"It's something they use in coal-mining, father"*

Min far, Peter Larsen, har skrevet et essay** om journalisters selvbilde.

I MEDIENE er det etter hvert blitt jaktsesong for statsråder året rundt. I februar måtte barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen gå. For to uker siden kom turen til olje- og energiminister Åslaug Haga. Ha det, ha det. Hurtig videre. Hvem blir den neste?

De som blir felt, mottar gjerne støtteerklæringer og trøstende ord fra nær og fjern. Ingen tenker derimot på de egentlige taperne, på dem som virkelig trenger sympati og omsorg i en vanskelig situasjon: Nyhetsjournalistene i VG og Dagbladet og NRK og TV 2.

RITUELL STATSRÅDSJAKT annenhver måned, og «gravende» journalistikk og sensasjonelle avsløringer annenhver dag, er jo i realiteten et symptom på at selve yrket er i dyp krise. Hver VG-forside og hver «politisk kommentar» på TV 2 er egentlig et skrik om hjelp fra journalister i nød.

Det er blitt stadig vanskeligere å være nyhetsjournalist i de store mediene. Lønnen er visstnok utmerket. Men tenk på skammen, tenk på stigmatiseringen, tenk på den sosiale utstøtelsen som følger med. Ville du ønske at din egen sønn eller datter ble journalist? Nei, vel? (min.uthv.)

Far, det er bare et sommervikariat, hvor mange ganger må jeg si det? Må vi ta denne diskusjonen i offentligheten? Jeg bor i Oslo*** og jobber i avis.**** Det må du lære deg å akseptere.

* "Good! good? What do you know about it? What do you know about getting up at five o'clock in t'morning to fly to Paris... back at the Old Vic for drinks at twelve, sweating the day through press interviews, television interviews and getting back here at ten to wrestle with the problem of a homosexual nymphomaniac drug-addict involved in the ritual murder of a well known Scottish footballer. That's a full working day, lad, and don't you forget it!"
** "medieviter og essayist", står det.
*** "He never calls, he never writes..."
**** (Og er helt enig med deg.)