Wikileaks / Afghan logs

I'm doing some thinking on Wikileaks. I'll update this page with links throughout the next few days as they come up.

Best take on the Wikileak of the Afghan logs I've seen so far, by the New Yorker's Amy Davidson:

While [The New York Times] did find “misleading statements” on matters such as the Taliban’s use of heat-seeking missiles, and much that had been “hidden from the public eye,” the Times decided that

Over all, the documents do not contradict official accounts of the war.

One should pause there. What does it mean to tell the truth about a war? Is it a lie, technically speaking, for the Administration to say that it has faith in Hamid Karzai’s government and regards him as a legitimate leader—or is it just absurd? Is it a lie to say that we have a plan for Afghanistan that makes any sense at all? If you put it that way, each of the WikiLeaks documents—from an account of an armed showdown between the Afghan police and the Afghan Army, to a few lines about a local interdiction official taking seventy-five-dollar bribes, to a sad exchange about an aid scam involving orphans—is a pixel in a picture that does, indeed, contradict official accounts of the war, and rather drastically so.

*

Great analysis from Jay Rosen, also taking into account the state of journalism. Many good points.

Ask yourself: Why didn’t Wikileaks just publish the Afghanistan war logs and let journalists ‘round the world have at them? Why hand them over to The New York Times, the Guardian and Der Spiegel first? Because as Julien Assange, founder of Wikileaks, explained last October, if a big story is available to everyone equally, journalists will pass on it.

“It’s counterintuitive,” he said then. “You’d think the bigger and more important the document is, the more likely it will be reported on but that’s absolutely not true. It’s about supply and demand. Zero supply equals high demand, it has value. As soon as we release the material, the supply goes to infinity, so the perceived value goes to zero.”

*

The most extensive piece of journalism on Wikileaks so far is the New Yorker's profile of Julian Assange, the editor.

*

Interesting analysis of the incident reports using some very detailed operational knowledge, by Marc Armbinder, political editor of The Atlantic:

From the perspective of the government, it's helpful that information about the links between Hamid Gul and the ISI have come out; it is another lever that can be used to ratchet up the pressure against dissenting elements in Pakistan's government. Virtually all of the information contained in the database predates the President's announcement of his new Afghanistan strategy, as well as sustained, significant, and potentially (though not obviously) effective diplomacy with coalitions spanning the border.

On a tactical level, did Wikileaks reveal anything that compromises the mission? There are lots of details and names that, out of context, provide no help for an enemy, but Wikileaks published data about numerous base names, call signs, and even soldier identities.

*

Noah Schactman of Wired experienced a dramatic combat situation in Afghanistan where he was pinned down for days with a company of soldiers named Echo Company. The battle logs describe a much tamer reality. This may be true of many situations as well: that there is a discrepancy either because of soldiers exaggerating the number of enemies or pretending the situation wasn't as big as it was.

What you won’t learn is that a marine sniper team sparked the shoot-out with a surprise assault on the insurgents; that every member of that team was nearly killed in the battle; that the incident would kick off a three-day siege in which the Taliban nearly had the Echo company squad surrounded; that this spot eventually became an Echo company base; or that, while this extended gun fight was going on, British and Afghan troops were nearby, waging a more gentle form of counterinsurgency as they sat cross-legged under shady patches of farmland and talked with village elders.

I happen to know this because I was there with Echo company, reporting for WIRED magazine. And the wide difference between what actually happened at the Moba Khan compound and what the report says happened there should give caution to those who think they can discover the capital-T truth about the Afghanistan conflict solely through the WikiLeaks war logs.

Utstøtt og utnyttet

Hvis du noengang var i tvil om at Skandinaveres problematiske forhold til innvandring også konstrueres økonomisk, av vår økonomis behov for billig og uforpliktende arbeidskraft, look to Denmark!

Nydanskere skal kunne arbejde til halvdelen af mindstelønnen, som i dag er 100 kr.

Sådan lyder det nye forslag fra Venstre med integrationsordfører Karsten Lauritzen i spidsen.

Han begrunder forslaget med følgende til Politiken:

»Jeg kender mange nydanskere, der tilbyder virksomheder at arbejde gratis bare for at komme ind på arbejdsmarkedet. Og så risikerer de at blive udnyttet. Forslaget her skal ses som en hjælp til, at flere indvandrere kommer i job«.

Forslaget mødet opbakning hos de konservative.

»Det handler om at give folk, der har det svært, en chance. Nyankomne skal simpelthen have muligheden for at få noget på cv'et«, siger Naser Khader, integrationsordfører fra Konservative.

Rasismen og diskrimineringen manifesterer seg på de underligste måter, og har mange opphav. Dels så handler den om en reaksjon på moderniteten. Det plutselige kulturelle sjokket det innebærer å leve i en brått industrialisert, så post-industrialisert og globalisert økonomi skaper et behov for stabilitet og balanse. Etter en enorm omveltning av levemåter, institusjoner og verdier, blir ens selvforståelse ikke lenger mulig å basere på at de tyve generasjonene som kom før deg selv har levd ganske tilsvarende liv til dine egne. Samtidig kollapser de gamle felleskapene og sosiale møteplassene i kjølvannet av den postmoderne økonomien. De mest synlige tegnene på denne forandringen i kulturen, innvandrerne, som markeres med sin annerledes kultur, adferd og utseende, støtes ut. Man definerer seg selv negativt heller enn positivt. Ikke "vi er X", men "vi er ikke-Y".

Men denne forståelige reaksjonen på modernitet og en søken tilbake til et tapt felleskap forsterkes og får momentum av økonomiske og politiske interesser og krefter. Arbeidsmarkedets behov for å ha befolkning med færre arbeidsrettigheter, kortere opphold (hvilket innebærer at de ikke får bygget opp motstandsregimer mot økonomisk utbytting) og færre muligheter, så de lett kan både suges inn i økonomien og spyttes ut igjen når de må, begynner å kanalisere og kontrollere den instinktive rasismen. Dette siste danske utspillet er det mest synlige eksemplet på dette fenomenet, som man må bekjempe og kalle ved sitt rette navn.

Som min samboer tørt bemerket: "Ja, Danmark har jo en lang historie som slavemakt."

This disposition to admire, and almost to worship, the rich and the powerful, and to despise, or, at least, to neglect persons of poor and mean condition, though necessary both to establish and to maintain the distinction of ranks and the order of society, is, at the same time, the great and most universal cause of the corruption of our moral sentiments. That wealth and greatness are often regarded with the respect and admiration which are due only to wisdom and virtue; and that the contempt, of which vice and folly are the only proper objects, is often most unjustly bestowed upon poverty and weakness, has been the complaint of moralists in all ages.

–Karl Marx Adam Smith, The Theory of Moral Sentiments pt i, ch iii (1759).

al-Qaida-terrorister TERROR-GREPET i SOMMER-NORGE

Hey, jeg kan en vits: Hva er forskjellen på Arbeiderpartiet og Framskrittspartiet?

Oi! Jeg drar ut på øyene i noen dager og er kun bekymret for om jeg ble solbrent og den fremmede og truende brannmanetpesten som infiserer våre ubesudlete norske kyster, og plutselig er det al-Qaida i Oslo og terrorister og spioner og bomber og jeg vet ikke hva! Ble livet til a Jerry Bruckheimer production mens jeg var vekk?

Men jeg vet at det norske folket er et folkeferd med sinnsro, og jeg er sikker på at dette ikke kommer til å påvirke vår besinnelse eller den nasjonale stemningen.

Jens Stoltenberg avbrøt ferien for å berolige oss. Det er grunn til å bli bekymret.

Det var et forsøk på å hindre frykten og følelsen av maktesløshet i å slå rot i oss nordmenn. Men å skape et inntrykk av handlekraft fjerner ikke vissheten om at fienden er iblant oss.

Han er norsk statsborger. Han kan være din eller min nabo.

(Elisabeth Skarsbø MoenVG, 9. juli, s. 2., på nett her)

Frykter terroranslag mot T-banen

* Lite gjort med sikkerhetsrutinene etter 11. september 2001

* 20 000 tar undergrunnen i Oslo hver dag

– PST følger uigurer i Norge tett

(Aftenposten, 10. juli, s. 4)

– Det vil bli en skuffelse om denne saken ikke ender med en fellende dom, sier Magnus Ranstorp, sjef for terrorforskningen ved den svenske forsvarshøyskolen.

Han viser til at flere personer de senere årene er dømt for planlegging eller finansiering av terrorvirksomhet i Danmark. Også i Sverige er det felt en dom.

(...)

– Det er viktig å få fellende dommer for å demonstrere at man slår ned på slik aktivitet, at det får konsekvenser, sier Ranstorp.

(VG, ibid)

Ok, kanskje den nasjonale stemningen i media såvidt kommer til å klare å bryte igjennom til late og solbrune feriefolk i badeland, hyttefelt og fjellheimer. Men vi vet i det minste at våre politiske og demokratiske verdier står bunnsolide og fjellstø, forankret i den liberale norske grunnloven og menneskerettig ...

Justisdepartementet har i dag sendt på høring forslag om utvidede hjemler for bruk av frihetsberøvelse og andre tvangsmidler i utlendingssaker når personer oppgir falsk identitet, unndrar seg utsendelse etter et avslag eller når asylsøkere og utlendinger med ulovlig opphold begår kriminalitet.

Det er også foreslått en særskilt hjemmel for frihetsberøvelse av personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og som er i en utsendelsesprosess.

(...)

Vi ser også eksempler på at noen få utnytter asylinstituttet til å komme til Norge for å begå kriminalitet. De tiltakene som nå foreslås, er viktige for å bevare publikums tillit til asylinstituttet, sier justisminister Knut Storberget.

(Regjeringen.no)

Topp stemning! Jeg er sikker på at Storberget overhodet ikke undergraver den tilliten ved å komme med disse uttalelsene.

Var det virkelig bare dette som skulle til for å fullstendig få oss til å gå fra konseptene? Var det én enkelt trussel, som det eksisterende systemet stanset, som skulle få oss til å gå fra våre grunnleggende verdier? Var det ikke mer som skilte Arbeiderpartiet og Framskrittspartiet enn en gruppe forbrytere som klarte å ta seg inn i Norge? Framskrittspartiet har jo foreslått denne loven i årevis nå:

– Jeg tror ingen nordmenn kan forstå at en slik mann fritt får gå rundt på gata i Oslo. Det strider med vår rettsoppfatning. Det viktigste for oss er å få framforhandlet en utleveringsavtale, men inntil det skjer, vil vi sette ham i forvaring. Gi oss en sjanse til å styre, så skal vi nok få det til, sier Jensen.

Det er smertefullt å se at regjeringen ikke klarer å lede når den utsettes for bare de minste krisesituasjoner. Og med "regjeringen" mener jeg "Arbeiderpartiet". Sosialdemokratiets fraflytting av sine verdier er trist å se på, for oss som er glad i venstresidekoalisjoner.

I Danmark skjedde omtrent det samme. Der ga sosialdemokratene etter for populistisk press. Det mer eller mindre direkte resultatet var en total kollaps på venstresiden og høyrepopulistisk dominans i et tiår. Good times, good times.

Kjære Jan E. Hansen,

4. juli spør du i Aftenposten, så man setter kaffen i halsen og klyper seg i armen:

”Det finnes ingen Ibsen i India, ingen Shakespeare i Kina, ingen Strindberg i Saudi-Arabia. Hvorfor finnes denne dramatiske litteraturen og lignende kunst og musikk bare i Europa og det europeisk inspirerte USA?”

Dersom vi ser bort fra at du med ”dramatisk litteratur” kan mene ”dramatikk” (det framgår av konteksten at du mener stor litteratur, så vidt jeg kan se), så er svaret:

Li Bai, Tu Fu, Konfucius, Lao Tse, Rabindranath Tagore, Amir Khusro, Allama Iqbal, Kālidāsa, Vyasa, Al-Mutanabbi, Ibn al-Nafis, 1001 natt, Abu Nuwas, etc., etc., etc. End of discussion.

Bare fordi du ikke har hørt om det, betyr det ikke at det ikke er viktig.

Petra Helgesen har bestukket meg til å linke til bloggen hennes. Og i tilfelle jeg ikke har gjort dette klart tidligere så tar jeg alltid imot bestikkelser. Har du lyst til å bestikke meg? Ring +47 986 20 468 mellom 9.30 og 16.30 for en uforpliktende samtale med en av våre dyktige korrupsjonskonsulenter.

Så her er Petra og Andreas Grimsæths boligblogg: Leve Landås! Den er en del av at Petra og Andreas' er finalister i Boligdrømmen. Kan ikke du være staut og gå og stemme på dem? Ikke alene er de de beste bloggerne jeg har sett på Boligdrømmen, de er også good people som alle ville ha lyst på som naboer, og de trenger et skikkelig sted å bo, og å vinne Boligdrømmen.