a non-apology apology

[Oppdatert med noen rettelser av faktafeil.]

I det som må være et av årets mest motbydelige politiske utspill, før de døde fra togulykken idag var kalde engang, og lenge, lenge før granskningen har vist hva som har skjedd skrev Høyres varaordfører i Bergen på sin Facebookside at tragedien var de rød-grønnes feil:

Det er alvorlig at vi har en statlig drifter av jernbane som mislykkes så ille at det nå tar menneskeliv- og ingenting blir gjort av den røde-sosialistiske regjeringen(grønnfargen er helt borte).

Noe må gjøres- og mest av alt må folk slutte å stemme på de partiene som i (altfor) lang tid har sittet i regjering. Skjerpings!!

Det virkelig ironiske her er at NSBs vedlikeholdstjenester så vidt jeg har skjønt allerede er ganske så oppstykket i en rekke new public management-aktige reformer der selskaper utskilles i ineffektive A/S-enheter som merkelig nok forblir statlig eide, men oppfører seg automont og fakturerer og legger inn anbud. Se for eksempel Svenn Arne Lie (tekst) og Tom Henning Bratlies (foto) glitrende artikkel "En stat uten styring" (Klassekampen, 14 februar 2009). NSB Gods har blitt Cargonet A/S, heleid av norske og svenske statsbaner, mens banevedlikeholdet er Baneservice A/S, heleid av samferdselsdepartementet.

I utlandet har man i øvrig hatt ekstremt negative erfaringer med forholdet mellom privatisering av banevedlikehold og sikkerhet, se for eksempel British Rail. Men om det er slik i Norge må vi vel ha bedre tall på.

Men det er et sidespor, og Drevelands utspill er ikke noe man bør gidde å aktivt motargumentere mot. Denne saken er egentlig mest interessant for meg fordi den inneholder det retoriske aikidotrikset jeg kaller en non-apology apology (etter Watergate-begrepet "a non-denial denial"). Det er det mest tydelige eksemplet som jeg har sett på lenge:

Trude Drevland selv beklager utspillet på det sterkeste når BA presenterer kritikken mot henne.

– Jeg legger meg helt flat for dette. Det å spille politisk mynt om denne saken på dette tidspunktet er ikke riktig. Men jeg må få si at det har vært så mange hendelser med jernbanen i det siste, og at det ender opp med at folk dør er tragisk.
[her forestiller jeg meg en lang, ladet stillhet idet en sikring ryker i Drevlands hode, røyk stiger opp fra mikrofonhåret, red.anm.]
– Men som sagt, jeg legger meg helt flat for kritikken mot dette utspillet. [sic! min uthv.]

Jeg ser det, Drevland. Helt flat.