Pål K. Lønseth dekonstruerer seg selv
- Marie Amelie skal ut, sier statssekretær Pål Lønseth til VG Nett og understreker at Justisdepartementet ikke vil gripe inn i saksbehandlingen i enkeltsaker.Så dere det? WOW! La oss ta den en gang til i sakte film:
- Marie Amelie skal ut, sier statssekretær Pål Lønseth ...Mine damer og herrer, total selvmotsigelse med dobbelt flikkflakk og skru i løpet av en enkeltsetning! Dette er en sterk og overraskende kandidat til høstens mesterskap i 500 meter oxymoron.
... og understreker at Justisdepartementet ikke vil gripe inn i saksbehandlingen i enkeltsaker.
(...) kommer tilbake med mer.
Labels: innvandring, maria amelie, norsk politikk, retorikk
4 Comments:
Etter kveldens aktuelt-sending ble jeg til slutt overbevist om at det i Madina Salamova - saken finnes løsninger, som Trygve Nordby på bra vis påpekte: Opphold på humanitært grunnlag, et begrep Lønseth, Stoltenberg & co glemmer her, i sitt ensidige fokus på asylinstituttet. Lønseth påpeker jo helt riktig at når vedtaket nå er gjort av UNE, så vil det være å blande seg inn i enkeltsaker å omgjøre det fra politikerhold. Dette er noe Stortinget har bestemt, og Lønseth forsvarer det. Implisitt i Lønseths uttalelse ligger at et forvaltningsorgan har fullført sitt oppdrag, nådd en konklusjon og at denne konklusjonen ikke kan omgjøres fra regjeringshold uten videre. Men dette er altså med fokus på asylinstituttet, og har ingenting med dekonstruksjon av ego å gjøre, og kan dermed regnes som drittkasting fra deg. Hva med istedet å utfordre regjeringen på hva de legger i opphold på humanitært grunnlag? Eller ville det være farlig, fordi mange personfokuserte tilhengere da ville falle fra?
Hittil har altså opphold på humanitært grunnlag druknet i skjellsordkastingen fra den emosjonelle venstresiden, som har vært lite fruktbart, særlig med tanke på at Madina Salamova bare er en av flere i en uholdbar situasjon, hvor de er like fremmedgjorte i hjemlandet som de var i Norge når de kom hit.
Advokatforeningens leder påpekte i går på Dagsnytt 18 også dette med opphold på humanitært grunnlag, som ikke druknet i noe som helst fordi hun fikk snakke ut i fred,uten venstreintellektuelle spradebasser med antiregjeringsagenda i studio.
Hvis alle nå tok et skritt tilbake og lot advokatforeningen ta saken til feks Madina Salamova og feks Kaplan - saken i Stavanger videre i rettsapparatet, så tyder mye på at ting kan gjøres på en annen måte - også innenfor dagens lovverk.
Men det begynner med at man slutter med drittslenging og umenneskeliggjøring av meningsmotstandere, og kjører konstruktiv debatt om hvordan vi skal ordne opp i uholdbare humanitære forhold for en stor gruppe mennesker - hvorav Madina Salamova utgjør én.
En slik avklaring tror jeg også ville vært bra for UDI og UNE.
Lars: Takk for svar! Selv om jeg må si at jeg synes din kommentar startet bra, og så tapte den meg litt underveis.
La meg komme med et par motargumenter som jeg synes er viktige her:
1. En antiregjeringsagenda i denne saken er naturlig, siden den politiske motstanderen her er regjeringen -- og med det mener jeg Arbeiderpartiet. De har bestemt seg for å sende min venns kjæreste ut av landet, og vil ikke forhandle om det. Jeg er ellers en varm forsvarer av den rød-grønne regjeringen som prinsipp, har stått bak den siden begynnelsen. Men jeg synes den har tatt en trist utvikling i det siste. Men jeg vil fortsette å kjempe for den.
2. Å la Advokatforeningen kjøre denne saken alene slår meg som en strategisk dårlig ide. De vil ikke være tilstrekkelige til å påvirke regjeringen. Regjeringen vil merke -- har merket -- et langt sterkere press fordi det er en koalisjon av alle mulige organisasjoner, fra Krf til Amnesty til Kirken til SV til Redd Barna, som har gått inn og utøvd politisk press.
3. Det finnes flust med eksempler på at regjeringen har omgjort vedtak og satt dem i bero etter at UNE har fattet en beslutning. Ideen om at dette ikke gjøres er falsk. Siste store begivenhet av denne sorten var Laila Navrud-saken. Så det Lønseth sier over her er rett og slett ikke sant. Hans departement og regjeringen har grepet inn i saksbehandlingen ved regelendringer tidligere. Siste gang var for et halvt år siden.
4. Så derfor tror jeg du misforstår poenget med posten min. Den er ikke drittslenging. Den er en sarkastisk måte å påpeke inkonsekvens i argumentasjon og mangel på medmenneskelige hensyn i regjeringens retorikk. Jeg er litteraturviter, så jeg tar ofte den typen innganger til politiske saker. Hvis du vil se flere rent politiske og tekniske argumenter så foreslår jeg at du besøker min Twitterprofil der det er mer av den slags.
5. Jeg prøver heller ikke å dehumanisere Pål Lønseth. Jeg tror han er en vanlig mann som har tøffe dager på jobb for tiden, og har havnet i en dårlig rolle. Men han har valgt å ha de meningene han har og å si de tingene de sier, og han er en representant for makt. Og den makten holder på å kaste en jente ut av landet for en forbrytelse hennes foreldre begikk. Det er uholdbart.
Ellers har jeg lenge støttet arbeidet med å få igang en konstruktiv debatt med Arbeiderpartiet om innvandringspolitikk og måten asylinstituttet blir behandlet i Norge. Så langt ser det ikke ut til at Arbeiderpartiet har vært særlig villige til å ha den samtalen. Denne saken er et utslag av det.
I øvrig ser jeg gjerne at man ikke bruker svertende kollektive begreper som "den emosjonelle venstresiden" i kommentarfeltene.
Alt godt,
M
Hei og takk for svar!
1. Noterer at vi er uenige, men egentlig ikke så uenige likevel.
2. Beklager min bruk av det du kaller svertende kollektive begreper, som dog var en reaksjon på det jeg oppfattet som en dehumaniserende drittslenging mot en av dine meningsmotstandere.
3. Jeg har fortsatt stor tro på advokatforening-strategien, den viser seg å ha virket tidligere.
Det er alltid bra å være uenige-men-ikke-SÅ-uenige.
Jeg hører hva du sier, jeg har også stor tro på at juristene ideelt sett skal fikse opp i dette selv. Men jeg ville ha mer tiltro til den strategien dersom Stoltenberg ikke hadde stått så steilt på at det ikke er en sjanse. Denne gangen tror jeg at folkelig og politisk press er nødvendig og ønskelig.
Post a Comment
<< Home