Maria Hussein Amelie
Det siste konservative snakkepunktet, artikulert mest høylytt i en usedvanlig kjip forestilling av Trygve Hegnar på kveldens utgave av Aktuelt (ennå ikke på nett), er utelukkende å omtale Maria Amelie med hennes egentlige, skumle, fremmede, RUSSISKE navn. Hver gang motstanderen omtaler henne som Maria Amelie, så påpeker man at "Du mener selvsagt ... osv osv. som er hennes egentlige navn, hun har jo aldri oppgitt sitt egentlige navn."
Jeg hadde allerede sett dette retoriske knepet brukt flere ganger før Hegnar tok det i bruk, men rett etter Aktuelt i kveld er det dukket opp i flere kommentarseksjoner på nettaviser og blogger vi ikke liker å sammenligne oss med.
Motivasjonen er åpenbar: Ved å bruke hennes egentlige navn ønsker man å fremmedgjøre Maria Amelie fra sine støttespillere, og vise til sine egne at man er en av dem som ser gjennom løgnene til de politisk korrekte. Men hva er poenget? Hva er den underliggende tankestrukturen som fører til denne retorikken? Den er selvsagt en underliggende, stilltiende forståelse av at mennesker med fremmede navne får mindre sympati fra massene.
Det retoriske grepet er identisk, omenn med en annen kulturell bakgrunn, med da republikanerne under valgkampen i 2008 begynte konsekvent å omtale Barack Obama med hans fulle navn: "Barack Hussein Obama". Hussein = araber = unelectable.
Grepet er kort sagt alt motstanden mot utkastelsen av Maria Amelie kjemper mot: antakelsen om at det som er annerledes er mindre menneskelig og støtteverdig, avvisningen av det fremmede fordi det er fremmed. Avvisningen av fellesmenneskelige hensyn og rettigheter.
Grunnen til at grepet mislykkes og framstår patetisk for de fleste lesere/lyttere er at identifikasjonen med Maria Amelie allerede har skjedd hos de fleste nordmenn. Det fremmedgjørende grepet framstår derved avkledd, mye på samme måten som Arbeiderpartiets teknokratiske retorikk, som Jens Stoltenberg og statssekretær Pål Lønseth har framført de siste par dagene, står avkledd som hva den er i møte med en person som allerede er definert som en del av felleskapet. Det var en stor feil å velge å kaste ut en kvinne som alt hadde utmerket seg med vårt samfunns sjeldneste og samtidig mest respekterte dyd: genuint personlig mot.
Ameliesaken er en politisk og moralsk katastrofe, men den har også gjennom vanskjøting blitt en kommunikasjonskatastrofe som suger hele venstresiden ned i en hengemyr, som svekker hele det rød-grønne samarbeidet, og Norges internasjonale rykte. Og nå plukker de delene av høyresiden med et mer abstrakt forhold til innvandreres menneskeverd opp denne retorikken og forverrer og forvrenger den. Når denne sprø saken har blåst over, og det uungåelige har skjedd, nemlig at Maria Amelie har fått oppholdstillatelse, så håper jeg at saken i det minste vil føre til revisjon av den norske folkesjelens forhold til den andre.
Labels: innvandring, maria amelie, norsk politikk
13 Comments:
Takk. Det skrives så mye underlig og skremmende rundt omkring nå. Godt å se noen som våger å trekke litt større linjer enn den kjipe retoriske drittslengingen som skjer nå.
Jeg la merke til dette i dag da jeg sto i kø på butikken. På forsiden av avisene sto det navnet vi kjenner henne ved, men Finansavisen var den eneste som brukte hennes "russiske" navn.
Det er interessant at Trygve Heganr, om han skulle skjule seg i en eller annen sammenheng, vil velge å kalle seg "Tryve Hegnar". Vi andre ser selvsagt at det ikke ville være spesielt smart, men...
For øvrig er det mange som velger seg et kunstnernavn eller skriver under pseudonym så Hegnars "retoriske grep" blir jo bare latterlig.
Takk for et fint inspill i alle fall!
Ser at Telegraph-artikkelen du linker til ironisk nok kaller henne for Madina Salamova. Er dette også en del av en fremmedgjørende retorikk, eller kan man snu på det og spørre seg hvorfor man på død og liv skal bruke hennes pseudonym, og dermed kun omtale henne med to fornavn? Dette, og den konsekvente bruken av ordet "papirløs" i stedet for "illegal innvandrer" virker på meg som mer opplagte retoriske grep enn det å bruke MAs virkelige navn.
Ønsker denne kvinnen alt godt, men jeg tror at hvis denne saken ender med en enda mer liberal asylpolitikk, vil ikke en eventuell "revisjon av den norske folkesjelen" (wtf?) nødvendigvis gå den veien du håper.
Jeg tror du bommer i analysen av Hegnars motiv (når vi nå skal drive psykologisering). Hegnar går inn i tradisjonen som økonomisk liberaler og uttalte prinsipielt at det ikke var noe i veien med en mer liberal asyl-politikk - såfremt denne gjelder for alle. Grunnen til å kalle henne med sitt rette navn var å tydeliggjøre at hun har løyet og løgn ikke bør belønnes med opphold, jeg oppfattet ikke Hegnars innspill som verken rasistisk eller fremmedfiendtlig - men et prinsipielt forsvar for rettsstatens krav til likebehandling og etterfølgelse av lover og regler.
Det siste poenget til Hegnar var pressekritikk, noe jeg også synes er høyst betimelig i en sak som er så pressedrevet og som er så blottet for prinsipper. At mange aviser henfaller til kampanjejournalistikk frem kritisk undersøkende - synes jeg i likhet med Hegnar er problematisk.
Jeg er usikker, men tror ikke som du, at kommunikasjonen til Lønseth og Stoltenberg fremstår som patetisk, tvert imot tror jeg at for folk flest (da ikke the usuall suspects av Anders Heger, Klassekampen, Dagbladet m.fler) selv om de nok synes denne avgjørelsen er hard, finner Stoltenberg og Aps prinsippielle forsvar for vedtatt politikk (teknokratisk om du vil) respektabel.
Dette sagt. Jeg mener Maria Amelie kunne fått opphold etter de gjeldende reglene, særlig tatt i betraktning hvilke andre personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Ellers bør og burde reglene vært endret for lenge siden. Folk som ønsker, kan og vil gjøre en innsats i Norge, også de som ikke har ekspertkvotebakgrunn, bør lettere kunne søke lykke som arbeidsinnvandrer. Men det er noe annet enn å søke asyl - det er det tross alt de som har legitim grunn i henhold til folkerettslige forpliktelser. Så vidt meg bekjent er det få som mener at det er tilfelle med Maria Amalie.
God analyse! Uansett pussig at folk ikke evner å skille mellom identitet og navn.
Mads og Eirik Løkke bidrar med gode nyanseringer. Jeg må si at den "mistenksomhetens hermeneutikk", som skal "avsløre" subjektive perversiteter hos enhver som mener noe annet enn sekt-venstre, er et vel så interessant retorisk fenomen. Hvorfor er det en naturlov at de som representerer synet til 1.3 % av velgerne evig og alltid føler seg kringsatt av "frememdhat"? Kanskje blir det slik når man har tapt samtlige debatter gjennom 40 strake år. Det kunne uansett vært deilig med litt avveksling. Det er ikke noe mystisk at folk argumenterer for ulike synspunkter. Det er demokratisk. Psykologiseringen og selvposeringen er én og samme bevegelse. En slik venstreside er det umulig å ha noe med å gjøre, hvor mye man i utgangspunktet skulle mene at det var mest naturlig. Lykkeligvis ser Høyre ut til å kunne løfte en humanistisk fakkel, noe som har vært godt skjult bak merkantilistisk pragmatisme altfor lenge.
Er det no "konservative" (men neppe KrF?) som vil utvise Maria Amelie, medan det er "kommunistane" i Ap som ikkje vil det? For berre eit par dagar sidan var det då motsett, dei fæle sosialdemokratane ville deportere henne, medan dei borgarlege opposisjonspartia (sjølv Frp!) var mot.
Tormod: Takk!
Serendipity: Ja, jeg ser også en sammenheng mellom disse to fenomenene.
Frode: Ja, jeg synes iallefall mediene har redegjort godt for sin bruk av pseudonymet.
Mads: Flere poenger her.
1. Papirløs: For å markere at hun er en del av en annen gruppe enn andre asylsøkere, og andre illegale innvandrere. Langtidsboende papirløse er noe spesielt.
2. Jeg tipper det har noe å gjøre med at den engelske Wikipediasiden bruker hennes virkelige navn i begynnelsen, og så bruker pseudonymet. Eller så kan det være en streng policy mot å bruke personers offentlige navn, men da blir det litt rart når de skal intervjue Robert Allen Zimmermann, Declan MacManus eller Gordon Sumner.
3. "Revisjon av folkesjelen" ment som et lite sleivspark. Det jeg mener er at mange nordmenn som har støttet denne politikken kan og bør undersøke de holdningene når de opplever at konkrete individuelle saker som resulterer av den politikken — som Maria Amelie — strider mot deres moralske intuisjoner.
Eirik: Jeg hørte Hegnar si det, og jeg gransker ikke hans motiver, egentlig. Jeg snakker mer om hva som gjør at denne typen retorikk brukes hyppig i innvandringsfiendtlige eller -kritiske miljøer. Hvorfor retorikken går hjem, ikke hvorfor den ytres. Men når det er sagt så er jeg ganske sikker på at dette er en dog whistle som mange hører, og at Hegnar nok i en eller annen grad var bevisst på det.
Men hva gjelder Hegnars ekstremt slappe argumentasjon så faller den på egen urimelighet. Et par poenger:
1. Trygve Hegnar anklager andre for å begå kampanjejournalistikk. Det er en dårlig årstid for å kaste stein i glasshus. Det blir fort kaldt, da.
2. Hegnar har grunnleggende misforstått hva kampanjejournalistikk er. Det er ikke at man dekker en sak veldig grundig, eller at man journalistisk setter søkelys på grunnleggende urettferdigheter i et samfunn.
Nei, hvis dette er sant, så er kampanjejournalistikk også når Woodward og Bernstein — våre gamle, forslitte gravehelter — jobber mot Nixons løgner i flere år, hver dag. Og jeg kan sikkert finne på bedre eksempler på god gravejournalistikk, men da må jeg jammen tenke meg om.
Kampanjejournalistikk er ikke å forfølge en sak grundig, det er ikke å oppfylle pressens samfunnsoppgave ved å avsløre eller belyse urettferdigheter eller begivenheter som har allmenn offentlig interesse, eller begivenheter som strider med den allmenne rettsoppfatning. Det er ikke en gang å skrive leder etter leder etter leder i en sak samtidig som man dekker den journalistisk. Kampanjejournalistikk er å dekke en sak på en måte som er urettferdig, og journalistisk uholdbar.
Med det mener jeg å undereksponere motargumenter, usynliggjøre synspunkter, kvele dissens. Intet av dette har skjedd i denne saken. Motstanderne har kommet grundig til orde i alle fora. Og de har virkelig dummet seg ut, for de har ikke noen sak. De framstår like troverdige som skolebøller som vil ta skolens flinkeste jente fordi hun ikke gidder å finne seg i deres mobbing.
Det Hegnar kaller kampanjejournalistikk er kort sagt det vi som journalister får betalt for å gjøre. Det forundrer meg at han som redaktør ikke har skjønt det.
Ellers så har jeg sett tallene, og folket er ikke enige med Stoltenberg og co. Og jeg synes ikke et prinsipielt forsvar av en urettferdig handling eller en urettferdig ordning er prisverdig, dessverre, Løkke. Der må jeg si meg sterkt uenig.
Hva gjelder arbeidsinnvandring så er jeg jo enig med deg der, tror jeg, men det er en grunnleggende annerledes diskusjon enn denne, som handler om en permanent underklasse.
Xebeche: Jeg skjønner ikke helt hva du argumenterer for her, må jeg tilstå. Men jeg ser at jeg har framstått slik at jeg psykologiserer Hegnar og co, og det er ikke meningen. Jeg prøvde å gjøre en retorisk analyse. Jeg formulerte meg kanskje litt mer psykologiserende på avsendersiden enn jeg intenderte. Men jeg tror Hegnar har en slags bevissthet om dette fenomenet.
Det andre du sier: Jeg er litt frustrert over høyresidens isolasjon fra debatt med venstresiden. Det skjer oftere og oftere at jeg opplever at om man ytrer en venstreradikal mening, om den så er (som i denne saken) tuftet på menneskerettighetserklæringen, så blir man anklaget for å være dogmatisk og autoritær. Det stemmer ikke, og jeg tror dette er en refleksiv tenkemåte som mange på høyresiden hadde hatt godt av å legge fra seg.
Uansett føler jeg meg ikke kringsatt av fremmedhat, det er helt feil. Jeg føler meg akkurat for tiden omgitt av varme og humanisme. Jeg synes i grunnen at denne saken har vist fram det norske folk fra sin mest sympatiske, respektfulle og ærbare side. Og den norske regjeringen har vist seg fra sin verste.
Du har en teori om hvorfor Trygve Hegnar velger å omtale henne som Madina Salamova.
Jeg antar at Maria Amelie / Madina Salamova har selv valgte å kalle seg Maria Amelie. Har du også noen teorier om hvorfor hun gjorde det?
Ja, det skriver hun om i boka, og hun har også snakket mye om det i intervjuer osv. Hun likte ikke sitt falske russiske navn som hun brukte da hun var papirløs, og valgte et eget navn som skulle representere henne. Hvorfor spør du?
Denne bloggposten handler, såvidt jeg kan forstå, om at Hegnar har kalt Maria Amelie ved et av hennes tidligere navn, ikke ved det navnet hun nå har valgt. Det er respektløst av Hegnar siden man i Norge vel kan velge hva man vil hete. Men jeg tror det like taktisk av Maria Amelie / Madina Salmova / å bytte navn til et nytt, vestlig og vennlig navn enn hennes fødenavn. Det er jo også et bevisst valg. Kanskje med samme beveggrunn som den Hegnar hadde for å gjøre det motsatte igjen.
Dette har jeg naturligvis ingen andre begrunnelser for enn egen synsing.
Hvorfor tror du Barack Obama valgte å droppe bruken av sitt mellomnavn? Eller er det ikke han selv som har valgt det?
Post a Comment
<< Home