Bla-di-bla-bla-burka
Ok, jeg er helt utrolig lei av å diskutere islam nå, men siden verden har blitt sinnsyk må jeg visst forklare liberalistene hvorfor man ikke skal diskriminere mot minoriteter. Så la meg først gi deg fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust, og så skal jeg fortelle deg en femte grunn som gjør at det er skikkelig, skikkelig dust. Men før jeg gjør det må det vel presiseres at æsj: burka. Kvinneundertrykkende? Ja. Liker jeg dem? Nei. Synes jeg som feminist at de tilhører en ubehagelig tendens til kvinnefiendtlighet og autoritært patriarkat som bør bekjempes med alle lovlige midler? Ja. Har disse fakta noe med saken å gjøre? Nei.Burka, niqab, burka, burka, hijab, hijab, burka, ytringsfrihet, burka, burka, liberalt demokrati, hijab, hijab, selvmordsbombere! hijab, hijab, burka, kvinneundertrykking, hijab, hijab, stadie som vi har forlatt, hijab, viktig i et demokrati at vi viser ansikt, hijab, hijab, kvinnefiendtlig, hijab, burka, middelaldertenkning, burka, hijab ...
– Alle norske, danske, svenske, franske, belgiske og sveitsiske medier de siste par årene.
[innlegget er noe forkortet, red.].
Fire gode grunner til at det å forby burka er helt dust.
1. Liberalt demokrati, anyone?
Grunnprinsippet i et liberalt demokrati er at man kan gjøre det man har lyst til, med mindre det man gjør i sterk grad hindrer andres livsutfoldelse. Dette kaller vi "The Harm Principle". Dersom det du gjør for eksempel er å tvinge noen til å kle på seg en burka/hijab/niqab/samekofte så er det ulovlig. Dersom det du gjør er å forhindre noen i å ta på seg det tøyet de har lyst til, så er det også ulovlig.1
Et annet grunnprinsipp i demokratiet er at alle er like for loven. Litt av poenget her er at man ikke fjerner rettigheter som andre har. Et av de mest grunnleggende funksjoner til et liberalt demokratis lover er faktisk å forhindre at flertallet utnytter mindretallet. Derfor er det ikke slik at man har lover som rammer minoriteter, med mindre deres aktiviteter faller innenfor samfunnskadelige kategorier. For eksempel har vi sterke lover mot de minoriteter i det norske samfunn vi kaller "drapsmenn" og "voldtektsmenn", for å forhindre dem i å utfolde seg, men vi har ikke særlig sterke lover mot dem vi kaller "hvite middelklassemenn" eller "folk som liker lukten av liljekonvaller". Dersom man forbød noen folk å lukte på blomstene, men ikke andre, eller for den saks skyld noen mennesker i å ha sex slik de vil med den de vil, men ikke andre, så ville det vært feil. Og om man fratar noen mennesker retten til å kle seg slik de vil, men ikke andre, så ville det være en diskriminerende lov.
Det ville være et brudd på samfunnskontrakten og i strid med det samfunnet vi har bygget opp dersom man gjorde det ulovlig, for eksempel, å være svart, eller ulovlig å gå i rødt tøy.
Det er egentlig litt utrolig at dette er noe man må minne folk om, men det er altså slik at folk har lov til å gå i hva de vil. Om vi forbyr hijab eller nikab eller burka, så bryter det altså med flere av disse prinsippene:
* Man forbyr noe til tross for at det ikke har noen skadelig effekt på samfunnet, ikke hindrer andres livsutfoldelse.
* Flertallet forhindrer arbitrært minoriteten fra å gjøre hva de vil.
For å forby niqab og burka må du altså være villig til å sette det liberale demokratis grunnprinsipper til side. Jeg forventer derfor en sterk, prinsipiell motstand mot dette fra alle dere sosialliberalister.
2. "A chilling effect."
Siden det er ganske få som går med dette – det vil jeg komme tilbake til – så er det et sterkt signal å sende å spesifikt forby et muslimsk kulturutrykk. Minareter, for eksempel. Eller hijab i politiet. Eller niqab i -- seriøst, dette diskuterte vi i Danmark -- dommerembetet (fordi sterke karrierekvinner er typiske brukere av det totale ansiktssløret). Jon Stewart har forresten en god analyse av fenomenet minaretforbud her.
Dette signalet sier at muslimer ikke er velkomne -- selv når de ikke gjør noe galt. De er bare ikke som oss, de er radikalt annerledes. Det vil derfor bidra til en allerede sterk effekt på muslimers deltakelse i samfunnslivet. Dette er en slags paralell til det man kaller a chilling effect, som er et juridisk begrep, gjerne brukt innen ytringsfrihet og personvern.
Ideen der er at bare bevisstheten om at man kan overvåkes "kjøler ned" kommunikasjonen; gjør at man ikke sier det man tenker.
En tilsvarende chilling effect oppstår på muslimers følelse av tilhørighet. Man ser at man ikke aksepteres, og velger derfor å ikke delta, hvilket fører til at man aksepteres enda mindre, og så videre. Bare bevisstheten om at man ikke aksepteres gjør at man er mindre tilbøyelig til å delta i samfunnet, selv når det ikke lovgis spesifikt mot en.
Hvis du vil forby niqab må du altså klare å sende et sterkt signal om at dette ikke handler om islam. For eksempel ved samtidig å slå hardt ned på -- gjennom beinhard enforcement -- alle som bruker solbriller, motorsykkelhjelmer og hettegensere og andre måter å "maskere" seg på offentlig. Hvis ikke, mistenker jeg at vi vil se stadig flere muslimske kvinner vende seg mot en ikke-sekulær identitet. Dem som kjemper for denne loven kan altså ha store skadevirkninger på dem de hevder å forsvare.
3. Det viser seg at vi har en lov mot drap og tvang i Norge, allerede
Straffeloven er ganske klar på dette, folkens. For å forhindre at kvinner tvinges av deres onde, svarsmuskete menn til å gå med burka (antakelsen som ligger i bunn for de fleste slike diskusjoner) trenger vi bare å gå til Straffeloven. Vi trenger ikke å sende et sterkt negativt signal til muslimer bare for å forby noe som allerede er forbudt.
Eksempel: Vi har en lov mot drap: Straffelovens §233, der det står
Så da trenger vi ikke å legge til at "Den som forvolder en andens Død fordi han eer svartsmusket og krokneset og tror på Allah, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 aar."§ 233. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.
Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.
Altså, vi kunne hatt den loven -- men den hadde vært ganske dust, for den hadde sendt signalet at vi tror muslimer er drapsmenn, mens den ikke hadde gjort noe verken fra eller til i praksis. Likeledes har vi lover som forhindrer folk i å tvinge andre folk til noe -- for eksempel å kle på seg et plagg hun ikke vil -- med vold.
Det er i øvrig ganske dust å anta at alle går med niqab/hijab/whatever ufrivillig, i og med at forskningen er ganske tydelig på at slik er det ikke.
En tilsvarende signaleffekt kan dokumenteres mht. hijab i politiet. I Sverige gjorde de det lov å gå med hijab i politiet. Resultat: Ingen går med hijab i politiet, men søkertallene for innvandrerkvinner til politiet gikk opp noe vanvittig. Og -- holy smokes! -- hver femte søker til politiet i Sverige er innvandrere. I Norge er tallet 7 prosent. Og jeg tipper ikke hijabdebatten hjalp det tallet.
4. Rasisme!
Ideen om å forby burka:
-- et brudd på det liberale prinsippet om frihet fra unødvendig tvang.
-- et spesifikt inngrep i friheten utført av et flertall mot et mindretall.
-- har en sterkt nedkjølende signaleffekt på forholdet mellom muslimer og resten av samfunnet.
-- ganske ubrukelig, sånn lovmessig sett.
Og er derfor egentlig ganske rasistisk, er det ikke? Den er et spark til en minoriteten. Hvorfor det? Jo ...
Hvorfor det å forby burka er skikkelig, skikkelig dust
Fordi herre du milde Jesus, det er jo for faen ingen som går med det!
Dette er definisjonen av signalpolitikk. Det er noen få damer nede på Grønland som går med niqab. Jeg ser kanskje en niqab der en gang hver måned eller deromkring. Ingen eller nesten ingen går med burka i Norge. I Danmark, etter utallige liter trykksverte og endeløse skoger opp i røyk viste det seg at det var tre kvinner som gikk med det totalt. Tre! Om det hadde vært en enorm epidemi med kvinner som stengtes bort fra samfunnet i sine burkaniqabfengsler, så hadde jeg sett grunnlaget for diskusjonen. Det er intet slikt grunnlag.
I stedet blir dette weapons of mass distraction; populistisk symbolpolitikk som ikke forandrer det pøkk i den virkelige verden utover å senke livskvaliteten til et par hundretusen av våre borgere mens den virkelige verden skjer andre steder.
Et par enkle analytiske søk på søketjenesten Retriever demonstrerer dette helt enkelt:
burka + burqa + niqab + hijab i fjor = sånn ca 3.000 artikler i norsk papirpresse.
klimakrise + klimaforandringer + klimaforhandlinger = 853 artikler i norsk papirpresse.2
Skjønner du hva jeg mener? Vi diskuterer hodeplagg som ingen går med og noen hodeplagg som en del folk går med, men som i bunn og grunn ikke skader noen mer enn vi diskuterer det udiskutabelt mest presserende politiske problemet i verden. Hallo! Økosystemet holder på å kollapse! Kan vi ta oss litt sammen her?
Så her er min innstendige bønn til alle som leser dette: Om du har tenkt deg å skrive noe om burkaforbud eller nikabforbud eller hijab i politiet eller enda en av de evinnelige artiklene om hvor forferdelig vanskelig det er, alt dette med integrering og islam og så videre, kan du ikke være så snill å la være og skrive en skikkelig god artikkel om klimaforandringer i stedet? Eller et av de andre virkelig viktige temaer som faktisk finnes der ute og som ikke dekkes tilstrekkelig av norsk presse. Det gjelder alle, fra kommentatorer til twitrere til journalister til bloggere til pamflettskrivere til tekstmeldere. Vær så snill.
På forhånd takk,
Martin Grüner Larsen
* * *
1. Med mindre det er ungen din og han har lyst til å gå med spidermandrakten sin på skolen. Da er det ok.
2. [Siden denne bloggposten har havnet på pensum i NDLA bør jeg rette denne faktaopplysningen som ikke helt stemmer i teksten. I søket der jeg viser at hijab var mer omtalt enn klimaforandringer glemte jeg å søke på et av de viktigste søkeordene som var "klima", altså bare det ordet alene. Dette gir 8.300 treff, hvilket selvsagt er mye mer enn hijab. Problemet er at her er det en feilkilde: Fraser som "i dagens politiske klima" osv. står for en del av svarene. Ikke desto mindre så vil jeg stå fast ved hovedpoenget mitt, som er at spørsmålet om hijab tar opp en stor del av vår offentlige bevissthet, samtidig som den er en uviktig distraksjon fra skikkelig politikk. Dette poenget gjelder i all sin allmenhet om kritikk av minoriteter generelt og muslimer spesielt. Dette dokumenterer bl.a. en rapport fra IMDI der det blant annet står å lese at "i 2009 var det omtrent like mange oppslag [ -- ca. 77.000 -- ] om islam og muslimer som det var om Jens Stoltenberg, og flere enn om svineinfluensaen".
Videre sier rapporten at:
Et søk på Aftenpostens debattsider viser at innvandring og integrering er tema for 324 319 av innleggene. Til sammenlikning har skole og utdanning 19 049 innlegg og temaet miljø 62 209 debattinnlegg
Så selv om det jeg skriver over ikke er helt riktig, føler jeg i all hovedsak at jeg har dekning for mitt poeng.
Jeg vil ellers gjerne høre fra dere som er innom her fra NDLA! Legg gjerne igjen en kommentar under.
Beste hilsener,
Martin]
Labels: burka, hijab, integrering, islamophobia, multikulturalisme, niqab, norsk offentlighet, norsk politikk, racism
10 Comments:
Om jeg hadde hatt til vane å bruke hatt ville jeg tatt den av meg for dette innlegget. Veldig bra! Men jeg reagerer litt på at du gir liberalistene skylda for burkaforbud når du nesten utelukkende bruker det jeg ser på som liberale/liberalistiske argumenter mot et forbud.
Så kan jeg jo legge til at jeg definerer de partier jeg tror er mest nærliggende til å stemme for et forbud - Frp, Ap og Sp - som lite liberalistiske.
Takk, Simen!
For å utdype litt: Mitt innlegg har vel som mål å vise hulheten i Frps "liberalisme" ("Frp er et liberalistisk parti" står øverst i partiprogrammet) og å prøve å overbevise sosialliberal-aktige folk fra Ap, V, H, Sp og Krf (og liberale Frpere -- sjeldne som de er!) om å komme tilbake til den prinsippfaste liberalistiske folden. Det er mye å hente i å ha en sånn fraksjon i norsk politikk, i motsetning til Frp, som er langt farligere og mere destruktive i mine øyne.
Men du har rett -- burde tydeligere ha snakket om "liberalister" vs. liberalister, og nevnt de andre populistiske kreftene som styrer mot forbud av disse slagene.
Jeg ante et snev av ironi der ja, men følte behov for å presisere det. Rett og slett fordi begrepet liberalisme blir, som du sier, misbrukt på det groveste av populister (og hvis jeg får legge til min egen mening om Langes moderniserte) sosialdemokrater. :-)
Som sosialliberaler (og feminist!) er jeg STERKT i mot et burka/niqab/hijabforbud. Det er grunnleggende ILLIBERALT å begynne å detaljstyre hva folk har på hue. Det kan det utmerket klare sjøl.
Og det er derfor jeg stiller i åttendemarstog (uansett hvor lite sosialist jeg er er dagen viktig), med skaut på hue. Spør noen meg så går jeg med skaut i solidaritet med de av mine medsøstre som vil bestemme hva de vil ha på hodet selv. For det er faktisk deres valg, om de vil gå med skaut eller hva det nå er eller ikke, og det valget vil jeg forsvare.
Ellers så henger jeg meg på min partifelle Simen der oppe (hei Simen ^^), er i grunn enig. FrP er et grunnleggende illiberalt, populistisk parti. Ikke at Arbeiderparti' er noe mer liberalt...
Tl;dr: ENIG, ENIG, ENIG.
Vel talt!
Mange liberalere/sosialliberalister (og da tenker jeg ikke først og fremst på markedsliberalister) argumenterer for at hijab/burka/niqab innebærer tvang og derfor må forbys, de er hellig overbevist om at dette er et godt liberalt argument (helt sant!).
Forslaget om forbud er ren symbolpolitikk, for ikke å snakke om signalpolitikk: Frp sender med det et signal til sine velgere om at de slett ikke er "soft on muslims". Et forbud er som du påpeker forsøk på å løse et "problem" som ikke eksisterer.
Men: I rettferdighetens navn bør det nevnes at tekstil som dekker ansiktet innebærer praktiske problemer, særlig at man ikke vet hvem man snakker med (i banken, i klasserommet, overfor politiet etc).
Selv mener jeg at niqab og burka er noe forbaska tull. Men forbud er uakseptabelt i et liberalt samfunn, la oss heller snakke om det på en sivilsert måte. Vi forbyr heller ikke Britney Spears-musikk eller baseball, tull begge deler.
Martin - Eg meiner at du ser for enkelt på samanhengen mellom maskering, og kva det innebærer i forhold til dei speleregler som ligger innbakt i det moderne liberale samfunn mht. til anerkjenning av kvarandre som subjekter og autonome individ i det sosiale rom. Jf. innlegg tit Lars Gule
http://www.hio.no/content/view/full/53617
Poenget til Lars Gule - og som Sartre også tek for seg i "Væren og intet" er at det er gjennom blikket ("demaskeringen") av kvarandre at vi anerkjenner kvarandre som individ i det moderne sosiale rom. Vi senker ikkje lenger blikket i forhold till kvarandre, slik ein gjorde i det tradisjonelle samfunn Jf. avsnittet under henta frå "Væren og Intet"
"Gjennom blikket erfarer jeg den andre som subjekt. Å bli sett av den andre er den ettersøkte eksistensielle relasjon til andre. Det er blikket som er det vesentlige i det å være for-andre. Det jeg er for den andre har tingenes væremåte, den er i-seg. Den andre som blikk er min overskredne overskridelse." ... See more
Du kan sjølsagt frivillig velge å leve som ein eremitt i ørkenen, og på den måten unndra deg deltakelse i felleskapet og andres anerkjennelse - eller du kan "frivillig" maskere deg, og på den måten fraskrive deg retten til å forholde som eit "anerkjennbart individ" i det sosiale rom. Men då kan du heller ikkje påberope deg dei rettigheter som følger med det å kunne kreve noko av den andre i det sosiale rom - som ein del av ein gjensidig sosial relasjon. Kva rett har du til å kreve at eg skal betjene deg som lærer i klasserommet, som ein maskert identitetsløs person, eller i butikken, eller på bussen osv.
Å akseptere identitesløshet gjer noko med vår felles frihet (det positive frihetsbegrep), ikkje bare med din, altså ein frihet som vi gjensidig prøver å bygge opp og realisere gjennom fellesskapet vårt. Og det er noko heilt anna enn "det negative frihetsbegrepet" som du bruker som utgangspunkt, når du i bloggen din kun skriver om den liberale retten til å maskere seg i det felles rommet.
Oppsummert: Ved å unndra deg fellesskapet gjennom maskeringen, så berøver du også MEG litt av min frihet - derfor er ikkje dette berre eit valg for deg, om du velger å maskere deg.
PS. Men at det andre i innlegget ditt er eg enig med i som nevnt på FB-sida di.
Skadeprinsippet
Skadeprinsippet (ditt ”The Harm Principle”) er kanskje ikke alltid så enkelt å anvende som en klar ledetråd for politiske beslutninger i praksis. Dette prinsippet diskuteres f.eks. hyppig i norsk strafferettspolitikk, se bare på debattene om ny straffelov og narkotikaspørsmålet. Det typiske kan vel sies å være at det sakkyndige utvalget består av personer som vil fjerne straffen for narkotikabruk, ettersom det strider mot skadeprinsippet å straffebelegge adferd som kun rammer en selv. Politikerne sier derimot alltid nei til det; dels ut fra den begrunnelse at det skal mer til for avkriminalisering enn for å la være å nykriminalisere, dels ut fra en så vid forståelse av skadeprinsippet at man anser narkotikabruk for å stride mot det – brukernes familie påføres ”skade”, helsevesenet og samfunnsøkonomien påføres ”skade” og narkotikaindustrien har andre ”skader” som virkninger (det siste reiser for øvrig også et spørsmål om hvordan man faktisk best rammer industrien). Dels har politikerne nær åpent sagt at de tilsidesetter skadeprinsippet ved denne politikken. Skadeprinsippet legges dermed faktisk ikke uten videre reelt til grunn for norsk politikk, og selv om det formelt skulle aksepteres, ligger et politisk valg i hva som er ”skade”. Mener ikke med dette å uttrykke uenighet om prinsippets viktighet, men det er vel ikke vanskelig å forestille seg at burkamotstandere kan forsøke å definere de videre konsekvensene av burkabruk som en ”skade”.
Man kan derimot kanskje argumentere for at det strider mot våre generelle rettferdighetsoppfatninger å forby noe som ikke fratar andre muligheter for selvrealisering. Muligvis bør en slik tilnærming anlegges fremfor beskrivelser av hva som er et ”liberalt demokrati”, dermed kan vi kanskje også unngå at dette i unødig grad handler om hva som er ”liberalt”, ”liberalistisk” osv., med tilsvarende politisk posisjonering. Utgangspunktet er at alle skal gis sine muligheter til å realisere seg selv, og så lenge dette ikke strider mot andres muligheter, er det heller ingen grunn til å kriminalisere det – eller for øvrig sanksjonere det med andre formelle eller uformelle sanksjoner. Et forbud mot burka strider altså ikke bare mot hvilken oppfatning man enn måtte ha av hva som er liberalt eller ikke – det er grunnleggende urettferdig.
Nedkjølingseffekten
Nedkjølingseffekt er vel ikke – slik det ser ut til at du bruker det –, i hvert fall ikke i jussen, normalt et begrep som (– eventuelt: bare –) favner om det at en bestemt lovgivning sender signaler som får andre virkninger, eller om det at mulighetene for håndheving av en foreliggende lov får virkninger uten at den formelt håndheves.
Begrepet i denne konkrete sammenheng kan derfor like godt knyttes til debatten om mulig kriminalisering, ikke om virkningen av et innført forbud, og det skaper i hvert fall ikke mindre prinsipielle betenkeligheter. Da kan det ses slik at det allerede nå er en konflikt i den forstand at debatten om noe vi faktisk har besluttet å tillate (eller i hvert fall ennå ikke har besluttet at skal forbys), likevel kan bidra til at det – i en eller annen grad – ”i praksis forbys”.
Straffeloven
Enig i ditt syn. Men tilføyer at det intuitivt virker noe enkelt å likestille den formelle strafferettslige beskyttelsen og den reelle beskyttelsen mot tvang. En mulig analogi til spørsmålet om lovgivningsfunksjoner, er kanskje kjønnslikestilling. Selv om vi har formell likestilling, har vi fortsatt ikke reell likestilling. Det er kanskje ikke gitt at vi ikke fortsatt bør utvikle videre lovgivning for å bedre likestillingen enda mer, selv om vi egentlig har et regelverk som skal kunne anvendes. Da altså ikke bare lovgivning som rammer nye forhold, men også lovgivning som rammer forhold som i prinsippet allerede er regulerte. Din argumentasjon er at vi ikke trenger å forby noe som er forbudt. Men av og til er det mulig at vi faktisk trenger akkurat det (selv om det altså ikke gjelder tvang knyttet til burka), og det er ikke noe uvanlig at det gjøres i lovgivningen.
Islamofobimarkedsføring fra de pompøse og humørløse sensurtilhengere
Al- Klassekampens propagandavdeling og jihadistenes flankestøtter er selvfølgelig tilhengere av maskering av deres favorittkriminelle .
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/02/10/AR2010021003613.html
In recent weeks, even as conservative Sunnis have targeted Muslim minorities, they have also launched a high-profile campaign against Western European laws and practices that they allege are anti-Muslim. They have held peaceful rallies in downtown Lahore, met with journalists and sent delegations to the provincial legislature. Their movement opposes recent bans on veils in Denmark, a prohibition on new minaret construction in Switzerland and the republishing of controversial cartoons mocking Islam in a Norwegian newspaper.
Ap-politiker vil ha forbud mot burka i Norge
Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen vil ha forbud mot burka på norsk jord.
http://www.abcnyheter.no/node/104088
For meg så er islam ingen religion, det er en totalitær ideologi som kan sammenlignes med kommunismen og fascismen. Den går mot alt vi står for: frihet, demokrati og toleranse.
De intellektuelle støtter på en indirekte måte denne fronten som er ledet av disse fanatiske lærde, ved å støtte bruk av burka, så støtter de islamistene. Denne støtten i Norge har ikke noe med religionsfrihet å gjøre, men det plasserer disse norske intellektuelle på samme ståsted som islamistene og påskynder de reaksjonære og kvinneundertrykkende kreftene
Krigen om Burka, er en krig mot de såkalte lærde innen islam, men først av alt så avhenger det av hvilken islamsk lærd du snakker med. De lærde er enige i at koranen ikke sier noe spesifikk om burka, men koranen sier at kvinner ikke skal bære eller ha ekstremt avslørende klær på seg. Dagens muslimer baserer sin autoritet vedrørende burka på Hadith eller samlet tradisjoner av livet av ”profeten” Muhammed. Men Hadith beskriver det 7.århundres arabiske liv, og som er helt idiotisk tankegang å pålegge dagens muslimer over hele verden. Krigen mot de lærde som nekter å oppgradere seg til det 20ende århundre burde tvangsskoleres.
Det er både motstandere og tilhengere av Burka der ute, men mange muslimer begynner å avtale at slik tvungen kleskode er ikke nødvendig. I motsetning til historisk tid, har mange nasjoner begynt å minske deres håndheving av Burka. Spørsmålet om Burka har vært en kilde til problemer for vestlige land. Noen kaller det islamofobi, men den virkelige grunnen er spørsmålet om sikkerhet. Dette er grunnen til at Frankrike forbød alle former for religiøse klær og artikler i skoler over hele landet. Nederland også forbød bruk av ansikt-dekker Burka. Det har vært tilfeller i USA hvor muslimske kvinner ønsket å få henne førerkort, men nektet å ta av seg Burka (ansikt slør). Dette skaper et problem fordi identifikasjon av en person blir plagsom, spesielt når personen har på seg klær for å dekke sine ansikter. Som nevnt tidligere, har det vært tilfeller av terrorister og kriminelle iført Burka å skjule seg for politiet og myndighetene så et sikkerhetsspørsmål genereres.
Kvinners rettigheter grupper, både islamske og sekulære, har også begynt å aktivt bekjempe det de ser som undertrykkelsen av kvinner. Så langt, Tyrkia og Tunisia er de eneste muslimske land hvor loven forbyr bruk av hijab i offentlige bygninger, skoler og universiteter. Saudi-Arabia og Iran er de eneste landene som håndhever kleskoden strengt med alvorlig straff gjennom det religiøse politiet. Men som islam flytter inn i moderne tid, kan man bare spekulere om hva fremtidens Burka vil virkelig være.
Til slutt vil hevde at muslimene som ønsker å bære dette klesplagget kan gjøre det innenfor deres egen tomte grenser og ikke i det offentlige rom. Jeg håper at burka blir totalforbudt i Norge da det ikke hører hjemme her. De som ikke vil rette seg etter en eventuell lov og forbud, send de hjem til fedre/moderlandet.
Jeg glemte jo helt å svare dere! Mea culpa.
Henrik:
Jo, jeg er enig i at det å være i samfunnet og å være for andre innebærer ikke å maskere seg. Samtidig så har jeg innvendinger mot det du sier her. For det første så handler din innvending om en ideell situasjon, jeg vil gjerne dit at man ikke maskerer seg med niqab. Jeg vil forsvare retten til å isolere seg fra samfunnet. Jeg vil se på det som negativt for samfunnet hvis dette er noe folk *faktisk* gjør, samtidig så tror jeg på en stor nok grad av politisk frihet til å potensielt gjøre det. Det Sartre og Gule i praksis sier her, er at de har krav på visuell tilgjengelighet på alle personer i sin fysiske nærhet, og jeg kan godt se gode argumenter for at man ikke har det. Ikke minst personvernmessige grunner. Det blir vanskeligere og vanskeligere å bevege seg anonymt, og det er synd. Det er strengt tatt ikke et argument her, men det er et interessant innspill i en annen debatt.
I tillegg så ville ingen argumentere for at for eksempel folk som går med høye skjerf om vinteren, med motorsykkelhjelm eller solbriller er dårlige medborgere. Vi aksepterer deres fysiske nærvær som væren med rettigheter og plikter. Jeg mener det er viktigere å anerkjenne en annen persons relasjon til deg enn blikket. Særlig stemme og fysisk nærvær og kroppslig integritet er viktige der. Om ikke annet så fordi jeg har synshemmete bekjente, som jeg aldri noengang kommer til å møte blikket til.
Sartres "blikk" er nemlig ikke et "blikk" som i "syn". Du tolker ham for bokstavelig -- Sartres "blikk" er det samme som "sansning", altså at den Andre trer fram for bevisstheten. Det er han vel ganske klar på i "Væren og intet" så vidt jeg husker?
Ditt argument for at identitetløshet skader andres positive frihet er jeg helt uenig i. Det argumentet undergraver nemlig fundamentalt personvernet. Om min anonymitet skader andre, så er jeg navngitt i ett og alt, og det er problematisk. "I have nothing to hide" er, som Daniel Solove sier i et fint paper -- en stor, stor feilslutning rundt personvern og privatliv.
Anonymous: Takk for et interessant innlegg!
Du påpeker en del feil og mangler ved min tekst. Ikke minst gremmer jeg meg litt over hvor dårlig jeg formulerte meg rundt dette med chilling effect. Det jeg prøvde å si der var vel snarere at det er en slags parallell til "the chilling effect" på ytringsfrihet, nemlig at en indirekte restriksjon i en sektor av livet fører til en nedkjølende effekt i mange andre. Jeg mente ikke å antyde at de to var ekvivalente. Det var egentlig ikke en særlig vellykket sammenligning, og jeg irriterer meg over at jeg brukte den.
Hva gjelder The Harm Principle så er jeg jo enig i det du sier, men jeg prøver å lage litt sånn liberalisme for dummies her. Nå kan det være du tenker på en spesifikt juridisk tolkning av skadeprinsippet, mens jeg tenker på Mills formulering av skadeprinsippet. Særlig på der Mill sier noe sånt som at "the only parts of a man's conduct for which he is amenable to society are those which concern others". Jeg har ennå ikke hørt et særlig godt grunnlag for et motargument basert på at hijabbærende politikvinner begrenser andres frihet eller skader den. Jeg prøver derfor å lokke dem litt på banen med denne formuleringen, for de er lettere å angripe enn mange andre argumenter. Om motargumentet må over på moralsk argumentasjon -- og det må den -- så faller et liberalt motargument i fisk. Argumentasjonen fra nesten hele høyresiden blir dermed enormt problematisk, fordi de på den ene siden hevder liberalisme, på den annen side osv osv.
Men ditt motargument her er godt, om man argumenterer ut fra en streng liberalisme -- heldigvis så gjør jeg ikke det, personlig, og det er jo også litt derfor jeg er sosialist. Jeg har større tro på positive rettigheter enn de fleste liberalister.
Hva gjelder ditt siste poeng, om straffeloven kan jeg godt være enig i det, men da må det
1) etableres som et reelt problem at denne typen kriminalitet finner sted og er et reelt problem. Det har ingen klart så langt, og jeg antar at det er fordi det ikke er det.
2) Først prøves enforcement-løsninger, altså å prøve å øke politiets og sosialarbeideres innsats på feltet og lignende.
Fine innvendinger! Mye å tenke på her.
"Jack":
Jeg gidder snart ikke å ha denne samtalen med deg mer.
a) Ikke gidd det der latterlige "Al-Klassekampen"-greiene.
b) slutt å snakke som om vi ikke er her.
c) Slutt å lime inn andres tekster. Argumenter selv.
d) Bruk et fast brukernavn.
e) Ikke vær fornærmende. Argumenter.
Jeg kommer til å slette alle innlegg fra deg fra nå av som ikke faller innenfor disse enkle regler for samtale. Ok?
Post a Comment
<< Home