D'oh!

Here's an interesting lecture by Richard Rorty on pragmatist ethics, Dewey and Posner from The University of Chicago Law School.

I'm rereading Consequences of Pragmatism and Contingency, Irony and Solidarity by Rorty, because I'm using him in one of the analysis chapters of my MA thesis. It's interesting to return to old books which were incredibly important in formulating a philosophic position when I was fresh out of high school. I'm still strongly in the pragmatist camp, but I find that I'm much more critical of Rorty now. I have spent a lot of time thinking about pragmatism and ethics (the two subjects I focused most on when I did a grunnfag in philosophy) ever since, particularly because of the strong links this branch of philosophy has with literature.

blogger jailed

Abdel Kareem Soliman, an Egyptian blogger, has been jailed for speaking his mind. Amnesty immediately condemned the jailing, as well they should. You'll have to search far and wide for a more obvious case of a prisoner of conscience. Here's his blog. His profile is quite incendiary, quasi-terroristic, threat-against-the-state type stuff:

I am down to earth Law student; I look forward to help humanity against all form of discriminations. I am currently studying Law in Al Azhar University. I am looking forward to open up my own human rights activists Law firm, which will include other lawyers who share the same views. Our main goal is to defend the rights of Muslim and Arabic women against all form of discrimination and to stop violent crimes committed on a daily basis in these countries .

Though I could almost support his incarceration for that awful audio clip which autoloads when you look at his blog, this goes against the whole project of democracy, not to mention blogging, and we (the blogosphere, the public) should condemn his incarceration in the strongest possible terms. Haven't found an Amnesty campaign yet, but I'll post a link when one pops up. Meanwhile, here is a dedicated campaign: FreeKareem.org. And here's a petition you can sign.

Der Himmel Über Berlin*

I'm testing the thing in Flickr which enables you to post directly from it. I took this one in Berlin last summer. I've read somewhere that Wim Wenders actually thinks of the title for "Der Himmel Über Berlin" as "Wings of Desire". That's just über-daft, I think. One is a nice, poetic, evocative title. The other sounds like the title of a Cassiel/Damiel slash story.

I've been thinking for a long time I should post more pictures to the blog. So maybe this posting tool is the key to that. Possibly maybe.

* yes, more italics.

Fotoet "Until"* fra min Flickr-konto er nå et pshot.

Og nå skal vi fra fotografi over til... masteroppgaven. Sukk.

* Alle kunstneriske titler på fotografier er TOTALT IRONISKE. Særlig dette, som faktisk er en vits.

nice segue, dude

"Og nå skal vi altså fra fotografi til surpølse."
-- Hørt på God Morgen Norge

Humor

An open source philosophy experiment:

Why are things funny?

Like, say, the following two conversations:

- How's our mutual friend X?
- He's fine... NO I'M JUST KIDDING, HE'S DEAD! HA HA HA HA.

Or

- How's our mutual friend Y?
- He's dead.
- Oh, God, really??!
- NO, I'M JUST KIDDING! HA HA HA HA.

If they actually happened, they wouldn't be funny, except for the amusing gentleman who is the jokee. The joked, however, is not amused. Wherein lies the quintessential fun-ness of jokes?

Ytterligere tegn på erosjonen av norsk høyere utdannelse

Ting personen foran meg på lesesalen har gjort i dag:

1. Snakket på Messenger.
2. Surfet på fotballresultater
3. bilder av squashspillingen fra forrige helg.
4. Tegnet et tankekart med fire tanker.
5. Sjekket mailen sin.
6. Sjekket kinotider.
7. Spilt et gammelt arkadespill i flashversjon (i timevis).

Brilliant video summing up the entirety of what Web 2.0. is, in about 4 minutes and 30 seconds.

2 ting i Dagbladet

For det første så svarer min far på nettmøtespørsmål om boken Norsk Fotohistorie som han og Sigrid Lien har skrevet sammen.

Ellers så ser jeg at

a) Vi (SV) stadig er i regjering.

b) Og at Kristin Halvorsen har bestemt seg for å ta en hardere linje i den retoriske strategien overfor pressen. Mindre mistillitforslag i media, og mindre tendenser mot at så mye av skittentøyet blir vasket i offentligheten. Dette har vært et av mine største kampsaker (selv om jeg ikke har vært så mye på møter og sånn) siden jeg ble med i SV. Ikke fordi man ikke skal ta debatten (det skal man, og det er bra at SV er et parti der det er lov å være så uenige), men det er dumt at vi skal fremstå som vaklende og på sammenbruddets rand hver gang et fylkeslag får problemer med stortingsgruppen.

Derfor er jeg glad for at Halvorsen er begynt å ta dette på alvor. Denne helgen har fremstått som en PR-fadese, og nå viser det seg at hele greien var langt mindre alvorlig enn antatt:

SV-lederen sa hun hadde fått massiv støtte i landsstyret, og at det ikke er noen uenighet i SV etter at regjeringen bestemte seg for å sende 150 spesialsoldater til Afghanistans hovedstad Kabul.

- Enkeltmedlemmer i partiet som dramatiserer situasjonen, har fått lov til å tegne et bilde av hele SV i mediene. Men flertallet i SV er enige, sa Halvorsen.

(...)

Hun ba om at 16. februar skulle bli et vendepunkt for hvordan SV skal fremstå i regjeringen, og hun bemerket at SV hadde oppnådd langt mer i regjering enn hva partiets 8,8 prosents oppslutning skulle tilsi.

Halvorsen sa at ingen hadde fremmet noe mistillitsforslag på landsstyremøtet, men at landsstyret hadde kommet med en enstemmig uttalelse om Afghanistan. Hun vil nå ha en slutt på diskusjonen om partiet bør trekke seg fra regjering.

- Velgerne har stemt på oss. Vi skal ikke ha en arbeidsstil der vi daglig må vurdere om vi skal sitte i regjering eller ikke. Den diskusjonen skal vi ta i 2009, da vet vi hva vi har oppnådd, sa Halvorsen.

Sweet, sweet music to my ears. Alternativet til denne regjeringen er rett og slett ikke noe bra. Og dessuten må jeg ærlig innrømme at selv jeg - knapt den største hauken i verden, og ikke spesielt glad i militæret - kan se at det ikke er et problem om Norge deltar i en legitim fredsbevarende operasjon. Selv om den drives av NATO.

"Change to the new Blogger", they say. "Your template won't be affected at all," they say.

Oh, except if you live in one of those few places in the world that use more letters in the alphabet than English does. Oh, and if you have a template that you made, instead of one of ours. Then you're really going to feel it. They didn't say.

governess spank cane

Two very strange search engine hits on my blog today. First one is the merely intriguing:

(In Norwegian):

amateur gynecologist Oslo

What, I ask, is an amateur gynecologist, and why would one require the services of such a person?

Second one is more disturbing:

ways to cut off penis

So many questions, no comforting answers.

Fredsfyrsten

Galtung er fuzzy. Hans er et kamera som har stillet verden uskarpt. Han ser ingen av de små virkelige, harde, kantete detaljene, men ser de store, myke linjene. Han er en retorisk maskin for å skape politisk vilje. Alle oppfører seg i hans verden som de bør. Alt kan løses. Alt kan forstås.

"Befriende" var et ord som ble brukt flere ganger i spørsmålsrunden etter foredraget. Befriende, tror jeg, fordi Galtung forteller oss ting vi liker å høre: Vi liker ikke USA, og vi har rett i å ikke like USA. Det har han jo rett i, men det er noe lettvint over det hele som jeg ikke kjøper. Når noe er befriende er det for lett.

Han peker på viktige problemer, og påpeker til og med noen laterale løsninger som jeg har sansen for. Det er sant at hvis alle bare snakket sammen og ble enige, og sluttet å skyte på hverandre, så ville vi ha fred i Irak i morgen formiddag, og i Israel før helgen. Det er sant at tingenes tilstand er sinnsyke. Det er sant at vi bruker penger på våpen mens 30.000 barn dør hver dag av diare og lungebetennelse og dårlig vann. Allikevel så er verden vanskeligere. Jeg vet ikke om det er Galtungs myke fokus vi trenger. Kanskje det er det. Alt hadde vært lettere hvis alle var som ham. Det er som brødrene Løvehjerte: Hvis alle var som Jonathan, osv.

Anyway, her er notatene jeg tok under forelesningen. Jeg har renskrevet dem litt og utdypet noen få av mine kommentarer, men stort sett er det dette jeg skrev. Håper noen av dere gidder å lese det.

Johan Galtung, Studentersamfunnet, Chateau Neuf, 13.12.06

Om det amerikanske imperiets undergang.
(kommentarerer fra meg i parentes)

20 års perspektiv. Klokken er 19.17. USAs imperium går under halv åtte

(VILL, STORMENDE APPLAUS).

Men viktigere:
Hva så
& Norges rolle.

Teori:
Forutså Sovjets fall med samme modell. Bush akselererer modellen.

Overdeterminans. 15 faktorer. Samarbeidet mellom de 15 gjør at den politiske ledelsen kommer i en demoralisert posisjon. Snever horisont er eneste løsning. Bush har smal horisont: Irak/Terror. Eneste måten å fungere, psykologisk.

Eksempler på de 15 faktorer:
For første gang noensinne er det flere € enn $ i omløp.
36% -> 29% på et år: Dem som føler at USA spiller 1 negativ rolle.

Medlemmer av the executive branch slutter pga. familieliv! Tegn på demoralisering.
Utfører meningsløse handlinger som demoralisert forsøk på snever løsning.

Det større som foregår utover Irak:
Dynamikken mellom terrorisme & statsterrorisme.
Statsterrorisme = uniformert krig mot sivile.
Sivil = > uniform = guerilla
Sivile => sivile = terrorisme.
(snever definisjon av terrorisme – men fint at den inkorporerer statsterrorisme)

Krigen mot terrorisme:
Det finnes ingen kapitulasjon, ingen telt m feltbord m 2 stoler, m et dokument m plass t 2 underskrifter. Elitekrig mot folkekrig. Ikke dirigert, men ikke nødvendigvis spontan.

Andre faktorer:
Stigende kløft mellom fattig & rik.
Smuss/sviktende infrastruktur
Global oppheting
Peak oil
Manglende evne til tilpassing.
USAs tilleggselement til kapitalisme: Eneste land som 240 ganger intervenerer militært for å støtte systemet. 70 ganger kun siden 1950.
13 – 17 millioner drepte i disse krigene. I tillegg fordekte drap (CIA). Enorm strukturell vold: 125.000 dør i verden hver dag (av årsaker som lett kan forhindres – jeg har hørt andre tall: 50.000/dag, 30.000 av dem barn. 30.000 er uansett FNs offisielle tall på barnedødelighet og det er vel drøyt nok i seg selv). Form for fordeling. Kjemper krig som ikke kan vinnes. Norge på gal side.
G snakker ikke om at vi skal innrulleres i Al-Qaeda, men i det minste ta avstand.

”Våre folk” har drept ca 20 millioner. Hitler drepte 11 mill, bare raskere. Men: USAs drapstempo akselerer.

USA møter enorm motstand, bortsett fra i NATO.

Kulturelle faktorer: mobilisering av det jødisk-kristne mot det muslimske => Harmageddon. 100 mill amerikanere tror på dette. Bondevik: 3 kriger. 2 av dem illegale. Afghanistan rettferdiggjort. Jugoslavia ikke rettferdiggjort, hevder G. Bondevik burde vært trukket for riksrett.

(Her står jeg av, for å være helt ærlig. Jeg har stadig store problemer med å være motstander av angrepet på Kosovo, og kan ikke se at den ikke er rettferdiggjort. Det var et av de få eksempler på et internasjonalt sanksjonert humanitært velbegrunnet angrep. Jeg er bare lei meg for at FN ikke gjorde noe under første runde av konflikten.)

4 angrepskriger i nyere tid hadde psykotiske trekk: Handlet på vegne av: Fascismen, makten, statsmakten, etc. Solgudinnen. Historien m stor H = Sovjet. Disse landene (Tyskland, Sovjet, Japan, Italia) eksisterer ikke lenger.

Konklusjon: Det er en slags form for fornuft i verdenssamfunnet; det er regulerende faktorer som gjør at psykotiske nasjoner går under.

Land i dag: USA (kristne-sionistiske). Israel (sionistisk). Japan (noen trekk). Australia, England. Historisk: utgått.

Galtung: I love the US republic, hate the US empire. Er ikke anti-amerikansk.

USA må rette opp en del ting:

Militært: Slutt å drepe, er du grei. (Sånne formuleringer har han hele tiden. Tiltaler land som om det var et lite barn. Alt er enkelt, alt er greit.) Defensivt forsvar er greit, selvsagt. 240 angrep fører selvsagt til hevnlyst.
Økonomisk: Hva er likeverdig handel? Gå igjennom virkningene av de samfunnene som det dreier seg om, og utled etisk handel av dette.

Demokrati: Liker du ikke Kyotoavtalen, så sørg for at d blir diskutert på en konferanse. En stat, en stemme. Finn et kompromiss, hev deg ikke over forhandling.

Dialog: Tro ikke at du har løsningen på alle ting. Vær nysgjerrig & ydmyk.

Hva står Hezbollah & Hamas for? G har snakket med dem. De står ikke for ikke å anerkjenne Israel, bare Israel i dag.

Dialog med Iran? Si litt unnskyld for Shahen. Sura 8:61 – Når din motpart viser en helning mot fred, skal du gjøre det samme.

Kina: Hvorfor r d største land på kontinentet alltid fienden? 1.3 milliarder kinesere og 1.3. milliarder muslimer er det nye fiendebildet.

Har snakket med Al-Qaeda(!) Vi har sagt i 200 år at dere tramper på oss. 11 september snakket vi på en ny måte.

Muslimer har en annen businessmodell. Man skal møtes, utveksle babybilder og drikke te, etc. (Enkle modeller, G. Retorisk). Varelogikk er det motsatte av muslimsk tenkemåte. (Ja, selvsagt. Det er motstanden/det motsatte av den instrumentelle fornuft).

Begge parter ønsker respekt & likestilling. (Enkle motiviske forklaringer. Hva ”vil” stater?)

Kina igjen: USA 240 invasjoner. Kina 2 i samme periode. Men de har utøvet dominerende makt innad, men balanser udåd mot udåd og de amerikanske indianerstammer. (Denne synd-mot-synd-logikk er et blindspor, tror jeg. Sant, men ikke produktiv.) Kina har ikke militære intervensjoner som står på deres program.

Etter USA:

Ikke en uproblematisk verden. Verken mye bedre el verre. 7 regioner: EU, AU, SARC (hinduistisk), ASEAN, 3 nye: SCO (Shanghai Corporation Organisation, Warzawa-pakten med flere, 6 medl, 3 observatører, Pakistan & Iran observatører), Latamerikanske stater har snart 1 org. Arbeider mot felles valuta, felles hær. Ny økonomisk teori: fremme fundamentalbehovet. Chavez er en klovn & 3de periode var en feil, men det C står for – fundamentalbehov – r stort & viktig. & så: En organisasjon av islamske stater og et kalifat. Dette kommer. Katolske kirke er også 1.3. milliarder.

En del land glimrer m sitt fravær: USA, England, Israel, Japan, Australia. Trøsteorganisasjon. GlobalNato?

Bildet forenkles om vi legger et effektivt FN ovenpå. Sikkerhetsrådet på 1 ny måte. AU har peace & security council. Tenke fred i tillegg til sikkerhet. Knusing vs. forsoning. Bak dette står Gud & Satan, Gud som samler tropper.

Fred: En vanskelig konflikt, svært vanskelig. Folk har lyst å gripe til vold. Men så, (hold deg fast): man (gisp) løser konflikten. For en fantastisk modell. (Her er G alt for enkel. Gordiske knuter faller vekk til venstre og høyre. Alt lar seg gjøre. What’s so funny about peace, love and uh-understanding?)

Israel & Palestina er ikke sikkerhetsproblemer, men fredsproblemer. Isaiah 1-9: Løve & lam skal legge seg ned, sverd til plogskår. Dette skal skje den dagen Israel hersker over dem alle sammen, inspirert av fredsfyrsten David. (Hva med å tenke Israel som jøder + muslimer? Det funker jo.) G r &så usikker på 2-statsløsningen. 1967grensen. Lite Pal. Sterkt Israel. Tilsvarer fred mellom Tyskland og Luxemburg. Sikkerhet ligger i å ha fred med de omkrinsende landene. Kanskje Europa er forslaget? Et Midt-Østensk felleskap a la Europa.

Dette er konfliktsløsningsturen. Vi trenger litt mer ferdighet på dette og litt mindre på sikkerhet.

En annen reise: Aksen hinduer + muslimer krysser hverandre. I India blir man helt matte når man snakker om dette. Kashmir er lunten. Kashmir som delt stat, med The Valley som felles kondominium på veien mot autonomi. Endrer noen pass, heller enn grenser. New Delhi var det ikke noe særlig gjennomslag på dette. India ser på dette som et problem mellom India & Pakistan & glemmer Kashmirs folk.

Vi går mot en regional verden. 2 grunner til dette:
1. Hver region er en beskyttelse mot USA. Holder unna USA militært.
2. Er et nei til FN. Ingen av disse regionene har vetorett.

FN:
Utvidelse av freds og sikkerhetsrådet til 54 medlemmer – samme som det økonomiske råd (AU: økonomisk og kulturelle). Avskaff vetoretten. Dem som ikke liker det, kan bryte ut og vetoe hverandre. 38 amerikanske veto mot Israel.

Bytt ut general assembly med people’s assembly: 4 en halv nordmann. 9 svensker. 1300 kinesere. 5% amerikanere. 16% fra vesten. 22% hvite.

FN har et uheldig oppholdssted og må ut av USA. Andre deler av verden bør ha glede av verden. G foreslår Hong Kong. Verdens viktigste region og det snakkes både engelsk og kinesisk (mandarin), verdens to viktigste språk.

Norges rolle:
Når Norge skal finne ut hva de skal gjøre i Jugo, Afghan, Irak, så spør de USA. Dette er uønskelig. Gs ønskeliste:

(U may say I’m a dreamer)

1. Norge burde anerkjenne demokratiske valg. Er ikke med på boikott av Palestinsk selvstyremyndigheter. Forhandlinger på toppnivå. Vi respekterer demokrati. Norges handling var unnfallende, slapp, pistrete, lydig, en lydig hund. Norge anerkjenner Palestina (et Palestina, forhandl grenser).

3 trekk ved Palestina:
Rtatsdannelse, rett til egen stat, defensivt forsvar. Sterk opptrening i ikkevold, defensiv militia. Hovedstad i Øst-Jerusalem. Right of return. Israel bør opprette 2 kantoner i Israel for palestinere, og Palestina bør opprette 2 kantoner for jøder. Hardt, men har en fred i enden. Det fortjener palestinerne. Det finnes et Israel vi godtar, og et vi ikke. Israel er en del av et felleskap. Dobbeltbånd. Toveiskommunikasjon. Oslo-prosessen var en fadese og gjorde situasjonen verre. 1 feil som var viktig: Fred i et område ved å bringe to parter på den andre siden. Kun PLO og Arbeiderpartiet, ikke Likud og Hamas. Nøyaktig samme galskapen de gjør på Sri Lanka. Da oppstår det motfløyer som torpederer forsøk. Forelskelse i tallet 2 er et problem ved alle fredsprosesser.

2. Et Danmark-Norge som satset på Napoleon = Danmark-Norge som satset på USA. Sverige som ikke satset på Napoleon fikk Norge som premie. Svenskene er mer arrogante, og lar seg ikke så lett inspirere av det som glitrer. Norge får Siv Jensen mot seg, men blir beundret. Norge kaller den amerikanske ambassadøren inn på teppet.

(But I’m not the only one)

3. Norge tar initiativet til en skikkelig FN-reform: Kritiserer sikkerhetsrådet. Man kan ikke preke demokrati og praktisere føydalisme. Oppløser vetoretten. Intet hindrer Norge i å gjøre dette. Verdensopinionen vil fryde seg.

4. Ja til EU, men hvilket EU? Frankrike og Nederland sa nei fordi de begynte å lese dokumentet.

22 feb. 2002. gikk EU inn for dialog med den islamske konferanse i Istanbul. Respekt og utveksling av gode ideer.

Et Norge som stiller krav til EU. Norge er kjent som et vibrerende demokrati, vil bli lyttet til.

Oppsummering: Norge: Mot USA, for utviklet FN, bedre EU, bedre NATO, forbundsfeller utenfor disse 2, finner forbundsfeller der man ikke har hatt dem tidligere.

USAs imperium går alle imperiers vei. Frykter et militærkupp i USA (men det har vi egentlig allerede – et system som reagerer militært på alle problemer). Ettpartisystem. (FEIL: Sier at demokratene støttet opp om The Surge.) Første land som vinner på USAs undergang er USA.

USA GÅR UNDER SEINEST den 24 oktober 2020, for det er Gs 90årsdag, vil feire det. Dette er siste. FNs dag også. G i bedre helse enn FN. (hø hø hø hark)

Endringene kommer den dag amerikanerne forstår at imperiet er en albatross. Stoppe å drepe, likeverdig handel, ikke manipulere, ha dialog. Nærsamfunn gjør det hele tiden. Det klarer USA.

Det oppstår regioner, og det oppstår problemer.

Man kan tenke seg at det opplyste –Norge vil spille en positiv rolle her.




Spørsmålsrunde:

1. Torgeir Folgeirsund(?)
Største debatten etter LO i Norge er tvekampen mellom Bush, Solberg, Versto & Afghanistan. Hvor stor betydning har den for Norges langsiktige posisjonering?

G har meklet i Afghanistan. Feb. 2001 (merk datoen). 100 afghanere, varte i en uke. 30 sheiker, 30 tidl regjeringsmedl, 30 professorer, 10 damer (beste bordet).

1. Hva med Afghnistan som forbudnsstat? 12 nasjoner. Enhetsstat er trykk utenfra. Passer utenlandske krafter.

2. Fundamentalbehov som guide for politikk.

3. Statsforbund. Afgh. viss likhet med Sveits.

4. Sikkerhetssystem: De fem vetomaktene er kristne +1 konfuciansk. 4 muslimske land i sikkerhetsråd? Nei. Men islamske konferansen kan komme på tale.

5. Dynamisk kvinnedebatt. Ikke innblanding fra utenlandske feminister.

Slåsskamp på møtet: tok av seg brillene, og alt falt til ro. Morale: Meklere må ha briller! En deltaker på konferansen sa: ”Dette kommer ikke til å funke. Amerikanerne kommer til å invadere oss i oktober.”

Å tro at man noengang kan vinne over det folket der er historieblindhet. Les den britiske beretningen om krigserfaringene. Ved å være i Afghanistan er det produksjon av usikkerhet for Norge. Bistand trenger ikke uniformer.

SV er for beskjeden i denne saken, og litt moralistisk. Det som savnes i en norsk debatt er det dyptpløyende og det overraskende. Forhandlinger med Taliban og krigsherrer er nødvendig. Afghaner på møtet: ”Det vi trenger er en samlingsregjering med talibanere. 100% talibanere er utålelig. 0% er også utålelig, de er de eneste som har moralsk fiber.” ”20%?” ”18%”. Opium.

Krigsherrer er potensielle statsministre for delstater. (Elendig ide. De er inkompetente voldsmenn.)

Hvilken rolle spiller soldatene?

Natos utenriksmøte: Hva er mulighetene for debatten? Kan G spille en rolle?
Vær ikke fornøyd med NEI TIL KRIG I AFGHANISTAN på plakaten. Ta en som sier JA TIL DEBATT MED TALIBAN etc. World Social Forum er en bra modell for mobilisering i denne saken. Liste over positive sosiale oppgaver. Gi et konstruktivt bidrag i landet. Gi oppkall på Satanbildet og se på dem som noe problematiske mennesker.

”Jeg er fornøyd med den rollen jeg spiller. Eneste 2 utenriksdept i verden som ikke på en eller annen måte er i kontakt med meg, er det amerikanske og det norske. De vil alle ha forslag. De er gutter som har gått seg tapt i en tunnel. De ser bisk ut på tv, men er greie å ha med å gjøre.”

Martin H.A.:
Religiøs lobby i USA.

Forventer du en sekularisering av det amerikanske samfunnet, og vil det i så fall være en god ting?

--- Ikke sekularisering, men avmystifisering av religion. Søken etter holdepunkter og ideer, men at de mer dogmatiske teser står svakt. NB: Hva med messianisme?

Det som avløser den er kanskje en mykversjon.
Eksempel: Mykzionisme. Buber. Hva er jøder utvalgt til? Ikke herske over andre, men leve sammen. Bygge stat der jøder, kristne, muslimer bor side om side.
Mykkristendom: Oaklands biskop i USA. Manifest mot USAs atomvåpenstrategi. Dette er et håp.

Clinton & Blairs markedsføringsmann: Ta over konservative posisjoner. Samme Ap gjør, og som SV gjør. (Sukk.) Det de ikke forutså var at det fantes et territorium til høyre for republikanerne. GOP beveget seg til høyre. (Det der startet lenge før, under Reagan.)

Jødiske lobby: G tror ikke den er så vesentlig. USA støtter Israel fordi de harde fløyene oppfatter seg som at de har mandat av gud, og det rettferdiggjør settler colonialism. Lobbyen handler nok snarere om felles interesser enn noe annet. Australia er samme typen regjering, samme type forhold til aboriginals og dermed affinitet til Israel.

Det samme, sekularisering i den tredje verden, er dette en god ting?

Kristoffer Danring?
Universalismen: påtvinge samfunnsloven på andre samfunn. Ser du på det sånn?

Tenker mer på gjestfrihet, åpenhet. Ikke så mye imperialisme som universalisme.

Menneskerettigheter: Både vestlige og internasjonale. Umistelige og ufullstendige. Vesten må spørre andre sivilisasjoner spørre hva som er viktig for dem. Asia har f.eks. foreslått: Hva med landsbyens rettigheter som et habitat? Hva med tradisjonelle yrkers ukrenkeligheter? Hva med familieklanens rett?

Adgang til toalett? Rett til å sove? Rett til å ha sex?

G minner om Huntington i syn på regioner og kulturer! Hva skiller dem?

Forskjellen: 1. Han stjal tittelen fra Bernard Lewis, en spesialist på islam. Den ytterste høyre fløy som har adgang til Cheneys øre, er forleggeren? en av dem som hvisker om islam. (Her skjønte jeg ikke helt hva han sa.)

Huntington snakker om regioner, ikke siviliasjoner. ”Sam og jeg, vi bodde i samme hus i tre år.” (For noen anekdoter fyren har.) Dårlig sivilisasjonsanalyse. Regioner er utilstrekkelige, og H har ikke peil på fundamentalistiske religioner.

Om Vietnam vant krigen, hadde ”Sam” vært gjenstand for anklager mot krigsforbrytelser. Sam og G er gode venner, men de er uenige i alt. Han hadde fått hjerteslag og gikk på krykker sist de såes.

Fikk ikke navnet:
USA forsvarer muslimer i Tyrkia og Jugoslavia. Er det ikke for enkelt å si at det er kristne krefter som styrer det hele?

Tyrkia inn i EU ikke pga muslimer, men pga allianse med Tyrkias militær. USA oppdager kun av og til at 95% av Tyrkia er muslimsk. Tyrkia inn i EU for å trygge Israel.

Jugoslavia: Stemmer at Serbia undertrykte muslimene og at serberne er ortodokse. Var det islam de støttet? Vestlig anti-serbisk tradisjon. Plan om utdriving av albanere var forfalsket.

I sin tid drepte de serbere på vei til det hellige land. 1095.

Gunnhild Hagberg Karlsen:

Er nasjonskonseptet passé i denne 7-regionstilstand?

Ja, vi er fordømt til globalisering og regionalisering. Våre transport- og kommunikasjonsmidler innebærer samtidighet med hele verden. Vi går for raskt for nasjonalstaten. Stater blir regioner blir sivilisasjoner. Nødvendig tillegg til Clash of civilizations er the alliance of civilisation.

- Du Hamas, kan du godta noe Israel?
- Ja.
- 1967-grenser?
- Noe sånn omtrent i den retningen, det blir forhandlingsspørsmål.

Norge & Sveriges forhold til det angloamerikanske, bunner dette i våre respektive kongehus, tilknytninger?

Hva er vinklingen på foredraget når det holdes i USA?

Alltid samme versjonen. Beste måten å være diplomatisk er å være udiplomatisk. Spade = spade. Mellomlegg: Mange forslag. Hitler hadde et gyldig punkt om Versaillestraktaten. Alle har en legitim klage.

Reaksjon: Stående ovasjon + dørsmell & talende ansiktsuttrykk. Øvd seg på døren.

Huk tak i kultur! Selv om Sam Huntington skriver kjedelige og dårlige bøker.

(Stående applaus. Lite dørsmell.)

Imorgen kommer jeg til å ha en post så vanvittig lang at den kommer til å ødelegge internettene. Heldigvis er det ikke mine ord. I mellomtiden kan du gå og plage Mikkel/Sara/Falk og The LidlessPrivate Eye om å poste noe.

Torturific

This is an immensely interesting story in the New Yorker about changing attitudes to torture in American popular culture and perception. It's centered around the tv show 24. Surprise, surprise: the creator's a friend of Rush "slightly to the right of Hammurabi" Limbaugh and Ann "bomb the Arabs and convert them to Christianity" Coulter. Also, 24 is being watched by the director of Homeland Security, Michael Chertoff, who thinks it "reflects real life", and credible links are made to Karl Rove and two members of the Vice-President's immediate family: his wife and daughter. There's a solid argument here that 24 is certainly influenced by and almost certainly influential of the US public policy on terror. Which is great, right? Tough guys doing tough things to get the Truth? Sure, except not. Obvious answer why: it's fiction.

Anybody who still thinks that torture would be okay in that one situation where there this guy, see? And he's a terrorist, and, and, he has this, like nuclear bomb, right? And we know that it's somewhere in New York City? And we only have twentyfour hours to get the bomb, and we know this guy knows where it is, and the clock is ticking, so we get our guys to like, torture him, right? I mean, not because they like it or anything, just because it has to be done, right? Under those circumstances, think torture is basically okay. You know, to protect your loved ones. And freedom and democracy. You should read this article. Or if you're just one of the absurd people who think that the Bush government torture policy (which by now can no longer be denied) is just fine and dandy, you should read this article.

Shorter version: torture is wrong, torture doesn't work, the ticking time bomb never happens. Also: torture is really bad for public relations and emboldens our enemies.

David Hume/Could outconsume/Jacques Derrida (1930 - 2004), noted French philosopher

I cannot forbear adding to these reasonings an observation, which may, perhaps, be found of some importance. In every system of morality, which I have hitherto met with, I have always remark’d, that the author proceeds for some time in the ordinary way of reasoning, and establishes the being of a God, or makes observations concerning human affairs; when of a sudden I am surpriz’d to find, that instead of the usual copulations of propositions, is, and is not, I meet with no proposition that is not connected with an ought, or an ought not. This change is imperceptible; but is, however, of the last consequence. For as this ought, or ought not, expresses some new relation or affirmation, ‘tis necessary that it shou’d be observ’d and explain’d; and at the same time that a reason should be given, for what seems altogether inconceivable, how this new relation can be a deduction from others, which are entirely different from it. But as authors do not commonly use this precaution, I shall presume to recommend it to the readers; and am persuaded, that this small attention wou’d subvert all the vulgar systems of morality, and let us see, that the distinction of vice and virtue is not founded merely on the relations of objects, nor is perceiv’d by reason.

David Hume -- Treatise of Human Nature

This, for my money, is probably the most important paragraph in all of philosophy. Shorter version: You can't deduce statements of value from statements of fact. Which, I just now found out, is known as the is-ought problem. And actually, if you understand that, and couple that with what deconstruction tells us, namely that all statements of fact are dependent upon (or even are) statements of value, you understand the idea of language as a closed system of deferred meaning. And then you're really ready to party. Right. Enough theory for today. I'm going to go write.

He he. Fant tilfeldigvis dette gamle gullkornet fra Michael Bérubé. Det er faktisk en av de morsomste kommentarer jeg har sett om hele huff-denne-forferdelige-poststrukturalismen-greien. Og siden Jon Elster slutter å lese først når han leser positive referanser til Derrida, så kan han faktisk lese hele denne teksten, fordi den kommer jo kun med negative henvisninger, liksom.

Prosopopeias nettsider er fulle av innhold fra det nye nummeret om narrasjon. Blant annet et intervju med Erling Aadland som jeg gleder meg til å lese. Nummeret er ellers i salg nå, i velassorterte bokhandlere landet over, og har en særdeles flott forside.

Terrorisme er ikke farlig

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, uttaler seg til Klassekampen i anledning at FN har slått fast at det faktisk er oss som er skyld i klimaendringene.* Det er bra. Fint at de endelig kunne bli enige om det folk har visst i over tredve år. Men Haltbrekken sier altså at "CO2 er verdens farligste terrorist", og dette er kun den siste i en lang rekke slike uttalelser (Haltbrekken er langt, langt, langt fra den eneste) fra en lang rekke med folk. De er symptomatiske på et større problem. Vi er nødt til å stanse denne latterlige tenkemåten før den går for langt.

Gjenta etter meg: Terrorisme er ikke farlig.

Etter 11. september har vi satt opp terrorismen som trusselens arketype. Terroristen har blitt det motsatte av samfunnet; av ordenen og tryggheten. Han kan utøve sin vold når som helst og hvor som helst. Kanskje enda viktigere: mot hvem som helst. Han har tatt over den rollen i den kollektive bevisstheten som tidligere har vært okkupert av verdensideologier og fremmede nasjonalstater. Fordi det har en så sentral plass i oss, i hvem vi er og hva vi snakker om, er det overraskende at vi ikke velger å spørre oss selv hva terrorisme er.

I ukene etter 11. september, mens avisene, tv, FN, USA, alt omstilte seg, husker jeg at jeg ble ved med å stille spørsmålet: "Men hva er definisjonen av terrorisme? Hva er vi i krig mot? Har FN en definisjon? Har USA?" Det var ingen som svarte, og det blir stadig mer tydelig for hver dag som går at sikkerhetspolitikk verden over idag nettopp avhenger av en sterk motvilje mot å besvare dette spørsmålet. Det er en bevisst indeterminans her. I andre land til andre tider har terroristens figur hatt navn som "folkefiende", "fiende av staten", "sikkerhetstrussel", etc.etc. Alltid et element av skjønn og fordømmelse. Terroristen er illegitim vold. Altså vold "vi" ikke liker.

Men hva er terrorisme egentlig? Hvor mange mennesker dreper terrorisme? Svaret, helt ærlig, er ikke særlig mange. Terrorisme er tragisk når det skjer, men det tar ikke livet av mennesker på noen merkbar skala. Det finnes to land i verden som har alvorlige terrorismeproblemer: Irak, der skuddsår er den vanligste dødsårsak, og Israel (men alvorlig talt: Irak er i borgerkrig). I tillegg til disse finnes det en rekke land som virkelig har grunn til å bekymre seg for terrorisme, der terrorisme skjer ofte: India, Thailand, Pakistan, Russland, etc., og en rekke land der det dessverre er sannsynlig at det vil komme terroristangrep, men det hender sjeldent. England og Spania kan kanskje være eksempler på slike land.

Men vi må erkjenne dette faktum: Terrorisme, som politisk problem - altså ikke som personlig tragedie og som juridisk ordensproblem, der vi absolutt kan anerkjenne dens rystende kraft - er i det store og det hele ikke en av de farer verden står overfor idag. Vi snakker om terrorisme hele tiden, forbereder oss på det, vokter oss mot det, dekker det i media, debatterer det i valgkamper. Samtidig så er det kvantitativt kolossalt større problemer i verden som går ubemerket hen. Jeg gjentar disse to fakta nesten daglig for tiden: ca. 30.000 barn dør hver eneste dag av årsaker som lett kan forhindres. ca. 50.000 mennesker dør hver dag av årsaker som lett kan forhindres.

I 2001, det året 3000 mennesker døde av terrorisme i USA - over hundre ganger mer enn i noe år tidligere - døde det 42,443 mennesker i bilulykker. Altså ville USA nok ha kunnet redde betraktelig fler liv ved å bruke terrorfondene sine på forskning på trafikktrygghet, produksjon av tryggere biler og utbedring av veier. Eller for den saks skyld av miljøforbedringer i storbyer, matvarereform, helsereform, e.l.

Haltbrekken har altså rett i den sammenligningen han lager: CO2 - eller rettere sagt: klimaendringer - er langt farligere enn alle verdens terrorister til sammen. I den rapporten som han kommenterer står det blant annet at vi kan vente en sterkt økende mengde dødsfall fra klimakatastrofer. I Frankrike døde det 15.000 mennesker under en hetebølge i 2003. Forestill deg den samme hetebølgen i et land med en stor befolkning av fattige. Jeg siterer: "Increased incidence of death and serious illness in older age groups and urban poor. (Very likely)."

Om vi ser en buss på vei mot oss i full fart, hopper vi ut av veien. Umiddelbare trusler er lett å håndtere, og vi er psykologisk innstilt på å håndtere dem. Sakte, snikende trusler reagerer vi dårlig på. Vi er som krabben som sitter i gryten og ikke skjønner at den holder på å bli kokt langsomt (mens den samtidig er dødsens redd for å bli spist av andre dyr).

Terrorisme er teater. Grusomt teater, handlinger som kun kan fordømmes på det aller sterkeste uansett hvem som utfører dem. Angrep på sivilbefolkninger forblir en forbrytelse mot menneskeheten. Men vi må forstå at terrorisme politisk sett - løsrevet fra individuelle motivasjoner og forklart funksjonelt - først og fremst er en retorisk handling som skal ha en effekt på en mottaker. Mottakeren er ikke den som blir sprengt i luften, men samfunnet selv. Schneier sier fornuftige ting i denne posten.

The point of terrorism is to cause terror, sometimes to further a political goal and sometimes out of sheer hatred. The people terrorists kill are not the targets; they are collateral damage. And blowing up planes, trains, markets or buses is not the goal; those are just tactics. The real targets of terrorism are the rest of us: the billions of us who are not killed but are terrorized because of the killing. The real point of terrorism is not the act itself, but our reaction to the act.

Men hva gjør vi med terrorisme? Hva er løsningen på terrorproblemet (som tross alt finnes, selv om det altså ikke er spesielt farlig). Det viktigste å huske er at vi ikke vinner "krigen" mot terror ved å utkjempe den på den måten den blir utkjempet på, med et fokus på massive militære løsninger mot et desentralisert fenomen. Jeg tror at større fokus på etteretningsarbeid og holdningsarbeid (eller "internasjonale relasjoner", som det også kalles) nok er det viktigste. Er det ikke etter hvert åpenbart at vi vinner krigen mot terror ved å ikke la oss terrorisere? Ved å innse at det ikke finnes noen krig mot terror?

* SURPRISE!

"If you can't say it clearly, you don't understand it yourself."

-- John Searle,
whom I don't necessarily agree with. Here photographed by Steve Pyke in two sets of fantastic portraits of famous philosophers.

Here's another good quote, by Philippa Foot:

"You ask a philosopher a question and after he or she has talked for a bit, you don't understand your question any more."