Berlusconi og de døde kvinnene

Per Kristian Aale har en fantastisk artikkel i dagens Aftenposten der han dokumenterer Italias umenneskelige innvandringspolitikk. Det er motbydelig lesning, og journalistikk slik det skal være.

Noen punkter fra Italias innvandringspolitikk:

1. Papirløse innvandrere interneres, selv om de har vært i landet aldri så lenge. Deres barn tas fra dem, de sperres inne uten dom i opptil et halvt år. Det er en hjerteskjærende historie i artikkelen om Sabrina som har jobb, leilighet, og to barn. Hun har bodd i Italia siden hun var 9 år gammel, og hennes barn er nå på barnehjem mens hun er internert.

2. Berlusconi militariserer kampen mot multikulturalismen. Han vil mangedoble mengden soldater i gatene i kampen mot papirløse innvandrere. Han lover at Italia "aldri skal bli et multietnisk samfunn" (Gud forby, det er jo ikke som om de har noen gode erfaringer med det.) Han klaget nylig over at Milano "ser ut som en afrikansk by."

3. Leger, lærere og offentlige ansatte har "fått påbud om å melde fra til politiet hvis de oppdager folk uten oppholdstillatelse." Dette innebærer at papirløse innvandrere ikke har tilgang på grunnleggende helsetjenester. For å føde på et sykehus må man ha dokumenter på at man har lov til å oppholde seg i landet.

La oss gjøre litt matte:

Den historiske raten for død ved fødsel uten medisinsk assistanse er uklar, men man har antatt at den lå på cirka 1 av 100 kvinner, med mange faktorer som spiller inn.

1 million papirløse innvandrere i Italia. Halvparten av dem er kvinner. Ca. 50 % av dem igjen – sannsynligvis litt mer – er i reproduktiv alder. Dvs. 250.000 kvinner. Italia har en eksepsjonelt lav fødselsrate per kvinne i reproduktiv alder: 1.29. Her behandler jeg innvandrerne slik de burde behandles -- som italienere. Det vil si at jeg antar at de har en aldersdistribusjon som italienere og en fødselsrate som italienere. I virkeligheten er de sannsynligvis både yngre og får flere barn. Men la oss sjenerøst anta at disse kvinnene kun føder ett barn. Det er 250.000 kvinner som får ca. 1 barn hver.

Ved dette estimatet vil minst 2.500 kvinner dø unødvendig på grunn av Berlusconis politikk. I tillegg til disse kommer eventuelle andre- tredje- eller fjerdegangsfødsler, og eventuell reduksjon ved "svart" legehjelp. I tillegg til det kommer en enorm overdødelighet på grunn av mangel på grunnleggende helsetjenester.

Så hva er det Aales artikkel egentlig dokumenterer? Den dokumenterer brudd på en rekke elementære menneskerettigheter, såvel som brudd på en rekke rettskraftige konvensjoner som Italia har undertegnet. De artiklene som umiddelbart slo meg ut fra lesningen av artikkelen var følgende:

– Artikkel 12 i UN Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women. Som Italia har undertegnet.
– Artikkel 28, 24 og 3 (3) i UN Convention on the Rights of the Child. Som Italia har undertegnet, og der Italia i øvrig refset andre stater (Botswana, Qatar, UAE, etc.) for ikke å godta konvensjonen grundig nok.
– Artikkel 5, artikkel 25, artikkel 9 og artikkel 11 i menneskerettighetserklæringen.

Hvorfor får denne umenneskelige, dødbringende og ulovlige politikken lov til å fortsette? Som det påpekes i et opprop fra italienske akademikere forrige måned: Ikke en gang fascistene gikk så langt.

Men Berlusconi bryr seg jo, som vi vet, ikke om kvinner eller utlendinger. Og han bryr seg ikke om å rydde opp i de virkelige problemene som plager Italia: korrupte politikere og organisert kriminalitet.

Ord for dagen – i disse valgkamptider

The democratic and socialist Lefts, still united in 1848, had to split apart before fascism could become possible. The Left also had to lose its position as the automatic recourse for all the partisans of change – the dreamers and the angry, among the middle class as well as the working class. Fascism is therefore inconceivable in the absence of a mature and expanding socialist Left. Indeed fascists can find their space only after socialism has become poweful enough to have had some share in governing and thus to have disillusioned part of its traditional working-class and intellectual clientele. So we can situate fascism in time not only after the irreversible establishment of mass politics, but indeed late that process, when socialists have reached the point of participating in government – and being compromised by it.

That threshold was crossed in September 1899, when the first European socialist accepted a position in a bourgeois cabinet, in order to help support French democracy under attack during the Dreyfus Affair, thereby earning the hostility of some of his movement's moral purists. By 1914, they part of the Left's traditional following had become disillusioned with what they considered the compromises of moderate parliamentary socialists. After the war, looking for something more uncompromisingly revolutionary, they went over to Bolshevism, or, as we have seen, via national syndicalism to fascism.
(Robert O. Paxton: The Anatomy of Fascism, Allen Lane, 2004, s. 43-44)

"Danmark"

Sekunderet af blandt andre Søren Espersen, Søren Krarup og Mogens Camre har Pia Kjærsgaard tordnet mod manglen på ligestilling mellem mænd og kvinder, de antidemokratiske holdninger og den manglende respekt for grundlæggende menneskerettigheder, som man ifølge DF finder i de såkaldte ’muslimske parallelsamfund’ i Danmark.

Capacents måling viser imidlertid, at de holdninger, som Pia Kjærsgaard kritiserer de muslimske miljøer i Danmark for at huse, i flere tilfælde er mindst lige så udbredte blandt hendes egne vælgere.

Dansk Folkepartis vælgere er således på flere områder langt mere autoritært og patriarkalsk indstillede end både den øvrige befolkning generelt og de muslimer, der bor i Danmark.

Dansk Folkepartis vælgere er f.eks. langt mere tilbøjelige til at mene, at det er acceptabelt at bruge revselse i børneopdragelsen, og at det er acceptabelt at arbejde sort, end det er tilfældet for den øvrige befolkning og det muslimske mindretal.

Dansk Folkepartis vælgere er ligeledes mere enige i, at dødsstraffen bør genindføres i Danmark, end andre grupper i samfundet.

4 ud af 10 af Dansk Folkepartis vælgere mener, at det er acceptabelt at give sine børn en lussing eller en endefuld – og en lige så stor andel mener, at sort arbejde er acceptabelt.

Til sammenligning mener kun 13 pct. af de øvrige danskere og 7 pct. af muslimerne i Danmark, at revselse af børn er acceptabelt, og 14 pct. og 13 pct. af hhv. den øvrige befolkning og muslimerne i Danmark mener, at sort arbejde er acceptabelt.

Cirka en fjerdedel af Dansk Folkepartis vælgere (23 pct.) støtter genindførelsen af dødsstraf i Danmark. Blandt den øvrige befolkning mener ca. hver tiende (9 pct.), at dødsstraffen bør genindføres, og blandt muslimerne i Danmark støtter 15 pct. dødsstraf.

Når det gælder spørgsmålet om mænds og kvinders roller i familien, ligger Dansk Folkepartis vælgere væsentlig tættere på muslimerne i Danmark, end man skulle tro, hvis man lyttede til Pia Kjærsgaard og Co.

Hver tiende af Dansk Folkepartis vælgere mener således ganske overraskende, at kvinder bør passe hjemmet og tage sig af børnene i stedet for at arbejde.

Dette svarer til billedet blandt de muslimer, der bor i Danmark, idet også hver tiende af de danske muslimer mener, at kvindens plads er i hjemmet. I den øvrige befolkning har denne holdning kun meget begrænset udbredelse – kun 1 pct. deler den.

Det handler riktignok om "verdier", men i disse spørsmålene er verdiene noe annet enn handlingsregler. Det er kanaliseringen av frykt som finner sitt uttrykk i verdier.

Stort intervju med Andreas Malm i Bokmagasinet på lørdag, forresten. Om islamofobi.

Terrorism – or puppies?

St. Augustine on killing people from a great distance

While the Washington Post is busy having quasi-fascist hard-ons for the rescue operation the US Navy did off the coast of Somalia...

The three quick shots off the fantail of the USS Bainbridge that terminated the piracy incident in the Indian Ocean early Sunday night made a number of points for various pointy-headed political pundits to chew on, cudlike, for a few weeks. But one they'll probably miss is the following: The three shots make clear to a wider public what has been clear to people who pay attention to such things -- we are in the golden age of the sniper.

He has become a kind of chivalric hero. He is the state, speaking in thunder, restoring order to the moral universe. Or he is civilization, informing the barbarians of the fecklessness of their plight. He is the line in the sand, the point of the spear, the man with the rifle, one of the few, the proud. He is also the intellectual of combat, in some ways, bringing a cool logic to what is normally hot, messy and exhausting.

... yes, seriously, one can do worse than reflect on the circumstances which led four presumably impoverished people living in a failed state to take arms onto a sea of troubles. Here's Johann Hari on piracy off the coast of Somalia:

In 1991, the government of Somalia collapsed. Its nine million people have been teetering on starvation ever since – and the ugliest forces in the Western world have seen this as a great opportunity to steal the country's food supply and dump our nuclear waste in their seas.

Yes: nuclear waste. As soon as the government was gone, mysterious European ships started appearing off the coast of Somalia, dumping vast barrels into the ocean. The coastal population began to sicken. At first they suffered strange rashes, nausea and malformed babies. Then, after the 2005 tsunami, hundreds of the dumped and leaking barrels washed up on shore. People began to suffer from radiation sickness, and more than 300 died.

Ahmedou Ould-Abdallah, the UN envoy to Somalia, tells me: "Somebody is dumping nuclear material here. There is also lead, and heavy metals such as cadmium and mercury – you name it." Much of it can be traced back to European hospitals and factories, who seem to be passing it on to the Italian mafia to "dispose" of cheaply. When I asked Mr Ould-Abdallah what European governments were doing about it, he said with a sigh: "Nothing. There has been no clean-up, no compensation, and no prevention."

At the same time, other European ships have been looting Somalia's seas of their greatest resource: seafood. We have destroyed our own fish stocks by overexploitation – and now we have moved on to theirs. More than $300m-worth of tuna, shrimp, and lobster are being stolen every year by illegal trawlers. The local fishermen are now starving. Mohammed Hussein, a fisherman in the town of Marka 100km south of Mogadishu, told Reuters: "If nothing is done, there soon won't be much fish left in our coastal waters."

This is the context in which the "pirates" have emerged. Somalian fishermen took speedboats to try to dissuade the dumpers and trawlers, or at least levy a "tax" on them. They call themselves the Volunteer Coastguard of Somalia – and ordinary Somalis agree. The independent Somalian news site WardheerNews found 70 per cent "strongly supported the piracy as a form of national defence".

No, this doesn't make hostage-taking justifiable, and yes, some are clearly just gangsters – especially those who have held up World Food Programme supplies. But in a telephone interview, one of the pirate leaders, Sugule Ali: "We don't consider ourselves sea bandits. We consider sea bandits [to be] those who illegally fish and dump in our seas." William Scott would understand.

(h/t Zunguzungu in this thread)
Also, the words of St. Augustine, quoted by Noam Chomsky, spring to mind:

...an apt and true reply [was] given to Alexander the Great by a pirate who had been seized. For when that king had asked the man what he meant by keeping hostile possession of the sea, he answered with bold pride, “What meanest thou by seizing the whole earth? Because I do it with a petty ship, I am called a robber, whilst thou who dost it with a great fleet art styled emperor.
--St. Augustine, The City of God

"By the late 1970's, Vonnegut was rich and irrelevant".
-- Fox News obituary.