Argumentet for avkriminalisering

Et glimrende sak med blant annet et intervju med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund i dagens Aftenposten. Det går rett inn i kjernen av norsk narkotikapolitikks irrasjonalitet. Straffene øker og øker – og det gjør forbruket også, gitt. Vi har fått egen lille War on Drugs i miniatyr. Nylig erklærte Oslopolitiet at de "erklærer krig mot" – marihuana. Det er pur galskap (jeg blogget forresten også om det, nå jeg tenker meg om), og Ketil Lund er den første til å innrømme det:

– Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på, og jeg kan ikke, i motsetning til dem som først nå innser narkokrigens svære og nytteløse omkostninger, unnskylde meg med at jeg ikke kunne vite bedre, sa tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund i et foredrag han nylig holdt om bruken av straff i narkotikabekjempelsen.

Jeg var ute og traff min pusher "Håndverkeren restaurant og bar" igår, der jeg kjøpte og inntok rusmidler sammen med min venn, rusforskeren/kriminologen og en stor gjeng fra gamle dager. Vi diskuterte hans forskning. Han hadde en resignert tone når han snakket om det som jeg har hørt i mange andre. Om jeg forsto ham rett så er det sånn at mer eller mindre alle som har kunnskap og forskningserfaring om feltet er enige i at straffepolitikken Norge har ført er elendig og uforståelig, men det politiske klimaet forhindrer en seriøs og forskningsbasert diskusjon om temaet. Dette kommer også fram i saken, der Hedda Giertsen sier:

– Mange frykter en politisk død hvis de tar til orde for avkriminalisering. Det oppfattes som synonymt med å være for narkotika og si at man ikke synes det gjør noe om barna dine skal begynne med narkotika. De aller fleste er enige om at rusmidler bør begrenses så langt som mulig, men uenige om fremgangsmåter og hva som bør være ulovlig og regulert.

Dette er også farlig fordi narkotikapolitikk er ofte et av de første stedene der det oppstår gnisninger mellom staten og ungdommer. Om den første reelle konflikten du havner i med staten – i praksis når du røyker din første joint – etterlater deg med inntrykket at staten er en irrasjonell moralistisk hissigpropp som arbitrært prøver å hindre deg fra å gjøre noe som ikke skader deg, så er det farlig. Det delegitimerer staten i de unges øyne, og det gjør det lettere å se bort fra felleskapets behov seinere. Fremmedgjorthet mellom felleskapet og ungdommer er, historisk sett, ikke en god ide.

Bedre da å prøve å gå i retning av avkriminalisering. Glenn Greenwald er en borgerrettsadvokat og blogger for Salon som jeg setter stor pris på. Han skrev nylig et nøkternt white paper for The Cato Institute der han gjennomgikk Portugals avkriminaliseringspolitikk og oppdaget at den var en ubestridelig sukses, omtrent så tydelig en policy-suksess som man kan få. For dem som ikke er kjent med argumentasjonen bak avkriminalisering, så er dette en faktabasert og oversiktlig introduksjon til temaet. Den er litt lang (38 siders PDF, men med mye grafer og sånt som du kan hoppe over), men forholdsvis lettlest og vel verdt å lese om du tenker på disse tingene. Som min venn, kriminologen sa da jeg spurte ham om Portugal: "Den løsningen er helt glimrende. Det er ingen motargumenter. Det er bare å kjøre på." Eller, det var det jeg tror han sa. Men jeg var jo ruset, så hva vet jeg?

Legitimering av irrasjonalitet

Beklager at jeg ikke blogger så mye for tiden. Jeg har visst pådratt meg en massiv Twitteravhengighet som passer bedre med min timeplan, men har lyst til å føre mer oppmerksomhet tilbake til bloggen.

Men altså:

Vanligvis gidder jeg ikke å lese Document.no, men i dag hadde de en gjestepost av Aslak Nore som jeg følte jeg burde svare på [Oppdatering: Jeg lar meg fortelle at den opprinnelig sto på trykk i VG]. Nore prøver å argumentere for at Arbeiderpartiet er nødt til å ”komme på offensiven” i innvandringsdebatten. Dette gjør han ved å forsøke å legitimere irrasjonelle holdninger overfor innvandrere blant moderate sosialdemokrater. Han fortsetter i samme sporet som sin nylige Samtiden-artikkel. Han tar studier av hvordan menneskers følelser påvirker valgene deres, og tolker dem slik at de gir en slags rasjonalisering for irrasjonelle valg.

Nore innleder:

Toppledelsen i Arbeiderpartiet vet det altfor godt. Skal de vinne valget i september må partiet komme på offensiven i innvandringsdebatten. Jens Stoltenberg vet noe mer. Skal han bli husket som en av de store statsministerne i nyere norsk historie, må han foreta noen visjonære grep i det flerkulturelle Norge. Men hvordan skal han gjøre det?

Et samfunn er alltid i endring. I dag skjer forandringene raskere, og griper dypere om seg enn tidligere. Det hersker en latent uro i Norge, forårsaket av globalisering, finanskriser og migrasjon over landegrensene. Innvandrerbefolkningen teller nå over 10% og vil vokse i årene som kommer. Presset på velferdsstaten er større enn før, folk stiller mindre på dugnad, kriminaliteten er grovere og de religiøse fundamentalistene flere.

På den ene siden tror jeg at Nore har rett i at Arbeiderpartiet vet at de må komme på offensiven – altså bli mer populistiske – i innvandringsdebatten, men jeg steiler litt ved hans virkelighetsbeskrivelse, og kommer til å se litt nøyere på den:

Det stemmer at innvandrere utgjør ca. 10 % av befolkningen. Men etter det hopper kjettingen av. Nore definerer aldri hvordan presset på velferdsstaten øker, men jeg antar at han ikke mener at den politiske motviljen mot velferdsstaten øker. (Hvilket det gjør – Frp går fram på meningsmålingene og det var borgerlig flertall i juni). Jeg vet ikke helt hvordan han dokumenterer det, men la oss la det ligge.

”Folk stiller mindre på dugnad.”
Vel, dette stemmer nok, om du med ”folk” mener ”folk som bor i Groruddalen”. Jeg tror dette må være basert på anekdotisk bevismateriale, men la gå. Jeg tror at folk som føler seg utilpass og uønsket har få insentiver for å delta i langtidsvedlikeholdet i det samfunnet de bor i. Jeg merket meg for eksempel at alkoholikeren i gården jeg bodde i før, aldri dukket opp på dugnad. Kanskje jeg er en snillistisk SV-velger, men jeg har troen på å møte opp og spørre folk om de har lyst til å komme på dugnad. Uvitenskapelige undersøkelser i nabolag jeg har bodd i tyder på at det er effektfullt.

”de religiøse fundamentalistene flere”
Virkelig? Hva er kilden her, SSBs fundamentalismeindeks? Dette er – antar jeg – ren synsing og anekdote. Nore forveksler nok fundamentalistenes synlighet med at de blir flere.

"Kriminaliteten blir grovere"
Nei. Sorry, men denne gamle visa har vært falsk i 14 år. Jeg siterer SSBs rapport fra 2008:

Antall anmeldte lovbrudd er nå det laveste på 14 år, når vi tar høyde for befolkningsutviklingen.
…
Mer enn 175 000 tyverier og andre vinningslovbrudd ble anmeldt i 2008, nesten 4 900 færre enn året før. Reduksjonen i antall vinningslovbrudd henger i hovedsak sammen med en nedgang på 8 prosent i grove tyverier. Antall grove tyverier fra biler og andre befordringsmidler (12 500) og brukstyveri av biler (6 900) er samlet sett nesten halvert siden 2003.
…
Fra tusenårsskiftet og frem til 2007 ble antall anmeldte simple tyverier fra butikk og naskeri redusert med over en firedel. Fra 2007 til 2008 økte imidlertid anmeldelsene både for simple tyverier fra butikk (12 prosent) og naskeri (5 prosent) – og samlet sett fra 16 400 til 17 500 tilfeller.

I all rettferdighet så har nasking og simple tyverier den suverent ledende overrepresentasjonen for innvandrere, men det er jo nettopp ikke definert som grov kriminalitet.

Når vi tar hensyn til befolkningsøkningen, har omfanget av anmeldte voldslovbrudd holdt seg relativt stabilt siden tusenårsskiftet, på rundt 5,5 per 1 000 innbyggere.
…
Som i alle tidligere år har Finnmark og Oslo mest anmeldt voldskriminalitet i forhold til befolkningsmengden, med henholdsvis 8,9 og 8,7 per 1 000 innbyggere.

De få grove forbrytelsene som øker er seksualforbrytelser, som går opp for første gang siden årtusenskiftet, og vold i nære relasjoner, som nettopp har blitt etablert som en ny kategori.

For å si det på en annen måte: Å si at norsk kriminalitet blir grovere stemmer ikke. Den er omtrent den samme gamle, og det blir mindre av den. Kanskje deler av Oslos kriminalitet øker – det vet jeg ikke, men jeg har ikke klart å finne noen indikatorer på det, til tross for utspill om farlige rumenere og at området jeg går igjennom hver dag nå blir kalt ”Marerittmila” av Aftenposten i et anfall av galopperende overdrivelse. Personlige har jeg oftere mareritt om Harald Stanghelle enn jeg har om nabolaget rundt jobben.

Men likevel så er den økende og grovere kriminaliteten – og særlig voldtekten av norske kvinner et fast begrep i norsk innvandringsdebatt. Særlig disse berømte 41 overfallsvoldtektene i Oslo. Det er urovekkende at kurdiske og afrikanske innvandrere voldtar. Litt mer urovekkende er det at maksimalt 41 menn blir brukt til å dømme 422.000, altså at ca. en per 10.000 får bli med på å determinere den politiske framtiden til resten. Det er forresten omtrent svarandelen på spam også. En person per 10.000 tror på nigerianere som vil gi dem penger. Det er like sjeldent. Sånn cirka. Like eksotisk.

Det vi snakker om her, er altså irrasjonelle impulser som får gripe inn i vårt politiske liv. Kanskje vi til og med, i den Dagbladske kulturkjempende ånd, kan lokalisere det i en biologisk impuls som identifiserer det fremmede med fare? Uansett så virker det som om Nore prøver å gjøre denne impulsen like sosialdemokratisk som idealtid. Han argumenterer for at irrasjonalitet er menneskets natur. Det er en litt tynn argumentasjon:

Evolusjonære psykologer har i en serie forsøk vist at alle mennesker har en innebygd ”juksedetektor” – som nådeløst avslører juks, normavvik og lovbrudd. Antiintellektuelle Frp er det eneste partiet i Norge som har skjønt dette prinsippet. Kanskje finnes den egentlige ”Frp-koden” her?

Og han har lyst til at dette skal få innflytelse over Aps politikk:

Arbeiderpartiet er den eneste politiske kraften i Norge som potensielt kan skape en ny flerkulturell samfunnskontrakt. Gode skoler og helsevesen for alle, men også patriotisk elitedyrking, strengere straffer og velferdsordninger knyttet opp mot plikter. For jeg er selv en opprørt sosialdemokrat som ønsker at framtidens Norge skal bli et bra sted å leve for alle... I spørsmålet om det flerkulturelle Norge tvinger et oppgjør med kulturradikale pedagoger og partiets endringsfiendtlige venstrefløy seg fram. Først når Jens Stoltenberg klarer det, vil han kunne tre inn i historien.

Jeg har vanskelig for å lese dette som noe annet enn et forsvar for at irrasjonelle strukturer skal styre vår innenrikspolitikk. Men selve prosjektet til samfunnets politiske organisering er, i min verden iallefall, en mest mulig rasjonell og langsiktig disponering av ressurser og makt. Hvorfor vil man trekke inn overtro og magefølelse i samfunnsordningen når man har SSB? Følelsene og verdiene våre styrer hva som er viktig for oss, men de forteller oss ikke hva fakta er. Der må vi ty til den vitenskapelige metoden, og så heller kjempe retorisk om verdiene.

I siste ende forstår jeg ikke helt hva Nore vil med å legitimere disse tankene. Er han ute etter strengere og mindre tolerant sosialdemokrati? Det kan han i så fall få i Høyre. Selv vil jeg heller si inntil videre at jeg ikke vil gi disse ideene legitimitet. Jeg vil løse samfunnets faktiske problemer, ikke min forestilling om hva samfunnets problemer er.

Oslopolitiets nye narkostrategi: "tilbake til 60-tallet!"

Hvor dypt skuffende og foruroligende er det ikke at Oslo-politiet nå "erklærer krig" mot ... marihuana? 

Dette er så grensesprengende, hårreisende dumt at man nesten ikke kan ta det alvorlig. Hør hva Kåre Stølen, stasjonssjef på Grønland politistasjon, sier: 

Det er allerede gitt bøter i 10000 kronersklassen for slike forbrytelser. I verste fall kan folk som blir tatt for slikt kjøp, miste omsorg for barn.
–Ja, ett av våre virkemidler er å sende bekymringsmelding til barnevernet når vi kommer over foreldre som kjøper narkotika. Så får de vurdere om folk som har så lemfeldig omgang med rusmidler, er skikket til å ha omsorg for barn, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon.

Han maner til krig mot narkotikasalget i Oslo, og han vil ikke la kjøperne slippe billig.
–Det er viktig å ta dem. Forsvinner kjøperne, er det ikke penger å tjene for selgerne, da forsvinner markedet. Det er vårt mål. Derfor kommer vi til å slå knallhardt ned på kjøpere.
–Å kjøpe litt hasj er da ganske udramatisk?
–Er det? Spør de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de begynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer! I tillegg er hasjsalget med på å finansiere organisert kriminalitet. Og ettersom det sprer seg inn i bomiljøer og til skoler og ungdomsklubber, ødelegger det nærmiljø. Derfor er det ikke udramatisk å kjøpe narkotika.

Så for å oppsummere:

(a) Vi går tilbake til å angripe narkotikaproblemet ved å føre krig mot brukerne. Kjempemessig! Det funket jo så bra i USA! Her er statistikken som viser den enorme suksessen fra landet som på grunn av sin narkopolitikk – i likhet med den nye Oslo-politikken også beskrevet som en "krig mot narkotika" – fengsler en større andel av sin befolkning enn noe annet land på planeten:

YEAR | MARIJUANA ARRESTS
1992 | 342,314
1993 | 380,689
1994 | 499,122
1995 | 588,963
1996 | 641,642
1997 | 695,200
1998 | 682,885
1999 | 704,812
2000 | 734,498
2001 | 723,627

Dette viser tydelig at det amerikanske politiet tar en større og større andel av forbryterne hvert år! Snart har de vel tatt alle? Forresten heter et av underoverskriftene på Wikipediasiden for the War on Drugs "war on drugs as cyclic creation of a permanent underclass". En annen heter "war victims".

(b) Vi skal nok en gang skape et regelverk som under mindre demokratisk orienterte regjeringer – la oss si en Frp-regjering – kan brukes til når som helst å frata foreldreretten eller arrestere opptil 40 % av hovedstadens befolkning:

Nær hver tredje nordmann har gjort som Ap-leder [Nå statsminister, bloggers anm.] Jens Stoltenberg: De har brukt hasj. Og det er flere femtiåringer som har prøvd enn
tenåringer. Det viser en ny undersøkelse gjort for Dagsavisen.

(...)

Oslo er det fylket der hasj er mest utbredt. 4 av 10 i hovedstaden har prøvd hasj. På landsbasis har tre av ti forsøkt viser en ny meningsmåling gjort av Visendi A/S for Dagsavisen.
("Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj", Dagsavisen, 25.11.2006

(c) Vi har visst ennå ikke helt klart å gjøre koblingen mellom at hasj drives av organisert kriminalitet og det faktum at hasj er ulovlig, til tross for at det ikke er påvist noen helsemessigeeffekter som er drøyere enn alkohol.

(d) Tilbake til "skråplanteorien"! Hurra!

There is no conclusive evidence that the drug effects of marijuana are causally linked to the subsequent abuse of other illicit drugs.
Janet E. Joy, Stanley J. Watson, Jr., and John A Benson, Jr., "Marijuana and Medicine: Assessing the Science Base," Division of Neuroscience and Behavioral Research, Institute of Medicine (Washington, DC: National Academy Press, 1999).

Our key findings were that 1) there are no unique factors distinguishing the gateway sequence and the reverse sequence — that is, the sequence is opportunistic; 2) the gateway sequence and the reverse sequence have the same prognostic accuracy; and 3) a sizable proportion of substance users begin regular consumption with an illicit drug. These results, considered in the aggregate, indicate that the gateway sequence is not an invariant pathway and, when manifest, is not related to specific risk factors and does not have prognostic utility. The results of this study as well as other studies demonstrate that abusable drugs occupy neither a specific place in a hierarchy nor a discrete position in a temporal sequence. These latter presumptions of the gateway hypothesis constitute what Whitehead referred to as the 'fallacy of misplaced connectedness,' namely, asserting 'assumptions about categories that do not correspond with the empirical world.'

Source: Tarter, Ralph E., PhD, Vanyukov, Michael, PhD, Kirisci, Levent, PhD, Reynolds, Maureen, PhD, Clark, Duncan B., MD, PhD, "Predictors of Marijuana Use in Adolescents Before and After Licit Drug Use: Examination of the Gateway Hypothesis," American Journal of Psychiatry, Vol. 63, No. 12, December 2006, p. 2139.

The gateway hypothesis holds that abusable drugs occupy distinct ranks in a hierarchy as well as definite positions in a temporal sequence. Accordingly, substance use is theorized to progress through a sequence of stages, beginning with legal, socially acceptable compounds that are low in the hierarchy, followed by use of illegal 'soft' and later 'hard' drugs ranked higher in the hierarchy. One of the main findings of this study is that there is a high rate of nonconformance with this temporal order. In a neighborhood where there is high drug availability, youths who have low parental supervision are likely to regularly consume marijuana before alcohol and/or tobacco. Consumption of marijuana prior to use of licit drugs thus appears to be related to contextual factors rather than to any unique characteristics of the individual. Moreover, this reverse pattern is not rare; it was observed in over 20% of our sample.

Source: Tarter, Ralph E., PhD, Vanyukov, Michael, PhD, Kirisci, Levent, PhD, Reynolds, Maureen, PhD, Clark, Duncan B., MD, PhD, "Predictors of Marijuana Use in Adolescents Before and After Licit Drug Use: Examination of the Gateway Hypothesis," American Journal of Psychiatry, Vol. 63, No. 12, December 2006, p. 2138.

Selv mistenker jeg at om det finnes noen kausalrelasjon mellom marihuanabruk og la oss si heroin, så har det noe å gjøre med det faktum at man må komme i kontakt med kriminelle miljøer for å kjøpe marihuana – fordi det er ulovlig, dummkopf.