der han gjennomgikk Portugals avkriminaliseringspolitikk og oppdaget at den var en ubestridelig sukses, omtrent så tydelig en policy-suksess som man kan få. For dem som ikke er kjent med argumentasjonen bak avkriminalisering, så er dette en faktabasert og oversiktlig introduksjon til temaet. Den er litt lang (38 siders PDF, men med mye grafer og sånt som du kan hoppe over), men forholdsvis lettlest og vel verdt å lese om du tenker på disse tingene. Som min venn, kriminologen sa da jeg spurte ham om Portugal: "Den løsningen er helt glimrende. Det er ingen motargumenter. Det er bare å kjøre på." Eller, det var det jeg tror han sa. Men jeg var jo ruset, så hva vet jeg?